I høytidstaler hylles fortsatt «den humane innvandringspolitikken», men sannheten er at den humane svenske innvandringspolitikken er død, sier den tidligere statssekretæren Mikael Sandström. Han jobbet åtte år hos tidligere statsminister Reinfeld (Moderaterna).
Sandströms ærlige og betimelige oppgjør med den svenske innvandringspolitikken er oppsiktsvekkende. Han har selv spilt en betydelig rolle for utviklingen i Sverige, ikke bare som statsministerens statssekretær, men også som koordinerende leder for Moderaterna og som deltaker i innvandringspolitiske forhandlinger i det fellespolitiske programsamarbeidet som Reinfeldt-regjeringen inngikk med de øvrige borgerlige partiene (alliansen).
Sandström sier det er begått store feil i innvandringspolitikken, ikke minst av hans egen regjering, men der ansvaret for at situasjonen er blitt så alvorlig kun er landets eget. Da Sverige i fjor høst mottok 10.000 asylsøkere – per uke (!) – var det åpenbart at dette ikke kunne gå. Det finnes ingen vei tilbake.
Mange har satt sin lit til utlendingsloven, men det er et skjørt håp:
Stora delar av Sverige – beslutsfattare, journalister och samhällsdebattörer – är fortfarande i sorgeprocessens förnekelsefas och hoppas att den tillfälliga utlänningslagen, som gäller till år 2019, kommer att lösa alla problem. Sanningen är att den akuta migrationskrisen inte är över, att vi inte kan återgå till den tidigare ordningen och att de problem vi står inför kommer att ta decennier att hantera.
Antallet migranter i Sverige er mye høyere enn landet kan håndtere, påpeker Sandström, og det har det vært over tid, men likevel så har Sverige sendt ut signaler som har fått flere til å komme. Ikke minst viser han til det svært lite humane systemet med enslige asylsøkerbarn. Han mener også at folk lures til Sverige i villfarelsen om at det er enkelt å få opphold og skaffe seg utdanning eller jobb.
Sandström påpeker også at den akutte krisen slett ikke er over. De tiltak som er satt inn for å dempe ankomstene er slett ikke tilstrekkelig, og i tillegg kommer nå alle familieinnvandringene (som vi skrev om i norsk kontekst i går).
Mye av skylden legger han på dem som har presset på for en mest mulig liberal innvandringspolitikk – og feigheten med ikke å ta et oppgjør med disse:
Ett stort ansvar för migrationspolitikens haveri vilar hos dem som hårt drivit krav på generösare migrationspolitik utan att ta hänsyn till att detta leder till ökad tillströmning av migranter. Och självklart på alla oss som inte vågade eller orkade ta strid mot de förment humanitära argumenten.
Sandström frykter åpenbart for at Sverige kan bryte sammen, og det med god grunn.