Det var ansatte ved sosialkontorene i flere byer som oppdaget svindelen som pågikk. De rapporterte til sine overordnede, men sakene ble ikke meldt til politiet. De ansatte ble tvert om pålagt ikke å forfølge slike saker, selv ved mistanke. Ansatte ble også fortalt at «det ikke var deres oppgave å avdekke svindel». I ett av tilfellene der en ansatt hadde avdekket svindel, blant annet ved at samme bilde fulgte flere registrerte personer, fikk vedkommende beskjed om å «arkivere dokumentmappene i kjelleren».
Etterforskning
Nå er oppvasken i gang, og det kan være at flere ledere og eventuelt andre som sitter svært så utrygt. Det var Norddeutscher Rundfunk (NDR, den nordtyske kringkastingsstasjonen) som avdekket skandalen, melder Welt.de.
Det er nedsatt en egen etterforskningskommisjon, og denne kommisjonen forfølger nå mer enn 300 tilfeller. Da kommisjonen startet arbeidet hadde de imidlertid problemer med å få ut dokumentene i sakene. Men Niedersachsen innenriksdepartement har gitt klar beskjed om at etterforskningen skal ha «høyeste prioritet og med en fullstendig gjennomgang». De vil også bringe saken inn for parlamentet.
Denne avsløringen er ingen god nyhet for forbundskansler Angela Merkel. Hun har slitt etter at hun åpnet dørene for hundretusener av asylsøkere i 2015. Tidligere har det kommet frem at mottakssystemet mer eller mindre brøt sammen. Ankomsttallene ble på slutten av fjoråret nedjustert til rundt 890.000 i 2015, men det skal være en rekke usikkerheter også til dette tallet. Innenriksminister Thomas de Maizière innrømmet da at asylsøknadsprosessen fortsatt er ufullstendig. Når de på toppen av dette får bidragsjuks med på kjøpet – dertil prøvd holdt skjult av offentlige ansatte – kan vi stå overfor en ny skandale.
Rettighetsbasert system
I tillegg sliter Tyskland med at asylsøkere som har fått tildelt andre land (etter det såkalte omfordelingsprogrammet til EU), drar tilbake til Tyskland. Utfordringen er at asylreglene i seg selv innrettet etter rettighetsbaserte premisser. Det betyr at det først og fremst er asylsøkernes rettigheter som blir ivaretatt, og det finnes få eller ingen sanksjoner for asylsøkere som bryter reglene. For eksempel: Av de 23 asylsøkerne som ble fordelt til Latvia kom alle tilbake til Tyskland. Ifølge utlendingsmyndighetene er det ingen måte å forhindre dem fra å reise. Så lenge de har godkjent opphold i et medlemsland står det dem fritt til å reise rundt i Europa. Dertil vil Latvia overføre til dem – til tross for ukjent bosted – månedlig 139 euro (ca. 1.300 NOK).
Reglene tilsier at selv om en ikke kan forhindre noen å reise fritt rundt i Europa (90 dager per seks måneder), så har en likevel ikke lov å bosette seg i et annet land. Det krever at man har bodd i vertslandet i fem år. Men når vi ikke har nasjonale grensekontroller, er det ingen som vet hvem som er hvor til hvilken tid.
Bedre blir det ikke av at asylreglene, ifølge Welt, opererer med frister for å returnere en asylsøker til et førsteland. Hvis et Schengenland mottar en søknad eller påtreffer en asylsøker som er identifisert i et annet Schengenland tidligere, har man tre måneder på å fremme et krav overfor førstelandet. Så har man seks måneder (kan forlenges til totalt 18 måneder om vedkommende har gått under jorden) til å returnere vedkommende. Overstiges disse fristene har man altså rett til å søke asyl i det landet man oppholder seg i ulovlig.
Jeg gjentar meg selv igjen: Asylinstituttet krever rask opprydding.