Det totale antallet anmeldte straffesaker i Sør-Øst politidistrikt viser en nedgang i 2016 sammenlignet med tidligere år, proklamerer politiet på sin egen nettside. Sør-Øst politidistrikt består av Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark og omfatter 54 kommuner med et samlet folketall på rundt 700.000 mennesker.
– Vi er fortsatt inne i en trend, slik også andre land i Europa erfarer, der færre personer begår kriminalitet, men samtidig ser vi at de organiserte kriminelle miljøene til tider er svært aktive. På tross av flere svært krevende saker, er jeg tilfreds med at vi klarer å opprettholde kriminalitetsbekjempelsen på et stabilt nivå, sier politimester Christine Fossen i Sør-Øst politidistrikt.
Så begeistret er man at de langt mer urovekkende opplysningene først blir servert i avsnitt fire: antallet anmeldelser for personfarlig kriminalitet som vold og seksualforbrytelser (inkl.voldtekt) har økt kraftig med hhv. 14 og 33,1 prosent.
Brutt ned på de ulike kriminalitetsområder er det nedgang innenfor vinningskriminalitet på 18,3 prosent og en øking i anmeldte voldssaker på 14 prosent. Det er også en økning i sedelighetssaker på 33,1 prosent.
Politiet mottar flere anmeldelser på seksuell krenkende adferd mot barn, via digitale medier, og etterforskning i disse sakene viser ofte at omfanget av den krenkende adferden er større enn man innledningsvis har trodd. Én anmeldelse på seksuell krenkende adferd kan gjennom etterforskning føre til opprettelse av mange flere saker.
– Det har også vært en økning i antall voldtektsanmeldelser av voksne – med 11,7 prosent – til 119 saker i 2016. Mange av disse sakene er voldtekter som har skjedd i forbindelse med fest og eller rus. Det gjør ikke forbrytelsen mindre alvorlig for den som blir rammet, men det er med å understreke hvor viktig det er å ta vare på seg selv og hverandre i situasjoner der man er ekstra sårbar, sier Fossen. Fossen er bekymret for at det fortsatt er mange som ikke anmelder voldtekt eller andre former for seksuelle overgrep.
Den nye straffeloven medfører at forhold som tidligere ble kategorisert som seksuell handling/seksuell omgang med barn under 14 år, nå registreres som voldtekt. I 2016 ble det registrert 94 saker i Sør-Øst som faller inn under denne kategorien.
Hvis vi er inne i den samme trenden som «andre land i Europa erfarer» er det virkelig grunn til å bli bekymret.
I desember 2014 meldte f.eks. den danske regjeringen glad at risikoen for å bli utsatt for kriminalitet i form av tyveri, hærverk og/eller vold ble betydelig mindre dette året. Nedgangen skyldes imidlertid fall i antallet anmeldte eiendomsforbrytelser. Derimot steg den typen forbrytelser som skaper mest utrygghet: sedelighetsforbrytelser og personfarlig kriminalitet. Offisielle tall viste at sedelighetsforbrytelser, voldsforbrytelser og narkokriminalitet hadde økt, f.eks. en nesten tredobling av sedelighetsforbrytelser i København, opp fra 23 anmeldelser i første kvartal i 2013 til 60 i samme periode i 2014.
Det samme er tilfelle i Sverige, hvor avisen Dagens Nyheters skribent Stefan Lisinski opplevde det brutale IKEA-drapet i 2015 som en usedvanlig passende anledning å minne om at «Sverige, trots allt, har blivit tryggare».
Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse viser derimot at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden. En undersøkelse fra mars 2016 viste at nærmere halvparten av svenske kvinner føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid. En undersøkelse fra den svenske Folkhälsomyndigheten, publisert i desember 2016, viser at 41 prosent av skånske kvinner ikke tør å gå ut alene. Som hovedårsak oppgis redsel for å bli utsatt for seksualforbrytelser.
Redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140 000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97 000 i 2014 (rapportens side 51). Generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, gikk faktisk så langt som å kalle situasjonen illevarslende.
Det samme rapporteres for øvrig fra Frankrike og Tyskland, hvor kvinner i stadig større grad endrer atferd og bevegelsesmønster for å unngå å bli offer for sedelighetsforbrytelser/krenkelser.
Men hey, det viktige her at antallet anmeldelser for vinningskriminalitet går ned, da, og det er naturligvis en kjempefordel for alle de kvinnene som ikke tør å gå ut etter mørkets frembrudd i vill frykt for at noen skal stjele sykkelen deres.
Skal forresten tro hvorfor antallet anmeldelser på nettopp dette området går ned?
Et av svarene kan være at f.eks. Oslopolitiet henlegger hele sju av åtte anmeldelser for tyverier og andre vinningsforbrytelser. – Årsaken er ofte mangel på bevis, meldte NRK i juni 2014. Da VG samme år ba om innsyn i tall som viser henlagte saker, nektet Politidirektoratet å utlevere dem. Sivilombudsmannen protesterte, men Justisdepartementet ga Politidirektoratet medhold.
NRKs sak ble illustrert av butikkinnehaver Lise Karlsen, som opplevde at tre kvinner forsøkte å stjele klær for 30.000 kroner. Tyvene ble stoppet av de ansatte og bagene med tyvegodset inndratt. De tre kvinnene forsøkte ikke desto mindre å få tilbake bagene de formodentlig aktet å benytte i sin videre karriere, og ringte derfor butikken flere ganger samme dag for å oppnå dette. Karlsen noterte telefonnummerne kvinnene ringte fra og i tillegg lå det et brev med den ene kvinnens navn og adresse i den ene bagen. Forholdet ble anmeldt, og Karlsen brakte med seg alt materialet – der var også øyenvitner til tyveriforsøket – til politiet. Resultatet?
«Henlagt fordi det ikke er framkommet tilstrekkelig opplysninger til å identifisere gjerningsmann».
En oppgitt og frustrert Karlsen stilte det opplagte spørsmålet – som de fleste av oss vel har hørt fra like oppgitte og frustrerte familiemedlemmer, venner og bekjente i en årrekke nå – om det i det hele tatt er noe vits i å levere en anmeldelse lenger.
– Jeg kan identifisere alle sammen. Vi har telefonnummer, vi har navn og adresser, vi vet hvor de bor. Jeg kunne dratt dit selv og hentet tingene. Men jeg har trodd på systemet inntil nå.
Da hun skrev om hva som hadde skjedd på Facebook, var det flere som fortalte om lignende opplevelser.
Hun er nok ikke den eneste, for historier som dette hører man snart ukentlig.
Og ståa har ikke blitt noe bedre. – Politiet henla et større antall saker med en navngitt mistenkt i fjor, til tross for at justisminister Anders Anundsen (Frp) flere ganger ba politiet om å redusere tallet, meldte Aftenposten i 2015. Det tilsvarte en tredobling av henleggelse i saker med navngitt mistenkt siden 2010. I mars 2016 kom det frem at politiet i Hordaland er pålagt «å legge vekk forbrytelser som ikke har ført til personskade eller til store verditap når det er knapt med ressurser». Samtidig opplyste daværende justisminister Anders Anundsen kjekt til NRK at det nasjonalt vært en reduksjon i vinningskriminaliteten.
Merkelige greier, altså, og det er nok ingen sammenheng her, får vi tro.
Men rekk opp hånda alle som gidder å ta seg fri fra jobben for å gjøre sin samfunnsplikt å anmelde tyveri eller hærværk – som en stjålet sykkel, telefon eller et knust bilvindu – bare for å få en henleggelse i posten tre dager etter og du likevel må betale en egenandel på forsikringen som sammen med en dags tapt inntekt og reiseutgifter ofte overstiger det opprinnelige tapet?
Ja ja, vi kan i alle fall notere oss at politiet er så glade for at anmeldt vinningskriminalitet går ned at de setter det på topp i en sak som ellers viser at antallet anmeldte voldssaker og seksualforbrytelser går kraftig opp.
Gad vite når den anmeldelsesprosenten begynner å gå ned, slik at landets myndigheter stolt kan erklære at gjeldende trend er at samfunnet aldrialdrialdri har vært så trygt for folk og fe?