Blidensol sykehjem krever at de ansatte skal være politisk og religiøst nøytrale, og igjen går enkelte av hengslene. Likestillings- og diskrimineringsombudet leder som vanlig an kampen for religionens utvidede plass i samfunnet, slik hun gjorde i kampen mot politiets nøytralitet og kampen mot domstolenes nøytralitet. Denne gangen er det pasientene rettigheter som skal vike. Det er som om enkelte ikke kan forestille seg områder der politisk og religiøs nøytralitet er avgjørende.
Det er grunn til å påpeke at både sykepleiere og leger har yrkesetiske retningslinjer å forholde seg til. Av de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere § 1 og etiske regler for leger § 2 fremgår at disse skal ivareta pasientens interesser, verdighet og integritet. Helsearbeidere kommer nært innpå mennesker i sin mest sårbare situasjon og det er grunnleggende for arbeidet at det er pasientens interesser som kommer først. Når enkelte da setter sine egne interesser fremfor pasientene sine rettigheter så gir det grunn til å stille spørsmål om de i det hele tatt er skikket til yrket.
Prinsippet om religiøs og politisk nøytralitet på områder der borgerne er i en særlig sårbar posisjon fremgår blant annet av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstols (EMD) avgjørelse Lautsi v. Italia der domstolen uttaler følgende:
«The Court takes the view that these considerations entail an obligation on the State’s part to refrain from imposing beliefs, even indirectly, in places where persons are dependent on it or in places where they are particularly vulnerable.»
En pasient er nødvendigvis for syk til å reise seg og gå. Pasienter er også i en avhengighetssituasjon hvor man vanskelig kan uttrykke sitt ubehag og sine motforestillinger og blir således påtvunget andres religionsutøvelse. Avhengighetsforholdet medfører at pasienter er i en situasjon der de ikke kan eller vil si i fra. Det er nettopp derfor at uniformen skal være nøytral, slik at pasientene ikke settes i en slik posisjon. Pasienten er den svake part som skal beskyttes.
Prangende politiske eller religiøse symboler kan være både støtende og krenkende for pasienter. Det kan f.eks. være relevant for ateister, homofile, konvertitter, religiøse flyktninger og personer som rømmer fra religiøs tvang. Tilsvarende ved pleie av eldre og personer med alvorlige og dødelige sykdommer. Spørsmål om hva som skjer etter døden, synd, tilgivelse og moral er svært personlige spørsmål. Like sensitivt er spørsmålet om Gud, hvilken Gud, eller ingen Gud i det hele tatt. Leger eller sykepleiere som tydelig fronter frelse og fordømmelse for pasienter i etterlivet, kan klart være både krenkende og støtende for pasienter av annet livssyn.
Det er tvert i mot grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Statens helsetilsyn ikke har grepet inn ovenfor f.eks. Oslo universitetssykehus som har innført en egne religiøse uniformer. Sykehuset setter systematisk enkelte pleieres krav om religionsutøvelse på arbeidsplassen over pasientenes interesser, verdighet og integritet, og bryter med det pasientenes grunnleggende rettigheter.
At krav om nøytralitet «i praksis medfører yrkesforbud? eller at det er snakk om «indirekte diskriminering» har ingen rot i virkeligheten. Kravet er like lite et yrkesforbud for de som krever å gjøre arbeidsplassen til arena for religionsutøvelse, som et krav om klær er et yrkesforbud for naturister og nudister. Det foreligger flere avgjørelser fra EMD når det gjelder begrensinger i religionsfriheten på arbeidsplasser. EMD har fastslått at religionsfriheten er ivaretatt ved at arbeidstakere står fritt til å velge om de vil følge uniformsreglement og de etiske regler som følger med jobben, eller så står de fritt til å velge å gjøre noe annet.
Det er all grunn til å støtte til Blidensol sykehjem som har integritet og mot til å stå opp for pasientenes rettigheter.
Artikkelen ble først publisert i Nettavisen 14. november 2016, og er gjengitt i sin helhet med forfatterens vennlige tillatelse.