Det heter at den nye loven skal demme opp for høyreekstremisme, dette melder flere tyske medier ifølge b.dk.
En dansk-tysk journalist og tidligere sjefsredaktør på avisen Der Nordschleswiger, Siegfried Matlok, mener ideen er god.
Det er et smukt signal, som Brandenburg sender. Det er heldigvis kun om et fåtal, der bliver udsat for den her slags hadforbrydelser, men hvis en asylansøger bringes i fare, så synes jeg, at det er en pæn gestus fra værtslandets side at sige: »Sådan opfører vi også ikke,« sier han.
Ifølge mediene er slike angrep på asylsøkere sjelden, men det skal være et stigende problem. Fra 2014 til 2015 skal økningen være på mer enn 23 prosent, mens foreløpige tall for 2016 sier en økning på 20 prosent fra 2015, melder Der Tagesspiegel.
Mottakelsen av den nye loven har en like splittet mottakelse som Angela Merkels politikk på innvandringsfeltet. Kritikerne mener den kan føre til at asylsøkere vil dikte opp overfall for å få opphold. Andre mener at offer for vold tilsier dobbelt beskyttelse og derav beskyttelse mot utsendelse.
Det meste tilsier vel at her vil vi få problemer med grensedragningen, på akkurat samme måte som vi har med utvisning av kriminelle utlendinger og eventuell tilbakekalling av statsborgerskap. Signaleffekten av loven kan således være god – vold løser ingenting – men et minimumskrav må være likhet for loven. Det innebærer harmonisering av reglene slik at overgrep som gir opphold må samsvare med de kriminelle handlinger som fører til utvisning/avslag. Det kan igjen føre til en (ny) debatt om lukkede mottak f.eks. knyttet til saker om uønsket seksuell tilnærmelse, der offeret også skal ha rett på «dobbel beskyttelse» – og ikke at kvinner mister sin bevegelsesfrihet.