Det var under brexit-forhandlingene at flere land fattet håp om å få kjøpekraftjustere trygdeytelser til utlandet, det vil si at trygdeutbetalingene tilpasses kjøpekraften i aktuelle land. Da åpnet nemlig EU for å tillate en slik justering for å beholde Storbritannia i EU. Men det var den gang, sier EU-kommissær Marianne Thyssen, kommissær for sosiale saker.
– Den var en unik avtale som ble inngått i håp om å beholde Storbritannia i EU. Da det ikke gikk, ble avtalen opphevet, og vi vil ikke inngå lignende avtaler med andre land, fastslår Marianne Thyssen ifølge VG.
Byråkratisk mareritt
Forslaget om å kjøpekraftjustere barnetrygd fremmet HRS allerede i 2004 i rapporten «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn», men det ble rimelig raskt klart at her var EUs regelverk til hinder. Siden har det antakelig bare blitt lettere å få slike pengeoverføringer, da EUs «rettighetstankegang» overskygger det meste.
Thyssen forklarer godt EUs fastlåste tenkning: utenlandske arbeidstakere som betaler skatt skal ha de samme trygdeytelser uansett nasjonalitet og hvor barn bor. Det er rettferdig, sier hun. Videre viser hun til at det bare er én prosent av all barnetrygd innen EU som går til land der barna bor, mens foreldre jobber i et annet. Dessuten mener hun det vil bli for dyrt å administrere, ja, intet mindre enn et «byråkratisk mareritt».
Det burde ikke være et urimelig krav at barnetrygd kun betales til barn som bor i det aktuelle landet. Når et slikt krav ikke er «spiselig» for EU, er det underlig at de ikke vurderer kjøpekraftjusteringen seriøst. For dette handler ikke bare om administrering – det er for øvrig ikke bare enkelt å administrere det i dag heller, da man ikke nødvendigvis vet hvor mange barn vedkommende faktisk har i utlandet – men vel så mye om hvilke signaler som sendes hvor. Derfor er «antallet» i så måte uinteressant, det er vel heller slik at når antallet faktisk er lavt er det også langt enklere å regulere det. Det «byråkratiske marerittet» i dette heter nok EU.
Flere land
Det er ikke bare Norge som har ønsket en slik kjøpekraftjustering, da norsk barnetrygd (og kontantstøtte) kan overgå lønningene i aktuelle land. Ifølge VG har den tyske regjeringen foreslått å halvere barnetrygden fra 1700 til 850 norske kroner i måneden for barn som bor i andre EU-land. Det skal være rundt 184.000 barn i dag som mottar tysk barnetrygd uten å bo i Tyskland.
Vg skriver videre at i Danmark er barnetrygden på 17.964 danske kroner i året (i underkant av 1500/mnd) for barn opp til to år. Der har det danske Skatteministeriet regnet ut hvor mye barnetrygden ville utgjort hvis den hadde vært kjøpekraftjustert for landene i Sør- og Øst-Europa. Det heter at i Polen ville barnetrygden da vært på 7176 kroner (598/mnd), mens den ville vært på 6768 kroner (564/mnd) i Romania og 6204 kroner (517/mnd) i Bulgaria.
Ifølge statssekretær Kai-Morten Terning i BLD er Norge skuffet over EUs kontante nei og de vil, sammen med andre land, fortsette for å få dette gjennom.
La oss håpe det. EU ligger tynt an med sitt byråkrati og egen pengebruk, så her må medlemslandene ikke gi seg. For en gangs skyld.