Innvandrere i Danmark 2016

Danmarks statistiks (DS) årlige rapport «Indvandrere i Danmark» er en grundig gjennomgang av innvandrere og etterkommeres deltagelse på forskjellige samfunnsområder, og gir et bredt bilde av hvordan disse gruppene klarer seg i det danske samfunnet. Fordi innvandrerbefolkningen og etterkommere har en annen alderssammensetning enn resten av befolkningen, er samtlige tall korrigert for alderssammensetning og sosioøkonomiske faktorer. Dette gjelder særlig kriminalitetsindekset, da det normalt er større kriminalitet i populasjoner med mange unge. Tallene er derfor sammenlignbare.

Til tross for at tallene er brutt ned på landbakgrunn, opererer rapporten med sekkekategoriene «vestlige» og «ikke-vestlige» innvandrere. Det er imidlertid så store forskjeller mellom særlig de ikke-vestlige gruppene at journalist, forfatter og politisk kommentator Erik Holstein på den glimrende nettsiden Altinget.dk mener at disse kategoriene er fullstendig meningsløse.

Rapporten Innvandrere i Danmark 2014 viste enorme forskjeller på hvordan ikke-vestlige innvandrergrupper og etterkommere klarer seg i landet. Mens flere asiatiske grupper, som innvandrere fra Kina, India, Vietnam og Filipene, har en kriminalitetsrate på under halvparten av etniske danskers, ligger samtlige etniske grupper fra islamske land – som løselig kan benevnes som OIC-land – i øverste halvdel av kriminalindekset. Tall fra tidligere rapporter viser da også at disse gruppenes kriminalitet ikke faller. Og andregenerasjon skårer høyere på kriminalindekset enn førstegenerasjon. De samme gruppene noterer seg samtidig for lav beskjeftigelsesprosent, høyt trygdeforbruk, lavere karakterer i skolen og avbrutte utdannelser.

Årets rapport er således intet unntak.

Befolkning, fertilitet og prognoser

Innvandrere og etterkommere utgjør i dag 12,3 prosent av den totale befolkningen i Danmark. Andelen innvandrere utgjør 9,5 prosent og av disse er 58 prosent fra ikke-vestlige land. Denne gruppen har mer enn femdoblet seg de siste 30 år. Per 1. januar 2016 var det 540 503 innvandrere bosatt i Danmark, hvorav 314 484 er fra ikke-vestlige land. Antall etterkommere er 163 370, hvorav 138 065 har ikke-vestlig bakgrunn.

Innvandrere fra ikke-vestlige land er også yngre enn innvandrere fra vestlige land. Blant alle innvandrere fra ikke-vestlige land er det således bare 11% som har fylt 60 år. Mens vestlige etterkommere er representert på de fleste alderstrinn, er det tilnærmet ingen ikke-vestlige etterkommere over 45 år. Aldersgruppen 0-25 år utgjør derimot hele 85 prosent av alle ikke-vestlige etterkommere.

Siden 1995 har den samlede fertiliteten for innvandrere falt fra 3.185 til 1.947, mens etnisk danskes fertilitet mer eller mindre har forblitt mer eller mindre uendret fra 1.751 til 1.736. Men også her er det store forskjeller mellom gruppene. Innvandrere fra vestlige land har lavere fertilitet enn enn etniske dansker og trekker derfor den samlede fertiliteten ned, mens ikke-vestlige innvandreres er høyere. Eksempelvis er somaliske kvinners fødelsrate på 3.233, mens kvinner fra Bosnia-Hercegovinas er på 1.531.

Forskjellen er spesielt stor mellom etnisk danske og ikke-vestlige kvinner i aldersgruppen 20-24 år. Dette illustreres av følgende:

I perioden 2011-2015 fødte 1 000 etnisk danske kvinner i gjennomsnitt 29,8 levendefødte barn på hvert av de fem alderstrinnene fra 20 til 24 år. Til sammenligning fødte kvinner med ikke-vestlig bakgrunn 53,4. I denne aldersgruppen har altså ikke-vestlige innvandrere en fertilitet som er 79 prosent høyere enn etniske danskers.

Særlig gruppen med bakgrunn fra Pakistan utmerker seg her: 1.000 kvinner i aldersgruppen 20-24 år får i gjennomsnitt 123,9 levendefødtebarn på hvert alderstrinn.

Antallet innvandrere og etterkommere forventes derfor å øke kraftig i forhold til den etnisk danske befolkningen. I følge DS`befolkningsfremskriving vil innvandrere og etterkommere vokse fra dagens 12,3% til 16,4% i 2030 og 20,3 i 2060.

Tilknytning til arbeidsmarkedet

I perioden 1993-2007 ble det registrert en stor stigning i ikke-vestlige innvandreres beskjeftigelsesprosent, men fra da begynte den – som følge av finanskrisen – å falle. I dag er beskjeftigelsesprosenten blant ikke-vestlige menn og kvinner i aldersgruppen 16-64 år på hhv. 53 og 46 prosent.

Høyest beskjeftigelse har innvandrere i aldergruppen 16-64 år fra Nederland (81%), Litauen (76%) og Ungarn (73%). I den andre enden av skalaen finner vi fem land med meget lav beskjeftigelsesprosent: Syria, Somalia, Libanon, Irak og Afghanistan. Samtlige har en prosent på under 40, med Syria som den laveste på 14 prosent. Dette siste skyldes sannsynligvis at syrere er en «ung» innvandrergruppe, hvorav de fleste har ankommet Danmark de siste årene som asylsøkere.

I de aller fleste tilfellene er beskjeftigelsesfrekvensen høyere for menn enn for kvinner, bortsett fra for Thailand og Russland. For noen lands vedkommende er kjønnsforskjellene store hva angår deltagelse på arbeidsmarkedet. For innvandrere fra India, Libanon, Tyrkia, Pakistan og Afghanistan er mennenes frekvens 20 prosentpoeng høyere enn kvinnenes.

Bildet ser noe bedre ut for mannlige ikke-vestlige etterkommere. Etterkommere fra Irak og Marokko har en beskjeftigelsesindeks* på 75% – 25 prosentpoeng mindre enn etnisk danske menn. Den høyeste indeksen finnes blant mannlige etterkommere fra Sri Lanka, Tyrkia og Polen. Kvinnelige etterkommere med bakgrunn fra Libanon og Irak skiller seg klart ut med en indeks på hhv. 62 og 67 prosent. Blant kvinnelige etterkommere fra Vietnam, Polen, Jugoslavia og Iran er indeksen over 90%.

Utdannelse

Blant 30 år gamle ikke-vestlige innvandrere har 50% av mennene og 68% av kvinnene avsluttet en yrkesfaglig utdannelse. Tilsvarende tall for etniske dansker er 72 og 80 prosent. Gutter og jenter med etnisk dansk opprinnelse får høyere karakterer på folkeskolens avgangsprøver enn innvandrere og etterkommere. Gjennomsnittet for etnisk danske elever er på hhv 6,5 og 7,2, mens det for ikke-vestlige etterkommere – som utgjør den nest største gruppen i folkeskolen – er hhv. 5,2 og 5,7. De ikke-vestlige etterkommerne klarer seg dårligst i matematiske fag og dansk lesning.

Blant mannlige etterkommere i aldersgruppen 20-29 år som ikke er under utdannelse og ikke er i arbeid, har marokkanske etterkommere den største andelen (34%), tett fulgt av etterkommere med bakgrunn fra Libanon (som regel statsløse palestinere). Blant kvinnelige etterkommere i samme aldersgruppe har kvinner med bakgrunn fra Libanon høyest andel (34%), fulgt av Irak. Til sammenligning har både mannlige og kvinnelige etterkommere fra Vietnam den laveste andelen på 11 prosent.

Trygdeforbruk

Mens ikke-vestlige innvandrere i arbeidsfør alder (16-64 år) utgjør 7 prosent av landets samlede befolkning, utgjør de 11 prosent av alle som lever på offentlige ytelser. Særlig overrepresentert er de som sosialhjelpmottagere (22%).

For ikke-vestlige innvandrere stiger andelen på offentlige overførsler kraftig med alderen. For aldersgruppen 30-34 år er andelen 34%, mens den for 55-59-åringer er på 63%. Til sammenligning er andelen hhv. 27 og 24 prosent for etniske dansker i samme aldersgrupper.

De gruppene med høyest trygdeforbruk er innvandrere fra Syria, Somalia, Irak og Libanon (både kvinner og menn). For kvinner i aldersgruppen 30-59 år med bakgrunn fra disse fire landenes vedkommende lever hele fire av fem på offentlige ytelser.

Mannlige innvandrere fra Syria, Somalia, Irak og Libanon har den høyeste andelen som mottar offentlige stønader på så høye nivåer som 63 og 94 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi innvandrere fra Frankrike, Nederland, Kina, Ukraina, Litauen og Nederland, hvis andel som mottar offentlige stønader er på under 10 prosent.

Kriminalitet

82 prosent av all kriminalitet blir naturlig nok begått av etniske dansker, mens innvandrere og etterkommere fra vestlige land noterer seg for 45 og innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land for 14%.

DS kriminalitetsindeks korrigerer for alderssammensetning, og viser at kriminaliteten blant ikke-vestlige, mannlige innvandrere er 43% og blant ikke-vestlige, mannlige etterkommere hele 144% høyere enn blant hele den øvrige, mannlige befolkningen.

*Indeks er et statistisk forholdstall som gjør det mulig å beregne variabler som f.eks. alderssammensetning og sosiøkonomiske faktorer i forhold til den øvrige befolkningen. Kriminalindekset er satt til 100 for hele den mannlige befolkningen. 

Når DS korrigerer for sosioøkonomisk status, reduseres kriminaliteten til hhv. 18 og 137% høyere. Som i tidligere rapporter er det innvandrere og etterkommere med bakgrunn fra Libanon – som regel statsløse palestinere – som inntar førsteplassen med hhv. 218 og 359 i kriminalindeks. De følges mannlige etterkommere fra Somalia, Marokko og Syria, som alle har et indeks på rundt 300.

Kriminalitet deles i tre områder: straffelov, som omfatter seksual- volds- og eiendomsforbrytelser (herunder innbrudd, tyveri og hærværk), ferdselslov (trafikkforseelser, kjøre i ruspåvirket tilstand etc.) og særlover, som omfatter ordensforstyrrelser og overtredelse av våpenloven.

Innvandrere og etterkommeres andel av dømte forbrytere er størst i forbindelse med straffelovsovertredelser med 26%av mennene og 25% av kvinnene. Av etnisk danske menn som ble kjent skyldig i kriminalitet i 2015, ble 14% kjent skyldig i overtredelse av den mest personfarlige kategorien kriminalitet: straffeloven. Tilsvarende tall for innvandrere og etterkommere fra både vestlige og ikke-vestlige land var mellom 15 og 28 prosent. Den største enkeltgruppen med flest kriminelle er innvandrere og etterkommere med bakgrunn fra Tyrkia, hvilket henger sammen med at tyrkere er den største innvandrergruppen i Danmark. Også Libanon, Irak og Pakistan har en større andel kriminelle enn andre grupper.

Av dømte gjerningsmenn med bakgrunn fra Somalia har 37% innvandrere og hele 52% – NB! Merk at dette altså gjelder dømte, ikke gruppen som sådan – av etterkommerne overtrådt straffeloven. Denne gruppen har også høyest andel som har overtrådt særlovene med hhv. 48 og 56 prosent.

Mannlige innvandrere fra EU-land har generelt et kriminalindeks som ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet uansett type kriminalitet. Derimot har mannlige innvandrere fra Eks-Jugoslavia, Somalia og Marokko det høyeste indekset for overtredelse av straffeloven. Særlig er indekset for eiendomsforbrytelser høyt for innvandrere fra Eks-Jugoslavia og voldsforbrytelser for innvandrere fra Somalia på hhv. 290 og 280.

Etterkommerne skårer imidlertid mye høyere: mannlige etterkommere fra Somalia og Libanon har markant høye indeks for voldsforbrytelser på hhv. 526 og 559, altså mer enn fem ganger så høye som for gjennomsnittet av alle menn.

Også for kvinnelige etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn er kriminalitetsindekset høyt (210).

Men det går seg nok til, skal du se.