21-åringen forteller til Expressen at hun fikk angst da hun så han. Hun sier videre at mannen oppførsel «är sjukt». I 2015 var hun sammen med den mistenkte overgriperen og tre andre bekjente i en leilighet. Da hun gikk for å dusje klarte han å ta seg inn på badet hvorpå han fullførte voldtekten. Hun hadde blåmerker og var klort opp på hele kroppen etter både strupetak og grafsing på brystene.
Hun anmeldte forholdet, men politiet fant ut etter avhør at «det gick inte att styrka att ett brott skett.» Så mye for den troverdigheten, med andre ord.
Minst en av de tre antatte overgriperne kan altså tidligere ha gjennomført voldtekter – og sluppet unna med det. Det kan kanskje forklare noe av den spinnville atferden med å sende en voldtekt live på Facebook, der hundrevis av mennesker fulgte sendingen (som er like spinnvilt) – mens mediene i ettertid fortier at de antatte overgriperne er av utenlandsk opprinnelse.
Sistnevnte vil ha betydning for å oppklare slike saker, men som kjent har Sverige – og svenske medier – rotet seg fullstendig bort når det gjelder å komme med signalement på gjerningsmenn. «Alt» kan betegnes som rasistisk i Sverige, og vi vet hvem som betaler en høy pris for denne utviklingen.
Vi skal vokte oss vel for ikke å havne i samme situasjon, eller som Kjetil Rolness nylig sa i en kronikk i VG, under tittelen «Rasisme her, der og overalt»:
Sosiale medier gjør det lett å spre dritt, men også lett å peke ut dritten og mobilisere mot den. Det er bra. Men nå skapes et bilde av at Norge er befolket av mange – og stadig flere – drittsekker. Det spørs om det er så bra. Og om det fungerer etter sin antirasistiske hensikt.