Jeg hørte et innslag på NRK radio i dag morges, og jeg kjente at logikken i hodet mitt gikk helt i krøll. Utgangspunktet var at fortvilte asylsøkende barn bedriver selvskading på asylmottak, og de forsvinner fra mottak. Angivelig skjer dette fordi – typisk unge afghanske gutter – gjøres kjent med at de sendes tilbake til hjemlandet når de er 18 år. Vergeforeningens styreleder, Hilde Krogh, forteller om barn som ikke ser en fremtid for seg selv, og som er engstelige og redde.
Umulig å stoppe barn i å flykte?
Slik forløp intervjuet:
– Forteller oss litt mer om hvem disse barna er?, sier programleder.
– Dette er stort sett afghanske gutter, og det er afghanerne som stort sett får midlertidig, tidsbegrenset opphold, og står i fare for å bli sendt tilbake når de blir 18 år, sier Krogh.
– Hva er hovedgrunnen til at det har blitt sånn, tror dere?
– Vi tror det har å gjøre med politikken, det vil si at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir vurdert som forholdsvis trygg. De fleste områdene vurderes som trygge. Rimelighetsvilkåret er fjernet, at det i henhold til utlendingsloven skulle være rimelig trygt å sende folk tilbake.
Hilde Krogh forteller videre at Afghanistan av «veldig mange» vurderes som utrygt. Programleder spør ikke om hvor mange av verdens land som er utrygge for barn, men om hva som kan gjøres for at barna på mottak i Norge kan få det bedre.
Svaret ligger åpent i dagen: Tidsbegrensede midlertidige opphold må opphøre. Det er «umenneskelige, rett og slett», sier Krogh, og fortsetter:
– Vi som verger føler dette direkte på kroppen. Vi blir jo i mange tilfeller de eneste barna kan henvende seg til.
Programleder undrer seg høyt: Hvis vi lar dem få opphold, så vil vel bare flere fristes til å komme?
– Ja, det har jo noe å gjøre med den verdenssituasjonen vi har akkurat nå. Det dreier seg om barn og unge som faktisk har grunner til å måtte flykte fra et land i krig og konflikt. Så man kan jo ikke stoppe dette. Det kan man ikke. Ikke sant, de fortsetter å flykte. Så ved å gi disse midlertidige tidsbegrensede tillatelsene så stopper man ikke den flukten.
Programleder: Vergeforeningen vil altså ha åpnere grenser?
– Eh, i hvert fall åpnere grenser enn det vi har i dag, det vil Vergeforeningen, og en mer menneskelig og human flyktningpolitikk.
Den humane trafikken, endog av barn. Når skal fornuften få forkjørsrett?
Surrealisme
De som ikke klarer å ta to skritt tilbake og søke fornuft, vil selvsagt umiddelbart støtte Krogh. Det er da så akutt behagelig følelsesmessig og moralsk.
Her kommer derimot det «kyniske» svaret:
- Er disse barna og ungdommene politisk forfulgt i henhold til Flyktningkonvensjonen? Nei.
- Skal vi da skrinlegge Flyktningkonvensjonen? Ja.
- Hvem betalte ferden for det enkelte barnet til Norge? Hva forventer «omsorgspersonene» i hjemlandet at barnet betaler tilbake? Hva gjør dette presset med barnets mentale helse?
- Hvorfor helt til Europas nordligste post, Norge? Hvorfor ikke til Pakistan, der det jo ikke er «krig og konflikt», i henhold til UDIs vurdering? Mye rimeligere reise også.
- Hva med å være så humane at vi åpner skytteltrafikk mellom Kabul og Gardermoen? Kun barn adgang. Så slipper klaner og storfamilie å bruke sparepenger på menneskesmuglere. Så slipper barna å bli voldtatt underveis. De slipper all angst for ikke å nå frem til destinasjon Norge og slik skuffe klan og storfamilie økonomisk.
- Hvorfor mener Krogh at det er rettferdig at kun noen håndfuller barn og unge fra et land som Afghanistan klarer å ta seg hit? Hva med de millioner andre? Hvorfor Ali, men ikke Mohammed?
- Og Krogh: Hvor går din tallmessige grense? Konkret: Hvor mange (særlig) guttebarn fra Afghanistan og andre land mener du Norge skal innlemme i samfunnet vårt? Har du regnet på det økonomisk og vurdert det verdimessige og kulturelle? Ettersom statistikken forteller oss at desidert flest gutter kommer, i Sverige 11,6 enslige mindreårige gutter per jente (!), hva gjør denne kjønnsubalansen med et samfunn på sikt? Åh, det hadde du heller ikke tenkt på?
Det totale havariet
Asylinstituttet i sin nåværende form bør avvikles prompte. Det er det eneste fornuftige, og dermed humane. Bare det at vi behandler asylsøknad fra et barn – politisk forfulgt, liksom? – viser det totale fornuftsmessige havariet.
Kan Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen løfte mikrofonen og gi beskjed: Fra og med i dag behandler vi – i fornuftens og humanismens ånd – ikke én eneste asylsøknad fra barn eller ungdommer.