I henhold til samme artikkel opprettet Oslo Universitetssykehus egen tolkesentral, og i dag er godt kvalifiserte frilanstolker tilknyttet sykehuset. Dette gjorde sykehuset på bakgrunn av at ni av ti tolker i 2011 var ukvalifiserte. Videre vet vi også at på fastlegekontorene brukes det tolker når det trengs, og på forhåndsbestilte timer og kontroller blir som regel tolker bestilt for å ivareta pasients sikkerhet og trygghet.
Men etter en del samtaler med forskjellige leger fra forskjellige legekontorer påpekte de noe som bekymret meg på vegne av disse pasientene, især de kvinnelige pasientene. Dette handlet om akutt timer. I slike situasjoner så var det ikke alltid slik at de rakk å få inn en tolk i tide. Det ble også påpekt av noen av legene at de opplevde at pasientene tok med egne tolker som besto av familiemedlemmer.
Ved første øyekast høres dette uskyldig og greit ut, helt til jeg kom i prat med en av pasientene på et legekontor. Jeg hadde selv time der og satt og ventet på venterommet. Hun kom inn døren med en liten jente som diltet etter. Hun satt seg ned ved min side, og på forståelig men dårlig norsk spurte hun om jeg var her alene? Selvsagt svarte jeg, med det første tenkte jeg at det var et rart spørsmål, dette skjønte sikkert denne dama på ansiktsuttrykket mitt og hun begynte å forklare hvorfor hun spurte. Denne gangen var hun der på grunn av datteren. Hun hadde fått øyebetennelse, men hvis legetimen hadde omhandlet henne måtte hun med ordre hjemmefra ha med «tolk». Denne tolken måtte gjerne bestå av mannen hennes, svigerinna eller svigermor.
Overvåkingsagent og svigermor.
Hun fortsatte videre at hun hadde fire barn og ønsket å begynne på prevensjon, men dette ønsket var hun alene om da deres fire barn var jenter og mannen ønsket seg en gutt. Hun hadde enda ikke kunnet ta opp dette med sin fastlege, for hver gang hun hadde time hos legen hadde det blitt en rutine at ett av medlemmene fra hans familie fulgte henne som «tolk». I dag hadde det ikke blitt bestilt tolk da hun hadde fått en hastetime på grunn av datteren.
Jeg prøvde meg litt frem og sa, du snakker jo forståelig norsk så kan du ikke spør legen i dag om muligheter for prevensjon, med et smil så svarte hun at det var det som var planen. Mitt navn ble ropt opp og samtalen ble avsluttet. Når jeg kom ut fra legen var hun enten dratt eller gått inn til legen. Men tankene mine fortsatte, og spørsmål om rutiner hos leger og hvor stort problem dette egentlig er, dukket opp?
Prevensjon er jo en liten sak når man ser på det store bilde. Tenk hvis denne kvinnen blir utsatt for vold og andre krenkende hendelser. Hvordan skal hun få nådd ut til sin lege hvis hun alltid har med mannen, svigermor eller svigerinnen?
Hvert år blir ca. 20 000 kvinner i Norge utsatt for vold og andre alvorlige krenkelser fra samboer eller ektefelle. Mørketallene for vold i nære relasjoner er trolig store. Hvordan skal vi klare å avdekke slike hendelser når kvinnen ikke har mulighet til å foreta en fortrolig samtale med sin fastlege uten at hun blir kontrollert og overvåket? Her må det en endring til i vedtektene slik at «egne tolker» ikke kan brukes og rutinene hos legene må skjerpes, dersom dette er et eksisterende problem. Vi kan ikke overlate oppdagelsen av slike hendelser til tilfeldigheter.
Artikkelen ble først publisert hos Nettavisen 29. november 2016, og er gjengitt i sin helhet med forfatterens vennlige tillatelse.