I dag tikket denne pressemeldingen inn fra Utenriksdepartementet. Man fristes til å dra noen brutale historiske sammenligninger man ellers ikke ville ha gjort. Å snakke med Saudi Arabia om ISIS, Syria, Palestina og Jemen minner strengt talt om å stryke en av vår tids verste internasjonale brønnpisserne medhårs, litt som å koseprate med Sovjetunionen eller Nazi-Tyskland etter voldtekten av Polen i 1939. Saudierne har sine tentakler inn over alt i Midt-Østen, i sin skyggekrig mot mullahstyret i Iran, et annet land Norge også koseprater med, uten at dette legger noen demper på grillfesten disse statene varter opp med både her og både der. Krigene i Syria og Jemen utkjempes mellom disse to der lokalbefolkningen betaler prisen og mere til. Saudierne får ture frem, også med norsk hjelp, og samtidig gi legitimitet til et regime som står for en samfunnsorden milevis fra det Brendes velgere måtte ønske seg.
Spesielt festlig er at Brende har samtaler med lederen for National Society for Human Rights, dr. Mufleh Bin Rabiean Al Qahtani. At et offisielt besøk til Saudi Arabia av vår egen utenriksminister skal møte en höjdare som leder en menneskerettighetsorganisasjon, fikk undertegnede til å rynke en smule på nesen. Ved nærmere ettersyn spørs det om Brende fikk noen god følelse av å snakke med en kar som på den ene siden sier at «retten til å uttrykke seg og søke informasjon er en av de viktigste menneskerettighetene som finnes, og samtidig begrense denne rettigheten til å være heller begrenset. Spesielt når det er landets konge som skal sikre disse i henhold til den saudiske grunnlovens § 26: «Staten skal forsvare menneskerettighetene i tråd med islamsk lov…».
Til tross for at man utmerket godt vet hvor høyt saudierne må le (bakom lukkede dører) når vestlige politikere og diplomater fjesker for deres regime og dets mer eller mindre middelalderske menneskesyn og brutale strafferettspleie, fremstår pressemeldingen fra Brende som latterlig når det skrives:
«Norge og Saudi-Arabia står sammen i å bekjempe ISIL».
Virkelig? Når man mer enn aner saudisk støtte, dog inoffisiell til krefter som yter logistikkhjelp både til ISIL og andre beslektede sunnittiske ekstremister i Irak og Syria, hviler det noe Kohtsk eller Chamberlainsk over Brende.
«Saudi-Arabia er en viktig regional aktør». Det stemmer nok. Ingen krig i Midtøsten uten en saudisk finger med i spillet. Når man samtidig koseprater med et regime som bomber sivilbefolkningen i Jemen på daglig basis, faktisk samme dag som Brende besøker Saudi-Arabia, er det lov til å bli harm over at Brende fremstår som en lydig nikkedukke i en ufyselig diplomatisk tango med det saudiske regimet. At man samtidig peker på lidelsene i Jemen, gjør tragikomedien komplett. Den siste spikeren i kista, er det vanlige vrøvlet om at man vil ta opp menneskerettighetssituasjonen og da – selvsagt – på en forhåndsgodkjent måte.
Norske fjesking med et av verdens verste islamistiske regimer er og blir en skam for landet vårt!