Mindreårige asylsøkere (EMA) registrert på mottakssenteret Center Sandholm ved Allerød, som drives av Røde Kors, blir i økende grad siktet for kriminalitet som f.eks. tyveri, innbrudd, vold og besittelse av ulovlige rusmidler.
På åtte måneder i fjor (januar til november) ble det reist 206 siktelser mot EMA, samtlige i alderen 15-17 år, og der alle på tidspunktet for siktelsen var beboere Center Sandholm.
Det er en markant økning i forhold til samme periode i 2015, hvor antallet siktelser var på 44, melder Berlingske. Det er en økning på 368 prosent eller nesten en femdobling på ett år.
Gatebarn
Politiets erfaring er at en stor del av de siktede kommer fra Nord-Afrika og er unge gutter som er vant til å leve på gaten. Visepolitimester i Nordsjællands politi, Freddy Bech Jensen, forteller at de står overfor en ny utfordring av et betydelig omfang.
Gruppen skaper et betydelig problem for asylsystemet. De unge guttene/mennene karakteriserer som traumatiserte, kriminelle og stoffmisbrukere, samtidig som de reiser fra land til land i Europa hvor de i mange tilfeller søker asyl. Ansatte på Center Sandholm forteller også om hvordan de unge nordafrikanerne typisk drar fra Allerød om kvelden med kurs mot København, og når de kommer tilbake til senteret er de sterkt ruspåvirket og har «fylt ryggsekken». Senteret har siden begynnelsen av 2015 registrert om lag 780 gutter fra blant annet Marokko, Algerie og Libya, og siden sensommeren 2016 er det daglige gjennomsnittet av nordafrikanske gutter på senteret gått fra rundt ti til 40.
Generalsekretær i Røde Kors, Anders Ladekarl, understreker at de kriminelle nordafrikanerne fører til press på asylsystemet. Ladekarl fastslår at disse asylsøkerguttene har hatt en hard oppvekst, problemer med kriminalitet og at de har levd på gaten forskjellige steder i Europa. Men ifølge han er langt over halvparten ikke å betegne som flyktninger. «Derfor er det ikke et asylproblem, men et europeisk problem med gatebarn,» sier Ladekarl.
Forsvinner
Selv om denne gruppen EMA har tilbud på Sandholm-senteret, oppholder de seg ikke lenge der. De farter rundt, særlig i nærområdene, men det kommer også saker fra resten av landet.
Visepolitimester Bech Jensen sier dette også medfører en ny utfordring: Innen det er mulig å få en domfellelse eller utstede bøter, så er de siktede forduftet.
I 77 prosent av siktelsene fra i fjor handler det om kriminalitet begått i København og Nordsjællands politikrets. De resterende ble hovedsakelig begått på Jylland. Politiet har ikke oversikt over hvor mange av siktelsene som vil føre til en dom.
Center Sandholm ved Allerød. Foto: Danske Røde Kors
Felles europeisk løsning
Ladekarl fra Røde Kors mener det er behov for en felles europeisk løsning, et system som gjør det mulig å samarbeide med EMAs hjemland slik at de kan returneres og få tilbud om den nødvendig hjelp.
Det danske UDI (utlendingsstyrelsen) har iverksatt en hurtigbehandling av disse sakene. De påpeker at dette er en gruppe som er vanskelig å håndtere, og lederen i styrelsen, Thomas Mortensen, sier det er hans erfaring at deres europeiske kollegaer har samme utfordringer.
Problemene i Danmark med denne gruppen er så omfattende at den danske Regjeringen i fjor høst vedtok at ansatte på asylsenteret kan gripe fysisk inn overfor blant annet nordafrikanerne. I tillegg er det varslet nye regler hvor bl.a. dårlig oppførsel kan føre til sanksjoner som inndragelse av lommepenger og «tilbakeholdelse». Sistnevnte antar jeg i praksis betyr å stenge dem inne.
Taust fra Norge
Det kan være at dette også er et problem i Norge, uten at det har vært noen offentlighet om det. Men kanskje er problemet mindre, ikke minst fordi antallet EMA ble kraftig redusert i fjor. I 2016 kom det 320 EMA til Norge, mens det kom drøyt 1.100 til Danmark og 2.100 til Sverige.
I 2015 kom det 35.000 EMA til Sverige og rundt 5.500 til Norge, mens antallet til Danmark var litt over 2.000 EMA. Til sammenlikning mottok Frankrike bare 320 EMA i 2015. En skulle tro at Frankrike var mer kjent og attraktivt enn tre av de minste landene lengst mot nord i Europa.
Så er spørsmålet hvor mange unge gutter/menn som oppholder seg ulovlig rundt omkring i Europa, f.eks. etter å ha fått avslag på asylsøknaden eller er blitt siktet for kriminalitet og deretter stukket av. Og hvor mange befinner seg eventuelt i Norge?
Som sagt mange ganger før: Asylinstituttet krever en alvorlig gjennomgang og endring. Kan vi få igangsatt dette viktige arbeidet før problemene vokser oss over hodet? Det skylder vi også alle de unge menneskene som vi faktisk kan bidra til å hjelpe i hjemlandet.