Saken om bioingeniøren Mahad Adib Mahamud er kun en av særdeles mange asyltilfeller der myndighetene mener å sitte på bevis på løgn og fanteri. Troverdigheten til Mahamud kan ikke sies å ha steget etter hans opptreden i Dagsnytt atten i går. Mahamud mener blant annet at intervju med hans far, utført av norske myndigheter, som fortalte at sønnen er fra Djibouti og har et annet etternavn, må være fabrikkert. Selv ble han fornærmet da programleder Fredrik Solvang stilte spørsmål ved troverdigheten til offentlige dokument fra Somalia. Ikke særlig troverdig, kan man vel påstå.
Mye taler mot at Mahamud taler sant. Asyllobbyen kommer nok til å kjempe hardt for at han forblir norsk statsborger.
Hvem er de?
HRS har de siste årene avdekket massivt asyljuks. I februar 2015 kunne vi fortelle at utlendingspolitiet (PU) i det stille har avdekket at om lag 400 påståtte statsløse palestinere er borgere av Jordan. UDI har gitt dem permanent opphold og norsk statsborgerskap. Den politiske bomben var en arv fra den rødgrønne regjeringen. Bomben var antakelig enda større enn de 400. PU mistenkte at rundt 800 påståtte statsløse palestinere har fått opphold i Norge på falskt grunnlag.
Om ikke dette var nok: Sentrale kilder bekreftet overfor HRS at det er ”mange flere (personer) på lista” enn de rundt 800 som allerede da var innrullet i prosjektet.
Hva har skjedd i denne omfattende jukse-saken, omtalt av interne kilder i PU som «en voldsom operasjon»?
Nye 500 saker
UDI varsler nå at en konsekvens av nedgangen i asylankomster i fjor er at de trapper opp jakten på personer som har jukset seg til opphold i Norge og deretter fått statsborgerskap. For tiden ser UDI nøye på 500 saker som kan ende med at det norske statsborgerskapet blir inndratt. Direktoratet «vil særlig gå inn i grupper av saker der vi erfaringsmessig vet at risikoen for juks er størst», skriver Nettavisen.
Siden 2012 har kun 135 personer blitt fratatt norsk statsborgerskap. Det fremstår som en dråpe i havet.
Så var det irakerne som ble syrere
I april 2015 kunne vi igjen legge en avsløring på bordet: HRS mottok opplysninger som fortalte om personer som hadde søkt asyl i Norge de siste årene som irakere, og som opplyste at de ikke besatt dokumentasjon på sin identitet. Etter at krisen i Syria forverret seg, kom de samme tilbake til myndighetene med en ny versjon: Nå var de ikke (lenger) irakere, men syrere. Og de kunne legge frem identitetspapirer som bekreftet nasjonal bakgrunn.
Vips, så var den ene etter den andre en helt annen person.
Har jukset fått konsekvenser? Burde ikke myndighetene plikte å opplyse oss om hva som har skjedd i disse sakene?
Så var det somalierne
Liknende avsløring kom i NRK samme år, altså 2015: Over hundre somaliere kunne miste norsk statsborgerskap fordi de hadde løyet seg til opphold: de bodde i trygghet i land som Kenya, Etiopia og Djibouti da de kom til Norge som asylsøkere ”fra Somalia”.
Tålegrense?
Vi kan nok dessverre slå fast følgende: Sannsynligheten er stor for at tusener befinner seg i Norge ved hjelp av juks og konstruerte identiteter. Vi vet simpelthen ikke hvem de er. I disse terrortider er dette også et alvorlig problem sikkerhetsmessig.
Dette kom ikke minst frem gjennom vår avsløring i september 2015, midt under asylkaoset: Kilder i PU fortalte oss at jordanere, egyptere, irakere, libanesere, tyrkere, palestinere og nordafrikanere ankom PUs mottak i Økernveien på Tøyen i Oslo og hevdet de var syrere. Politiet mistet kontrollen og sendte folk videre ut i landet på asylmottak uten å ha klargjort identiteten deres.
Tålegrensen for dette lotteriet innen asylpolitikken burde vært nådd for lengst. Hvordan skal politikerne kunne forsvare den førte politikken gjennom tiår? Hvordan skal denne politikken kunne forankres som troverdig i brede lag av befolkningen?
Så til de multiple identitetene
Da minner jeg om hva som skjedde da HRS i 2008–2009 prøvde å avdekke kjønnslemlestelse blant norsksomaliere: I hver eneste sak vi gikk til politiet med, var første store utfordring for politiet å finne ut hvem både foreldre og barn faktisk var. Multiple identiteter var normen, ikke unntaket.
Den nye statsråden på justisfeltet, Per-Willy Amundsen, har mer enn nok å rydde opp i – hvis han som første statsråd våger å gripe fatt i det omfattende identitetsjukset som har fått pågå i flere tiår.
Saken om bioingeniøren er nok knapt en knøttliten dråpe i et stort hav.