Den franske presidentkandidaten Francois Fillon vil reduserere innvandringen til Frankrike til et minimum og er beredt til å innføre en rekke tiltak for lykkes, melder Danmarks Radio (DR).
– Vi har seks millioner arbeidsløse og ni millioner fattige, og i den kontekst skal innvandringen reduseres til et minimum, sa Fillon på et valgmøte.
Fillon ønsker å få den årlige innvandringen ned til «langt, langt under 100 000». Det betyr mer enn en halvering, ettersom den årlige innvandringen til Frankrike nå overstiger 200 000. Ifølge DR vil Fillon innføre kvoter for hvor mange som får innvandre – og hvorfra. Fastsettelse av kvotene skal skje utfra hensyn til hvilket behov for arbeidskraft Frankrike har, samt landets mottaks- og integreringskapasitet.
Dersom årets kvote er fyllt, vil resterende anmodninger om f.eks. familiegjenforening bli utsatt til året etter. I tillegg skal det innføres kvoter for hvor i verden innvandrerne kan komme fra, hvilket skal defineres med henblikk på «hvilke regioner i verden vi ønsker å henvende oss til».
For at vurdere, om der eksempelvis skal gives immigrationstilladelse til flere eller færre afrikanere, skal der indføres officielle etniske statistikker over den eksisterende befolkning i Frankrig.
Vil udtræde af konvention
Både nationale kvoter og etnisk statistisk er i dag strengt forbudt i Frankrig, og Fillon vil derfor – hvis han kommer til magten – ændre landets forfatning.
Spørgsmålet er dog, om det er nok.
Som vanlig påpeker «eksperter» at det er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) å forhindre familiegjenforening på bakgrunn av opprinnelsesland. I så fall er Fillon beredt til å iverksette en midlertidig oppsigelse av EMK:
Men også det har Francois Fillon taget højde for.
– Hvis disse forslag ikke kan sættes i værk uden en midlertidig opsigelse, efterfulgt af en genindtrædelse med forbehold, af den europæiske konvention til beskyttelse af menneskerettigheder og grundlæggende frihedsrettigheder, så er det vejen frem, skriver Fillon i sit valgkampsprogram.
Fillon risikerer imidlertid å få problemer med EU og dets angivelig ufravikelige prinsipp om «fri bevegelse» dersom den årlige innvandringen skal reduseres til langt under 100 000, da EU-innvandrere alene utgjør mellom 80 000 og 100 000 personer i året.
Og eftersom det meget store flertal af Europas lande, inklusive Schweiz, Norge og Island, er omfattet af EU-reglerne om fri bevægelighed – navnlig hvis de arbejder – bliver det meget svært at skære ned på den europæiske immigration.
Medmindre man ligefrem vil træde ud af EU-samarbejdet eller afskaffe en af de fundamentale principper bag EU’s indre marked. Og det har Francois Fillon – der er varm tilhænger af EU-samarbejdet – ingen planer om.
Det later til at folkevandringen i 2015, Brexit og valget i USA har ført til at europeiske politikere så smått om senn begynner å realitetsorientere seg i forhold til den alvorlige situasjonen Europa står overfor.
Eurostats befolkningsfremskriving tyder nemlig på at nettoinnvandringen til Europa de neste 53 år vil være på svimlende 77 millioner mennesker. Innen 2080 vil de nye innvandrerne og deres etterkommere ført til en befolkningsvekst i Europa på hele 121 millioner i løpet av 64 år.
I følge Eurostats prognoser vil innvandringen til Europa øke kontinuerlig fra dagens nivå på rundt en million årlig, for så å nå en topp på 1,5 millioner i 2036. Hvis dagens trend fortsetter, vil innvandringen ikke avta før i 2069 – om 53 år – da 77 millioner nye innvandrere vil ha ankommet.
Første januar 2015 var 34.3 millioner mennesker født utenfor EU bosatt i Europa. I følge Pew Research Center vil antallet europeiske kristne falle med 18 prosent, til 454 millioner, fra nå til midten av århundret. Samtidig vil antallet europeiske muslimer nesten doble seg til 71 millioner.
I 2013 la FNs Population Division of the Department of Economic and Social Affairs frem en en revidert befolkningsprognose som viste at (verdens daværende) 7,2 milliarder ville øke til 8,1 milliarder i 2025 – i løpet av de neste åtte år. I 2050 er tallet forventet økt til nærmere 10 milliarder, for å nå 11 milliarder i 2100. Den raskeste befolkningsveksten vil finne sted i verdens 49 minst utviklede land. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 35 årene. Afrikas befolkning vil fortsette å øke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fødsler per kvinne, og FN forventer at folketallet på kontinentet kan øke til så mye som 4,2 milliarder – mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning – i 2100.
Mer enn halvparten av den samlede veksten vil altså skje på det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050 – innen de neste 35 år. Flere andre land, som India, Indonesia og Pakistan, vil også få en betydelig befolkningsøkning i samme periode.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer og professorer – britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa – om at den da historisk høye tilstrømningen til Europa bare ville være et skvulp i forhold til hva som kunne komme fremover. De påpekte at Europa ikke kan fortsette å ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtøsten og på det afrikanske kontinentet. Deres råd var at EU måtte gå foran for å få endret den foreldede Flyktningkonvensjonen fra 1951, for øvrig samme råd som Fremskrittspartiets eget Bærekraftutvalg fremmet i sin rapport høsten 2013.
Samme år ble FNs prognose attpåtil oppjustert. Utviklingen går faktisk raskere enn man trodde. Anslaget er nå at verdens befolkning vil øke til fra dagens 7,3 til 11.2 milliarder i 2100. Afrikas befolkning vil øke til 4,3 milliarder i samme periode.
Situasjonen vil ikke løse seg av seg selv. Den totale fertilitetsraten på det afrikanske kontinentet er hele 88 prosent høyere enn i resten av verden. Gjennomsnittlig antall barn per kvinne globalt er 2,5, mens det per afrikanske kvinne er 4,7.
Bare i 2015 økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med 30 millioner. Innen 2050 vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker.
Den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen i disse landene er selvsagt helt ute av stand til å holde tritt med den rekordraske befolkningveksten. En storstilt utvandring er en naturlig følge – og svært mange har satt og vil sette kursen for et Europa med åpne, ubeskyttede grenser.
De kommer til et kontinent i økonomisk, politisk og sosial krise, med boligmangel i flere land og allerede har 21 millioner arbeidsledige (juli 2016). I 2014 viste andre tall fra Eurostat at antallet EU-borgere i risikosonen for fattigdom hadde steget fra 116 millioner i 2008 til 123 millioner i 2012. Og det som i dag ankommer Europa fra Afrika, Asia og Midtøsten er hovedsakelig unge menn uten høyere utdanning og i stor grad uten kvalifikasjoner som er nødvendige på et høyteknologiske arbeidsmarked hvor det stadig blir færre lavlønte, ufaglærte stillinger. All tilgjengelig statistikk viser da også at det går særdeles trått med å få nyankomne i arbeid – i alle fall i den hvite økonomien – til tross for utallige tiltak i milliardklassen.