Rekordmange mennesker ble myrdet i Skåne i 2016, langt flere enn politiet klarer å ta seg av, meldte Sydsvenskan i 8. desember. Hvis det ikke ble begått noen drap etter denne datoen, viser det bedrøvelige regnskapet 27 drap for 2016. De aller fleste av drapene ble begått i Malmö by. Ifølge Sydsvenskan myrdes det mellom 10 og 17 personer i et «normalår».
I tillegg startet året 2017 like bedrøvelig, da en mann i 20-årsalderen den 3. januar ble myrdet med 22 skudd i Docentgatan i Malmö. Dette mordet utgjorde en av fire skyteepisoder under samme døgn i Malmö.
I perioden frem til 8. desember fikk Malmö inn 33 anmeldelser for overfallsvoldtekter. Ikke én av disse overfallsvoldtektene har politiet klart å oppklare. Åtte av disse omhandlet barn under 15 år, meldte Sydsvenskan. Og det til tross for at politiet nedsatte en egen gruppe på 14 personer for å utrede voldtektene. Gruppens fokus var nettopp to av overfallsvoldtektene på barn, en 12 og 14 år jente som ble voldtatt i henholdsvis juli og oktober i fjor. I begge tilfellene hadde politiet sikret seg DNA. Men, som Sydsvenskan sier, «arbeidet går tregt».
Mangel på signalement
Det slapp gjennom elitesensuren i Sverige at politiet publiserte bilde av en sykkel antatt brukt av gjerningsmannen i en overfallsvoldtekt av et barn. Her fra Sydsvenskan.no.
Kanskje tregheten kan henge sammen med at svenskene er svært tilbakeholdne med å gi signalement av gjerningsmenn. I ett av de ovennevnte tilfellene gikk politiet, etter relativt lang tid, ut med følgende beskrivelse: «19-26 år gammal, 165-170 cm høy” med «store ører, hengende øyelokk, stor nese, skjeggstubber, lysebrun hud og mørkt krøllete hår.» Det heter også at mannen ikke skal ha snakket svensk. I tillegg gikk politiet ut med et bilde av en sykkel som gjerningsmannen skal ha benyttet. Noen fantomtegning av gjerningsmannen tok derimot ikke politiet i bruk.
Men selv denne beskrivelsen av mannen fikk politiet kritikk for. Jerzy Sarnecki, professor i kriminologi ved Stockholms universitet, mente signalementet er et uttrykk for hvor «desperat» politiet er blitt. Fordi at stor nese, mørkt krøllete hår og at vedkommende ikke snakker svensk, er ifølge Sarnecki «et svært stereotypt bilde.» Det kan gi «ubehagelige spenninger i samfunnet,» fastslo han. Men verre: Han mente også at siden informasjonen kom fra én kilde, dertil et barn (!), måtte det stilles spørsmål ved politiets fremgangsmåte.
Kriminelle
Som Aftenposten rapporterer har politiet i tillegg til dette store problemer med bråk, vold og bilbranner, spesielt i innvandrertette bydeler som Rosengård. Men det som Aftenposten, eller svenske aviser, ikke tar opp til diskusjon, er nettopp gjerningsmennenes bakgrunn og historie.
Det heter fra rettsreporter Tobias Barkmann i Sydsvenskan:
«For de lettkrenkede og rusede unge kriminelle mennene med tilgang på våpen, behøver ikke noen krangel være for liten for at pistolen skal komme frem, viser de få undersøkelsene som finnes tilgjengelig. Malmös kriminelle skyter for å vise makt i forbindelse med kriminelle forretninger. Men også som hevn for tapte kjærester eller anseelse. Eller i preventiv hensikt, for å unngå å tape anseelse.»
Er det den eneste forklaringsvariabelen som er mulig å tenke seg til? Visst er det mye kriminalitet i Malmö. Men hvorfor? Kan det være at Malmös befolkning ikke klarer å leve i fred og fordragelighet? Er befolkningssammensetningen for skjev? Er det multikulturelle oversteget en grense? Er det for mange kulturer og tradisjoner som kolliderer?
Metningspunkt
Region Skåne ligger i det sørlige Sverige, der Malmö er en kommune og administrasjonshovedstad. Malmö kommune har godt over 300.000 innbyggere og Malmö by er Sveriges tredje største. Malmö kommune har en befolkning hvor godt over 40 prosent har innvandringsbakgrunn. Byen regnes som Sveriges mest flerkulturelle, med rundt 180 nasjonaliteter, og har bydeler med stor majoritet av personer med innvandringsbakgrunn, f.eks. i Rosengård hvor 9 av 10 har innvandringsbakgrunn.
Kommunen er ellers preget av en ung befolkning, rundt halvparten er under 35 år, høy arbeidsledighet, mange kommunalt ansatte, høy barnefattigdom, dårlige grunnskoleresultater (for et par år tilbake ble Malmö rangert som nummer 281 av 290 kommuner med karakterer fra grunnskolen som kvalifiserer til videregående). Malmö er også den kommunen i Sverige som betaler ut mest i sosialstøtte per innbygger, generer lite skatteinntekter og har høye statlige subsidier.
På de aller fleste områder skårer innvandrerbefolkningen lavt. Det tyder på at det er en grense for andel og type innvandring på et avgrenset område, i Malmö er metningspunktet oversteget. Samfunnet klarer ikke å absorbere utfordringene, verken sosialt eller økonomisk. Taperne blir først og fremst de svakeste, og den negative spiralen er i gang. Når tryggheten i det offentlige rom er så truet som den er i Malmö, og politiet ikke har ressurser til å følge opp, i tillegg til at politifolk rømmer etaten, nytter det ikke å snakke om lettkrenkede og rusede unge kriminelle, kriminelle forretningsmakt eller tap av anseelse hos de samme. En slik «forklaring» fortoner seg som forståelse, men hjelper ingen.
Sverige må ta i bruk tøffere virkemidler. Dette er, om en vil innse det eller ikke, prisen for feilslått innvandringspolitikk. Oppretthold lov og orden.