Burka er lite brukt i Marokko, og Kongen, Mohammed VI, er kjent for å etterstrebe en «moderat» versjon av islam. Kvinnelige salafister i enkelte nordområder bruker derimot niqab, melder BBC.
En sentral kilde i innenriksdepartementet bekrefter at det fra nå av er forbudt å importere, produsere og selge burka i hele Marokko. Dette er et tiltak for å hindre forbrytere i å skjule seg. Det sies ikke noe om forbudet også skal gjelde bruk av burka (og niqab).
Det kunne man selvsagt med hell ha innført. Vi husker jo den stygge saken fra 2006, da Storbritannias mest ettersøkte drapsmann (drepte politi), Mustafa Jama, stakk fra de britiske øyene ved bruk av niqab og søsterens pass.
I 2013 ble det samme trikset brukt av en terrormistenkt, Mohammed Ahmed Mohamed: I 2013 gjemte han seg i en moské, for deretter å snike seg ut døren i burka. Siden ble han borte for politiet. Begge de to nevnte er opprinnelig fra Somalia.
Forbudt å selge, men ikke forbudt å bruke? Det er dagens spørsmål.
Hva skal til?
I over et tiår har vi hatt debatt og hvorvidt disse plaggene, eller redselskabinettene, skal forbys eller ei. Ja, jeg sier redelskabinett, blant annet fordi jeg selv testet burka i Oslos gater en halv dag våren 2007, presist 16. mai, i forbindelse med bokprosjektet Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme. Det var en redselsfull opplevelse. Følelsen var at alle så meg, at jeg nærmest vandret naken, og når dertil små barn ble redde, noen gråt, ja, så understreket det galskapen over at plagget er tillat i «humanismens ånd».
Så, argumentene, ikke minst i et kvinneperspektiv, er mange for å forby plagget. Nå får vi kanskje forbud mot å bruke det på innsiden av offentlige bygg og institusjoner. Et halvhjertet tiltak fra politikere som tenker stemmer ved valget i 2017?