Den mannsdominerte innvandringen fra kvinnefiendtlige land i Midtøsten og Afrika til Europa er i ferd med å få alvorlige konsekvenser for kvinners bevegelsesfrihet og således for den hardt tilkjempede likestillingen i våre land.
Nylig viste den statlige TV-stasjonen France 2 en dokumentar om det som foregår i Frankrikes to største byer, Paris og Lyon. To medlemmer av kvinnerettsorganisasjonen La Brigade des Mères (Mødrebrigaden), Nadia Remadna og Aziza Sayah, går gatelangs og forsøker å gå inn på kafèer, mens de filmer mennenes åpent fiendtlige reaksjoner med skjult kamera. Dokumentaren viser med all ønskelig tydelighet at det ikke dreier seg om eldre, konservative førstegenerasjonsinnvanderere fra muslimske land. I stedet er det unge menn, sannsynligvis etterkommere, som bekjenner seg til mannlig overherredømme, full kjønnssegregering og håndhever dette ved å jage kvinnene ut av det offentlige rom.
Dokumentarens innhold er direkte opprørende; mennenes holdninger og atferd likeså, og fikk den franske kvinnerettsministeren Pascale Boistard til å konstatere at «det nå er områder i vårt land hvor kvinner ikke lenger kan gå».
Utviklingen er ikke et isolert tilfelle. Det samme skjer i innvandrertette bydeler og forsteder i Sverige. – I forstedene vokser mennenes diktatur, skrev Amineh Kakabaveh, som sitter i riksdagen for Vänsterpartiet, sommeren 2015. – Klimaet i svenske forsteder blir stadig mer kvinnefiendtlig. Kvinner er ikke lenger velkomne på en del kaféer. Enkelte steder kan ikke unge jenter vise seg ute etter middagstid og kvinner kan ikke lenger kle seg som de vil, konstaterte hun. Hun var ikke alene om å varsle om forholdene kvinner som bor i disse områdene lever under.
Og disse forholdene sprer seg
Gruppeovergrepene som fant sted i en rekke europeiske byer på nyttårsaften 2015/2016, i offentlige svømmehaller og på svenske sommerfestivaler er viden kjent. I september 2016 måtte universitetet i København advare kvinnelige studenter mot å bevege seg alene på universitetsområdet etter at minst ti kvinner hadde blitt seksuelt trakassert og antastet av en gruppe unge menn med bakgrunn fra Midtøsten. Etter en bølge av voldtekter og andre seksuelle overfall i Östersundvåren 2016, så politiet seg nødt til å gå ut med en advarsel til kvinner om ikke gå ut alene om kvelden.
Det samme er tilfellet i Norge, hvor politiet i Oppland i april 2016 rådet jenter til å være forsiktige med gå ute alene på kveldstid etter rapporter om et titalls tilfeller av seksuell trakassering bare siden nyttår. Samtlige gjerningsmenn/gutter var av utenlandsk opprinnelse. En asylsøker i begynnelsen av 20-årene går igjen i tre av sakene.
I de danske småbyene Thisted, Haderslev og Sønderborg har jenter og kvinner opplevd stadig større utrygghet og flere fysiske krenkelser når de beveger seg i det offentlige rom. På disse stedene har danske myndigheter etablert asylleire og det har de lokale kvinnene bokstavelig talt fått føle på pelsen, da mannlige beboere forfølger og grafser på dem.
Slikt får konsekvenser
Det populære Eriksdalsbadet i Stockholm rapporterte at det nå er merkbart færre tenåringsjenter i svømmehallen pga enslige, mindreårige asylsøkeres gjentatte seksuelle trakassering og overgrep. En undersøkelse fra mars 2016 viser at nærmere halvparten av svenske kvinner føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid. En undersøkelse fra den svenske Folkhälsomyndigheten, publisert i desember 2016, viser at 41 prosent av skånske kvinner ikke tør å gå ut alene. Som hovedårsak oppgis redsel for å bli utsatt for seksualforbrytelser.
Fra Frankrike rapporteres det at halvparten av franske kvinner har endret atferd for å unngå å bli seksuelt trakassert når de benytter seg av kollektiv transport. En undersøkelse fra det nasjonale transportforbundet viser at rundt 48 prosent av franske kvinner bevisst velger bukser og skjerf for å dekke til en eventuell utringning når de skal ta buss eller tog. Nesten halvparten unngår å bruke kollektivtransport på visse tider av døgnet og da særlig om kvelden, for å unngå seksuell trakassering. Nesten 90 prosent av kvinnene oppgir at de har opplevd seksuell trakassering på offentlig transport. Det er nesten den samme andelen som oppgir å ha blitt seksuelt trakassert på åpen gate i Egypt, der menns seksuelle trakassering av kvinner er så utbredt og omfattende at den beskrives som “endemisk”.
Svenske Kalmar var en av byene hvor kvinner ble utsatt for massiv seksuell trakassering under fjorårets nyttårsfeiring på Larmtorget. Politiet mottok anmeldelser fra 33 kvinner. I år fikk de ingen. Det kunne vært en god nyhet, men det er det ikke. Ifølge politiet var det nemlig betydelig færre kvinner tilstede på Larmtorget i år:
– I år var det betydligt fler män än kvinnor. Kvinnor och de unga tjejerna har valt bort torget, säger Lotta Petersson, kommunpolis till tidningen.
Sedan händelsen vid förra nyårsnatten då många kvinnor blev ofredade på Larmtorget har kommunen, polisen och Kalmar city arbetat för att öka tryggheten i centrum.
Att kvinnorna valt bort nyårsfirandet på annat håll kan man se som ett nederlag, inte polisiärt men för samhället, menar Lotta Petersson.
Ah ja, «valgt bort», ja. I realiteten er det blitt valgt bort for dem, først og fremst av de seksuelle overgriperne og deres kulturelle/religiøse holdninger til kvinner, men også av ansvarsløse innvandringsliberale politikere, medier – som har skrevet minst mulig om fenomenet før det ble umulig å la være – og «antirasistiske» NGO`er som i utgangspunktet har tillatt denne utviklingen og attpåtil motarbeidet alle andres forsøk på å sette søkelyset på den.
For det var og er en varslet utvikling.
Et kjent fenomen
I 2009 møttes aktivister fra 17 arabiske land i Kairo på den første regionale konferansen om det som til da hadde vært et tabubelagt tema. Konferansen konkluderte med at arabiske menns seksuelle trakassering i regionen er svært utbredt og får pågå uhindret. Den seksuelle trakasseringen inkluderer beføling og verbale krenkelser, og er en daglig opplevelse for kvinnene i den arabiske regionen. Det gjør at kvinnenes bevegelsesfrihet etterhvert blir innskrenket og tvinger dem vekk fra det offentlige rom. Og i motsetning til hva som hevdes blir også kvinner som i utgangspunktet er fullt tildekket utsatt for seksuell trakassering fra fremmede menn på åpen gate.
I Egypt har menns seksuelle trakassering antatt enorme proporsjoner. 83 prosent av de egyptiske kvinnene forteller at de har blitt verbalt eller fysisk krenket. 98 prosent av utenlandske kvinner bosatt i Egypt har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. 68 prosent av slik trakassering er verbal. I en FN-studie fra 2013 hadde tallet økt til 99.3 prosent og den mest vanlige formen for trakassering var beføling. Samme år viste en studie at Egypt var det verste av 22 arabiske land hva kvinners rettigheter angår, tett fulgt av Irak, Saudi Arabia, Syria, Jemen, Sudan, Libanon, Palestinsk territorium og Somalia. De har alle et fellestrekk når det gjelder kulturelt og religiøst betinget kvinnesyn og påfølgende tildekning og usynliggjøring av kvinner i det offentlige rom.
– Vi har å gjøre med et fenomen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet… og truer kvinners deltagelse i alle aspekter av livet, sa den egyptiske aktivisten Nehad Abdul Komsan, som organiserte den aktuelle konferansen med finansiering fra FN.
Sosiologen Said Sadek ved det amerikanske universitetet i Kairo satt fingeren på problemet med islamsk konservatisme – av den arten Islam Net og flere norske moskèer samt talspersoner bekjenner seg til – som har vært på fremmarsj siden slutten av 1960-tallet og gamle patriarkalske holdninger. – Religiøs fundamentalisme økte og fundamentalisene begynte å gå målrettet etter kvinner. De vil at kvinnene skal gå tilbake til hjemmet og ikke arbeide ute. Den patriarkalske kulturen aksepterer ikke at kvinner er høyere på rangstigen enn menn, som at noen kvinner har utdannelse og får arbeid, mens noen menn blir liggende etter, så en måte å utligne status på er å sjokkere kvinner og påtvinge dem en seksuell situasjon alle steder. Dette er ikke faraoenes kultur; det er beduinenes kultur, forklarte Sadek.
Og som vi ser: disse mennenes kvinnehat og seksuelle aggresjon fungerer aldeles utmerket som metode for å jage kvinner ut av det offentlige rommet i Europa også.
Innvandrere til Europa har advart i årevis
Modige innvandrerkvinner- og menn har da også advart i årevis om at det samme kulturbetingede fenomenet er på rask fremmarsj i innvandrertette områder i Europa. – Folk i Vesten er med gru i ferd med å få øyene opp for den muslimske verdens sykelige forhold til sex og at sykdommen er i ferd med å spre seg til deres egne land, skrev den algiriske forfatteren og journalisten Kamel Daoud etter masseovergrepene nyttårsaften 2015/16.
Den dansk-tyrkiske kultursosiologen Mehmet Ümit Necef ved Syddansk Universitet forklarer at problemene med ikke-vestlige menns seksuelle overgrep/seksualforbrytelser oppstår når noen menns tradisjonelle kvinnesyn kolliderer med moderne vestlig kultur, hvor kvinner har frihet til å bevege seg like fritt som mennene. I Midtøsten betraktes ofte byrommet som mennenes domene. En kvinne som drikker seg full eller går sparsomt kledd blir sett på som uanstendig og er hun ikke i følge med en mann kan hun fort bli betraktet som «eierløs» eller et individ uten beskyttelse. Noen menn fra Midtøsten vil da anse det som legitimt å gjøre seksuelle tilnærmelser eller til og med begå overgrep, mener han.
Den svensk-tyrkiske forskeren Özge Öner er også klar i mælet:
Kulturen och samhällsinstitutioner spelar en stor roll i att avgöra vad som är acceptabelt eller ej. Självfallet har de flesta män, som är uppvuxna i länder där konsensus råder att det är kvinnornas och inte männens skyldighet att undvika sexuella övergrepp, en helt annan syn på hur man bör bete sig mot kvinnor än de flesta svenska män.
Därmed är det nonsens att debattera huruvida det finns kulturella särdrag som uppmuntrar till händelser som Köln och Kungsträdgården. Det är helt enkelt så, och vi måste vara uppriktiga om detta ifall vi ska kunna kväva problemet i dess linda. Att bara importera och i tysthet tolerera oönskade kulturella sedvänjor gynnar allra minst flickor och kvinnor i Sverige.
– Overgrepene i Köln er en advarsel til et svakt Europa om behovet for et oppgjør med islams seksuelle undertrykkelse, sa de to frittalende, prominente kvinnerettsaktivistene Seyran Ates og Necla Kelek, som begge har tyrkisk bakgrunn, til Berlingske. Seyran Ates, forfatter av boken Islam trenger en seksuell revolusjon, har i årevis kjempet mot kvinneundertrykkelse i muslimske miljøer. Hun mener Europa må innse at det vi står overfor er et kultursammenstøt.
Den politiske ledelsen er fullt klar over problemet
Våre myndigheter er fullstendig klar over problematikken. Det er nemlig en kjensgjerning at det er og har vært ansett som nødvendig å avholde kurs for særlig mannlige asylsøkere – som i overveiende grad kommer fra Afrika, Asia og Midtøsten – om kvinnesyn og europeiske seksualnormer. Danmark skal innføre det samme. I Sverige vil barne- og eldremininster Åsa Regnér (S) styrke denne type utdannelse for mindreårige asylsøkere, som Sverige mottok ikke færre enn 35.000 av bare i 2015 – de fleste gutter.
Det kan følgelig ikke herske tvil om at europeiske myndigheter har visst at å motta store kontigenter av unge innvandrermenn fra noen av verdens mest kvinnefiendtlige land ville få de konsekvensene det nå har fått for vertslandenes kvinnelige befolkning. Det har ikke manglet på varsler om at disse mennenes kulturelle og/eller religiøse betingede syn på kvinner, seksualitet og kvinners bevegelsesfrihet er sterkt avvikende fra vestlige normer.
I Norge ble den seksuelt aggressive gruppeatferden observert i 2008 og 2011. I 2008 gikk en gjeng med ti somaliske gutter løs på ni voksne kvinner, rev i klærne deres, la dem i bakken og befølte dem. I 2011 ble to unge kvinner i 20-årene angrepet og befølt av en gjeng på rundt 20 menn på nattbussen i Oslo. Selv forklarte de at de ble klådd på og de «følte det var hender overalt, på brystene, på rumpa og mellom beina.»
Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo, Ragnhild Bjørnebekk, mente det var grunn til å se alvorlig på fenomenet: – Jeg oppfatter det som veldig alvorlig. Det å bli stående i en gruppe med mange fremmede som angriper er veldig skremmende for dem som opplever det. Det er også alvorlig for dem som utøver dette. De må jo ha planlagt det, sa hun.
Hun mente da at vi så starten på et nytt fenomen: – Det er viktig å ta det så raskt som mulig før det får mulighet til å utvikle seg. For når et fenomen sprer seg er det mye vanskeligere å stanse det, sa hun til NRK.
Det ble altså advart om fenomenet og faren for spredning i 2008 – for åtte år siden. Likevel har skiftende regjeringer og resten av det innvandringsliberale etablissementet konsekvent unnlatt å ta inn over seg hvilke følger dette kunne få for landets kvinnelige befolkning og ikke minst: våre barn.
Får denne utviklingen fortsette, vil det ikke bare få konsekvenser for kvinner.
Strakstiltak som monner, takk!
Professor i statsvitenskap og forsker på utenrikspolitiske analyser, nasjonal sikkerhetspolitikk, sosialvitenskapelig metodologi og kjønn i internasjonale relasjoner, Valerie Hudson, advarte i fjor om at den mannsdominerte innvandringsbølgen til Europa – 66,25 prosent er menn – er så stor at den medfører radikale endringer av kjønnsbalansen i visse aldersgrupper i de enkelte land. En slik forskyvning av kjønnsfordelingen gir økt risiko for destabilisering, sosial uro, økt kriminalitet og forverrede forhold for kvinner.
– Det er også klare negative effekter for kvinner i en mannsdominert befolkning. Forbrytelser som voldtekt og seksuell trakassering blir mer vanlig i svært maskuliniserte samfunn og kvinners mulighet til å bevege seg fritt og uten frykt i samfunnet blir begrenset, skrev Hudson.
Som et av få land er Canada oppmerksomme på spørsmålet og erklærte derfor i 2016 at landet kun ville akseptere kvinner i følge med barn og familier fra Syria. Det innebærer at Canada ikke lenger vil motta eldre tenåringsgutter og unge voksne menn.
Det er på tide at også europeiske myndigheter adresserer problematikken høyt og tydelig – utover å uttrykke det sedvanlige, tafatte sjokket – og begynner å foreta seg noe som monner. Et første steg kan være automatisk avslag på asylsøknaden til gutter/menn som utviser slik atferd, og utvisning av de som har fått innvilget opphold, men ikke er statsborgere. Hva statsborgere angår, så finnes det muligheter for å trekke tilbake statsborgerskap og det bør gjøres i samtlige tilfeller det er mulig og deretter sende dem ut av landet. Det er grunner til at de fleste samfunn i OIC-land er dysfunksjonelle og en av dem er undertrykkelsen av den kvinnelige befolkningen. Det er ingen grunn til å la menn fra disse landene innbille seg at de ustraffet kan leve i tråd med hjemlandets kulturelle/religiøse dysfunksjonelle trekk og oppføre seg som de er en slags føydalherrer i kraft av sitt kjønn og utøve sosial kontroll over kvinner i Europa. Eller som det nå skjer: forsøke innføre samme tilstander her.
Man kan jo gjerne bestille en spørreundersøkelse for å få syn for sagn, men sannsynligheten taler for at en overveldende majoritet – og jeg er en av dem – vil svare at de på ingen måte akter å ofre sin egen, sine mødre, søstre, koner, døtre, kjærester og venninners frihet og likestilling fordi noen innvandringsliberale synes at mannlig masseinnvandring fra dysfunksjonelle samfunn er en kjempeidè.
Får disse mennenes – og i noen tilfeller hele miljøers – atferd få fortsette uhindret, vil det garantert ikke ende godt i land der maktforholdene og kvinners stilling heldigvis er en helt annen enn i landene hvor menn (og dessverre noen kvinner) som dettes kulturelle og religiøse holdninger ble formet.