Danske kommuner har, som i Norge, plikt til å tildele boliger til de flyktninger som skal bosettes. Men kommunen har ikke plikt til å finne en permanent bolig til en familie som blir gjenforent til en enslig mindreårig asylsøker (EMA) som er blitt tildelt flyktningstatus (ved opphold). Nå er integreringsminister Inger Støjberg blitt gjort oppmerksom på at systemet utnyttes. Familier som har fått familiegjenforening til Danmark med EMA søker om selvstendig asyl. På den måten kommer de først i boligkøen.
Harm statsråd
Støjberg blir sint over denne måten å snike på.
– Når jeg hører om sager, hvor flygtninge kommer hertil med krævementalitet, griskhed og mangel på taknemmelighed, bliver jeg harm. De er blevet taget imod som flygtninge, og så må man som minimum kunne forvente, at de kommer hertil med en taknemmelighed over for det danske samfund. Jeg har det ærlig talt sådan, at jeg bliver mere skeptisk af det og i endnu højere grad kan se nødvendigheden af at føre en stram udlændingepolitik. Det er langtfra alle, der er sådan, men der er bare en ikke ubetydelig gruppe, som ødelægger det for alle andre. Og de griske flygtninge skal stoppes, sier Støjberg til Expressen.
Det var en av borgermesterne i Danmark som gjorde statsråden oppmerksom på problemet. En EMA, dertil en 9-årig jente, søkte familiegjenforening med far og tre søsken, noe som ble innvilget, men der familien gjentatte ganger møtte opp hos kommunen for å få egnet bolig. Hver gang ble de fortalt, også skriftlig, at kommunen ikke var pliktig til å hjelpe dem. Men kort tid etter mottok kommunen et brev fra Utlændingstyrelsen (tilsvarende vårt IMDi) med beskjed om at familien nå hadde fått flyktningstatus, og dermed var kommunen likevel pliktig å finne bolig til dem.
Tossegode
Inger Støjberg vil stoppe muligheten for å snike i boligkøen
Den aktuelle borgermesteren, Henrik Ziminio, ble frustrert, da det ikke er enkelt å planlegge under slike vilkår. Kommunen hadde allerede skaffet en rekke (51) permanente boliger til flyktninger, samtidig med at mange av kommunens egne borgere (151) sto på venteliste for bolig etter akuttreglene.
For Ziminio handler det om det prinsipielle. Han undrer seg over hvordan det kan ha seg at en familie som selv har betalt alle utgifter for å komme til Danmark plutselig kan endre status til flyktning – og dermed oppnå flere goder.
Støjberg sier hun vil stramme inn reglene, slik at det ikke blir mulig for familiegjenforente å få omgjort status til asylsøkere eller flyktning. Hun mener saken viser hvor velinformert asylsøkere om vilkårene i Danmark, og at de spekulerer i det. «Man sidder med en fornemmelse af, at vi er tossegode», sier Støjberg.
Alle er flyktninger
Hvis intet har endret seg i Norge, så er vi enda mer «tossegode» enn danskene. Fra 2010 ble nemlig regelverket endret slik at alle asylsøkere som får opphold får statusen flyktning – og det gjelder også dere eventuelle familiegjenforente. Deler av dette regelverket har vært forsøkt strammet inn under denne Regjeringen, men hvorvidt man er kommet i mål er vel et helt annet spørsmål. I september i fjor hevdet Utlendingsdirektoratet (UDI) at innstrammingen hadde liten effekt.
Samtidig sliter Norge med det samme som Danmark, nemlig at flyktninger går foran i køen. I 2013 ble det avdekket i Trondheim at flyktninger og asylsøkere ventet i gjennomsnitt tre måneder på kommunal bolig, mens andre ventet i gjennomsnitt over 13 måneder og noen i flere år.
En annen ting er hvorvidt det er rimelig at EMA får familiegjenforening. Oppholdet skyldes jo nettopp at de ikke har, eller norske myndigheter klarer ikke å finne, barnas omsorgspersoner i utlandet. Vi husker f.eks. historien om Abdulsalam Othman, 18 år i 2015, som kom til Norge i 2011 og søkte familiegjenforening to år etter. I mai 2015 fikk han meldingen – foreldre og ti søsken kunne komme. Beskjeden fra UDI til Flyktningetjenesten i kommunen var at den tallrike familien ville komme i løpet av to til tre måneder. Men bare dager etter at Abdulsalam hadde fått godkjent familiegjenforening ringte han Flyktningetjenesten og fortalte at familien kom til å lande på Gardermoen den påfølgende søndagen kl. 13:00. Flyktningetjenesten kastet seg rundt og fikk på rekordtid ordnet det mest nødvendige i et midlertidig hjem. Da flyet landet sto Flyktningtjenesten parat på Gardermoen med tre biler.
Vi skjønner hvilken signaleffekt slike handlinger har, men vi skjønner også at en grenseløs verden er urealistisk.