Blod og blekk. Ei familiekrønike frå Midtausten og Norge, er signert Walid al-Kubaisi, forfatteren fra Irak og Norge. Endelig får vi et innblikk i Kubaisis bakgrunn og en forklaring på hvorfor han allerede tidlig på 90-tallet markerte seg som en forkjemper for det frie ordet. Nær sagt med livet som innsats også i vårt land.
Mannen mot strømmen
Kubaisi har oftest gått motstrøms. Jeg møtte han første gang i 1996, et møte jeg aldri kommer til å glemme. Det var han og to arabiske venner som kontaktet meg. Jeg hadde da publisert boken Mashallah. En reise blant kvinner i Pakistan, og møtte usedvanlig mye kritikk fordi kvinner i boken fortalte om uverdige og mistrøstige liv (sic). Så stod Kubaisi og hans venner en dag i stua mi, med gaver og varme takkeord fordi jeg stod opp for menneskeverdet til pakistanske kvinner. Ja, det varmet.
Det neste møtet var i leiligheten hans den gang i Tøyengata. En overdådig arabisk middag i en stue stappfull av bøker – overalt: Bokhyller, på gulvet, på bord, i vinduskarmer.
To år senere, i 1998, publiserte Kubaisi Halvmånens hemmeligheter, der han i brevs form til sin far i Irak med dirrende penn tar et kraftfullt oppgjør med Muhammed. Han visste at han med boken satt seg selv i en farlig posisjon. Men igjen: Det frie ordet betyr for mye for Kubaisi til at han velger tausheten og skjønnmalingens vei.
Utskjelt av «de gode»
Derfor våget han også å produsere den oppsiktsvekkende filmen om Det muslimske brorskapets plan om å overta Europa, Frihet, likhet og Det muslimske brorskapet. Leseren husker kanskje deler av rabalderet filmen utløste, som da antropolog Sindre Bangstad definerte Kubaisi som «ekstrem», og en rasende Mohammad Usman Rana kalte filmen et «makkverk». Når Bangstad og Usman Rana i tospann blir rebelske, er det en meget god pekepinn på at budskapet er på spor av noe, for å si det slik. Kubaisi tilhører de avantgarde.
Fra en maktfull familie
Kubaisa heter en oase vest i Irak. al-Kubaisi betyr nettopp «fra Kubaisa». På 1800-tallet skapte Kubaisis oldefar – med ni koner – et maktfullt samfunn der som tilkjempet seg betydelig politisk makt. Kubaisi-slekta ble en av de mest kjente og ærefulle storfamiliene i Irak. I 1978 møter Kubaisi selveste Saddam Hussein på en kafé i Bagdad, en mann han hadde dyp ærefrykt for. Ikke mange ukene etter drepes over 100 av slektningene til Kubaisi av samme Hussein, beskyldt for å planlegge et militærkupp. Få år senere var Kubaisi på flukt i Midtøsten. Broren var drept i krigen mellom Irak og Iran. Kubaisi ønsket ikke å bli det neste offeret i det irakiske voldskaoset.
Foreldrene, i den gang så sekulære Irak.
Søkt vervet som selvmordsbomber
Sivilingeniøren fra Irak, og nå statsstipendiat i Norge, skildrer en ung mann i kamp med omgivelsene i Midtøsten, på koranskole i Syria, hos PLO i Libanon som prøvde å rekruttere han som selvmordsbomber, under tortur i fengsel. Han ble en flyktning i Midtøsten fra 1981 til 1986.
Blekket er Kubaisis intellektuelle side. Han ankom talende nok Fornebu med kun bøker i bagasjen. Blodet er kampen for overlevelse og krigen. Og familiebåndene.
Dirrende av følelser
Walid al-Kubaisi er en araber. Ordrike, flammende følelsesutbrudd i teksten vitner nettopp om det. Som når han beskriver opplevelsen av å bli omskåret seks år gammel. Også beskrevet i et essay: Då sporven vart skoren. Smertene fysisk og psykisk som han uten innpakning beskriver, burde vært obligatorisk lesing for Stortinget.
Kritikken av egen kultur og religion er en nerve i boken. Som fornektelsen av Holocaust, det intense jødehatet. Men tro ikke at Kubaisi ikke elsker folket sitt, et folk som er mer utarmet i dag enn da Kubaisi la på flukt for 36 år siden.
Boken fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått. Den er en triller på så mange nivå.
Walid al-Kubaisi: Blekk og blod. Ei familiekrønike frå Midtausten og Noreg.