Islamistene trenger faktisk ikke løfte en eneste finger for at Norge islamiseres. Det klarer nordmenn fint selv, det vil si den såkalte «eliten». Rådet for Sykepleieetikk fikk hijaben på bordet fra pasienter som ikke ønsker å bli behandlet av hijab-sykepleier. Rådet har nå talt: Åtte av rådsmedlemmene omfavner hijaben som «religiøs», en stemte mot. Hijaben er altså helt gangbar til sykepleieruniformen, inkludert i hjemmesykepleien.
Utilgivelig
Det burde ikke være mulig i dagens Norge ikke å ha fått med seg hva hijab er: Det fremste islamistiske symbolet i det offentlige rommet, islamistenes spydspiss. Det transnasjonale plagget vokste særlig frem etter revolusjonen i Iran, og vandret deretter inn i Europa. Plagget markerer kvinnen som underordnet mannen; hun har færre rettigheter. Plagget markerer den muslimske kvinnen som overlegen ikke-muslimske kvinner (hun tilhører «den beste nasjonen», som det heter i Kairo-erklæringen). Plagget er også et kraftfullt signal til ikke-muslimske menn om at denne kvinnen ikke er tilgjengelig for han: Hun eies av far, brødre, ektemann – den som er hennes verge.
Fra en salgsbod i London. Etikkrådet burde ta seg en tur dit, til Tower Hamlets og prøve å ta innover seg den islamiserte bydelen. Uten hijab hadde det nok ikke latt seg gjøre ideologisk. Foto: HRS
Dette har mange fått med seg for lengst, og derfor reagerer pasienter og eldre på å bli møtt av en slik ideologi. Dertil er de i en sårbar situasjon. Da er det verken pasient eller en eldre person som skal tvinges til å tilpasse seg. Det er den friske arbeideren som skal justere seg etter omgivelsenes behov.
Nedlatende
-Engasjementet de ansatte har for medmennesker, er det viktigste, ikke om de bærer hodeplagg, sier seksjonsleder Hege Linnestad i Seksjon for likeverdig helsetjeneste.
Nei, sier du det. Skal du/dere bestemme tankene til syke og eldre som har forstått hva hijab bringer av verdier?
Det blir om mulig enda mer patroniserende:
Rådet mener at dersom det oppstår situasjoner hvor pasienten er engstelig og urolig og ikke ønsker en sykepleier med hijab, bør det tilstrebes dialog og trygghet.
– Vi mener det er viktig å ta på alvor frykt hos pasientene med alle de dilemmaene det bringer med seg. Det sentrale vil være å trygge pasientene, slik at personale med en annen kulturell bakgrunn kan få tillit hos pasientene. Arbeidsplassen kan også være fleksibel og legge til rette så langt det lar seg gjøre, slik at pasienten kan oppleve seg ivaretatt og trygg, sier Kjølsrud.
Her vedgås det noe så alvorlig som at hijab kan skape frykt hos et sårbart menneske – og likevel trumfer hijaben. For en etikk!
Hygiene er viktig
Rådet vektlegger hygiene, heter det videre.
Det er av avgjørende betydning at hijaben er en del av arbeidsantrekket, oppbevart og vasket på arbeidsplassen.
– Det kan ikke være slik at privat hijab brukes på arbeidsstedet, sier Kjølsrud.
Ja, nå ble vi beroliget, dere?
Min døende mor
Da min mor lå for døden, var hijaben fra tid til annen innom rommet hennes på sykehuset. Min mor hadde mer enn nok kunnskap om akkurat det plagget. Hun var eksempelvis korrekturleser og konsulent på boken min Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme. Min mor protesterte ikke den gang, selv om blikket hun sendte meg sa mer enn tusen ord. Hun orket ikke ta kampen.
Det var min mor som kunne forklare meg under arbeidet med manuset til nevnte bok hvorfor hun i 30- og 40-årene gjerne hadde skaut på hodet når vi var på båttur eller hytta: For å beskytte permanenten fra solen. Og skaut på hodet når hun kjevlet ut pepperkakene. Det er selvforklarende. Og om farmor, født i 1888, som ikke tok på seg skaut når det kom fremmede menn til gards. Det kom heller på hodet når håret var vel ustelt. For å nevne noe.
Særlig for mange av våre eldre – kvinner som menn – som har jobbet frem det likestilte Norge, er og blir hijaben er rød klut og en ydmykelse av den frihetskampen de har stått i.
Ja, jeg gremmes og fortviles over den manglende respekten særlig for de eldre.