Eieren av frisørsalongen forklarer forbudet slik til Budstikka:
– Kvinnene som bruker hijab har bedt meg skrive at menn ikke skal ha adgang til salongen. Derfor har vi den regelen. Jeg har bare utenlandske kunder fra land som Somalia, Pakistan og Afghanistan. Det er få norske som kommer, og jeg må tenke på forretningen min. Jeg hater ikke menn og respekterer alle religioner, understreker frisøren.
Dette blir spennende: Malika Bayan fikk ikke stelle håret på en frisørsalong, og dette ble frisøren dømt for. Hva med en frisør som nekter gutter over 13 år adgang til salongen fordi kundene bruker hijab? Er en av årets trillere i gang?
Da frisør Merete Hodne ble dømt for å avvise en hijabkledd Malika Bayan var Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fornøyd:
– Det som er viktig, er at man har fått en avgjørelse og en fellende dom som slår fast at det ikke er adgang til å nekte noen en tjeneste eller service på grunn av personens religion og tro. Dommen slår fast at vi har trosfrihet i Norge, sier Hanne Bjurstrøm til NTB.
Hva mener LDO denne gangen?
– Vi kan ikke kommentere om denne enkeltsaken er et brudd med diskrimineringslovverket, fordi vi ikke har gått inn i saken. På et generelt grunnlag kan vi si at dersom en mann blir nektet adgang til en frisørsalong med den begrunnelsen som du viser til, vil det som utgangspunkt være forskjellsbehandling på grunn av kjønn, sier avdelingsleder May Schwartz hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Hun sier at spørsmålet er om hensyn til religion og bluferdighet kan begrunne en slik forskjellsbehandling.
– En frisørsalong kan jo forsøke å ta hensyn til kvinner som ikke ønsker å vise håret sitt for en mann, men dersom spørsmålet kommer på spissen, mener jeg det skal mye til før man kan nekte menn adgang, sier Schwartz.
Likestilling ikke så viktig som religion?
Menes det med dette at hensyn til religion og bluferdighet kan begrunne kjønnsdiskriminering? Hvis LDO mener det er viktig at vi har fått stadfestet at det ikke er adgang til å nekte noen en tjeneste eller service på grunn av personens religion og tro, så bør det vel være like viktig å få stadfestet det samme når det gjelder kjønn? Vel er det slik at likestillingsloven har fått unntak i de religiøse rom, men vil LDO argumentere for at en frisørsalong er å betrakte som et religiøst praktiserende sted? Er bluferdighet i seg selv begrunnelse for kjønnsdiskriminering? Kan hijabdamer da kunne forlange egne kvinnetider i butikkene, kanskje etter oppskrift fra diverse svømmehaller? Kjønnssegregering er visstnok noe vi kan forvente oss mer av i fremtiden, hvis ikke snart «noen» tar skjeen i en annen hånd.
Kanskje LDO, om de ønsker å fremstå som objektiv i sitt embete, bør ta saken på eget initiativ.
Da venter vi også på storaksjon fra hylekoret som fordømte Merete Hodne på det sterkeste.
– Hodne kan ha de fordommene hun har, men hun kan ikke anvende fordommene i praksis gjennom å diskriminere medborgere, sa Berglund Steen (Antirastisisk senter) til ABC Nyheter i oktober 2015.
Men samme senter har kanskje fordommer mot likestilling?