Mange borgere i Larvik er bekymret. De vet at PST mener at Vestfold fylke er særlig belastet med ekstreme krefter innen islam, sentrert ikke minst i Larvik. Flere ble nærmest skrekkslagne da det kom frem at det lokale muslimske trossamfunnet, Islamsk kulturforening, på rundt 600 medlemmer (2014-tall), hadde huset en terrorist: Hassan Abdi Dhuhulow som var en hovedterrorist under den vanvittige massakren på Westgate kjøpesenter i Nairobi i 2013. De ble ikke mindre bekymret da det kom frem at krefter fra Midtøsten var på befaring før tomta på 22 mål ble kjøpt opp i byens sentrum til en pris av 17 millioner kroner. Bak oppkjøpet stod Amanastiftelsen, som vi tidligere har vist at fremstår som en Brorskapstilhenger, eventuelt en gren av Brorskapet i Norge.
Moskeen som planlegges i Larvik skal inneholde barnehage, skole, bønnerom, leiligheter og rundt 400 parkeringsplasser, slik at folk fra hele Vestfold kan søke seg hit.
Hvis min antakelse er rett, at det er Brorskapskrefter som står bak, vil Larvik stå overfor et betydelig potensial for både ytterligere segregering av muslimer i byen, økende tildekning av kvinner, økende andel konverteringer blant særlig unge, altså økende islamisering. Og husk hva vi skrev i går: I USA ligger det an til at Brorskapet blir forbudt grunnet kobling til terror.
Det jeg tror mange ikke har fått med seg er bakgrunnen for Brorskapets vekst historisk, som sier svært mye om hvilke krefter vi sannsynligvis står overfor. Dertil i Larvik, hjembyen til familien Sachnowitz, der kun Herman overlevde Holocaust, av en familie på ni medlemmer, som kommunen har lagt ned snublesteiner for at vi ikke skal glemme:
De brune skjortene på 30-tallet
Den øverste religiøse lederen i Jerusalem, stormuftien Amin Hajj al-Husseini, hadde allerede tidlig på 1920-tallet uttrykt sitt ønske om total utryddelse av alle jøder. Da Hitler ble valgt inn i det tyske Rikskanselleriet i 1933, sendte al-Husseini derfor dette telegrammet til Hitler: «Jeg ser frem til å utbre Deres ideologi i Midtøsten!» Under 2.verdenskrig oppholdt al-Husseini seg i Tyskland, nærmere bestemt Berlin, i årene 1941-45. Han ble en god venn av Adolf Hitler. Fra Berlin propaganderte al-Husseini intenst for nazismen overfor araberne i Midtøsten, både via radio og skriftlige medier. Åpent parallellførte han Hitler med Muhammed, og Koranen med Mein Kampf – en parallellføring med udiskutabelt positivt fortegn fra al-Husseinis side.
For Nazi-Tyskland ble samarbeidet med stormuftien, tilhørende en «underlegen rase», legitimert nettopp gjennom et felles jødehat. Som stormuftien skrev i sine memoarer etter krigen: «Vårt grunnleggende krav for å samarbeide med Tyskland var frie hender til å utrydde den siste jøden fra Palestina og den arabiske verden». Føreren repliserte slik på dette kravet: «Jødene er dine».
Derfor dro al-Husseini med Hitlers velsignelse til Bosnia og overtalte religiøse ledere og deres tilhengere i moskeer til å la seg verve til muslimske SS-divisjoner. I tillegg fylte Brorskapets stifter og leder Hassan al-Banna på med soldater fra Midtøsten som også inngikk i egne muslimske SS-bataljoner. Tyskerne sørget også for å utdanne imamer ved to skoler i Tyskland som tjenestegjorde for muslimer i felten.
Brorskapet var en ytterst marginal gruppe i Midtøsten inntil 1936 med kun 800 medlemmer. To år senere talte medlemsmassen 200 000 personer.
«Ned med jødene»
Hvordan kunne dette skje? I denne perioden kjørte Brorskapet en voldsom kampanje mot jødene, en kampanje som var økonomisk sponset av nazistene i Tyskland. I gatene runget slagord som «Ned med jødene» og «Jøder, kom dere ut av Egypt og Palestina». I disse årene ga Brorskapet også ut en avis fra eget trykkeri sponset av Hitler-Tyskland, Al-Nadhir (Advarsel). Avisen kjørte en fast spalte under vignetten «Faren ved Egypts jøder».
Det var denne storstilte kampanjen mot jødene, initiert av stormuftien selv, som var oppstarten til den islamske fascismen i nyere tid, enten den kles i salafistisk eller voldelig salafistisk/jihadistisk drakt i vart land. Årene «1936-1939 formet islamismen som en ny og uavhengig antisemittisk og antimoderne massebevegelse».
Moderne bruk av massemedier i propagandaøyemed var altså den gang som i dag disse ekstremistenes sentrale verktøy. Nazistenes jødekonspirasjoner migrerte fra Tyskland til Midtøsten og blomstret opp gjennom Brorskapets politiske virke.
Våkner Larvik?
Den fremste representanten i dagens Europa for Brorskapet, Tariq Ramadan, formulerte seg slik i 2002: «Islam er en faktor som det er behov for å ta med i betraktning, og som må regnes med i fremtiden. Hvis denne realiteten blir fornektet, vil det uunngåelig føre til radikal motstand og sammenstøt.» Ramadan varsler her vold hvis vi prøver å skyve islamismen – for det er den ideologien han representerer – i bakgrunnen.
Eller som han jeg mener er Brorskapets fremste representant i Norge, Basim Ghozlan, har formulert seg om norske krigere mot Assad i Syria:
De må for eksempel ikke kritiseres for at de vil sloss mot Assads styrker i Syria. Det er jo en bra sak.
Nå er det slik at lokalpolitikerne i Larvik – alle som en – fikk et eksemplar av Islam. Den 11. landeplage i gave, der man kan lese om alt ovenstående her, og langt mer. Jeg kjenner dog til at en del av politikerne aktivt unngikk å ta boken i sine hender. Kanskje de skulle gjøre om på den beslutningen og slik sette seg bedre inn i byggesaken som kommer opp på vårparten i hjembyen til Thor Heyerdahl og Herman Sachnowitz?