Verden har i morderne tid aldri sett verre barbari enn bilder og videoer som slippes ut fra Den islamske staten.
Som her: Soldater brennes til døde.
Tyrkiske soldater brennes levende. Har Ishaq sett noe tilsvarende som terrorist for IS, monn tro?
Som her: Barn ned i treårsalderen trenes opp som bødler.
Treåringen går vaklende som et spedbarn. Har Ishaq sett noe slikt, monn tro?
Skulle bare hjelpe?
Reporter Helle Fjelldalen besøker den terrordømte på cella i Halden. Man skulle tro at når man får tilgang til en terrordømt – som selv har posert med våpen på Facebook – så ville det være ganske naturlig å borre i hva han faktisk «bidro» med for IS – selv om han sier han «dro bare for å hjelpe». Det er jo mange måter å hjelpe IS på, ikke sant?
Han skulle bare hjelpe. Og ja, det er mange måter å hjelpe til på i en terrorstat.
Helle Fjelldalen forteller, som riktig er, at Ishaq er den første norske statsborgeren som er tiltalt og dømt for terror i Syria i IS’ og Nusrafrontens navn. Mannen kjørte til Syria i 2013 med ønske om å bli «martyr», ble skutt i foten, og dro hjem med ufortrøden sak tidlig i 2014. Terrordommen falt i 2015.
Smil, kos og klem
Reportasjen åpner med forfatteren av romanen, Demian Vitanza, som smilende omfavner Ishaq på cella. – Du har jo vært med på mye mer i verden enn jeg har, da, ler Vitanza, hvorpå Ishaq repliserer: – Det var ikke en lett rettssak, da.
Fjelldalen: Hvorfor slapp du alt du hadde i hendene og dro til Syria?
Ishaq: Jeg følte meg som en hykler. Jeg som var nypraktiserende, inn i religionen, og så skulle se folket mitt bli slakta, rett og slett, foran øynene på meg, mens alle andre bare satt og så på. Jeg hadde også et ønske om å bli martyr (men han skulle bare hjelpe?). Det er et av de høyeste du kan oppnå i islam. Jeg trodde virkelig på det. Hvis jeg støttet opprøret og ble drept, så ville jeg havna et veldig bra sted.
Fjelldalen: Skjønte du i det hele tatt hva du gjorde da du dro til Syria?
Ishaq: Altså, det er et veldig komplekst problem, men det var en del ting som jeg fikk til som jeg kan leve med og kan en dag bli gammel og tenke, vet du hva, jeg prøvde i hvert fall å gjøre noe.
Fjelldalen: Hva synes du om å ha fått åtte år for det du har gjort? (Ja, Fjelldalen, hva har han gjort? Er ikke det interessant?)
Ishaq: Jeg har godtatt det og akseptert det. Jeg prøver å ikke være bitter heller. Mine venner dro til IS. Jeg var jo sammen med mine venner rett før de dro til IS. Og jeg sympatiserte med IS, som gjorde at de selvfølgelig tenkte at nå er det ikke noe tvil om at han har vært noen andre steder.
Militærskole 12 år gammel
Vi får vite at Ishaq ble sendt av foreldrene til en pakistansk militærskole med jerndisiplin som 12-åring. Da han kom tilbake var det vill slåssing, fester og dop og kriminalitet. Så ble han religiøs.
Ishaq: Jeg ville vokse opp fra dopet, fra festene, dårlige venner, og der hadde islam nøkkelrollen.
Fjelldalen: Hvor viktig er islam for deg nå?
Ishaq: Det er fortsatt viktig. Jeg har valgt å ta vare på de gode tingene, de spirituelle tingene. Men jeg valgt å ta avstand fra det politiske. Det har gjort meg til en mer stabil person, vil jeg si.
Det var det.
Folkeopplyseren med milliarder på bok
I studioet til skatteparadiset NRK, utannonseres reportasjen med at også faren til Ishaq soner terrordom, han på seks år og i et annet norsk fengsel. Men Ishaq ville ikke snakke om faren, avrundes det hele med.
Ble du klok?