Bergen moské ble etablert på 90-tallet i et falleferdig hus. I 2008 flyttet trossamfunnet til en sveitservilla i Jekterviken. Nå er også villaen for liten. Ikke underlig, ettersom moskeens medlemsmasse nå er på minimum 2 500. «Det er trengt om plassen», som Bergens tidende skriver 4. februar 2017 (abonnement).
Bergen moské er byens desidert største, med tre imamer i jobb. Fra BT.
I tillegg har avisen besøkt fire andre moskeer, i sentrum, på Hop, Landås og Wergeland, en er sjia, de andre er sunni. Reportasjen går over fem helsider. Vi får ikke vite noe som helst av interesse annet enn at man får bekreftet det man allerede vet: Islam fosser frem i Norge og Europa. Andelen moskémedlemmer dobler seg hvert tiår. Nesten 10 prosent av Oslos befolkning er nå medlem av en moské.
Ingen bekymring
Men Erna Solberg er ikke bekymret for islams ideologiske tilstedeværelse og vekst. Hun sier hun kun frykter terror, og PSTs tidligere analytiker, Jon Fitje Hoffmann, har jo slått fast at terrorrekruttering ikke skjer i norske moskeer.
Heller ikke Bergens tidendes reporter er bekymret, ser det ut til. Rune Christophersen stiller ikke et kritisk spørsmål av noen karakter, heller ikke når det i en tyrkisk moské kommer frem at imamen der er sendt av tyrkiske myndigheter. Han er altså statsimam i Tyrkia, et land som nå islamiseres raskt.
Hatpredikanten
Bergens tidende fikk en kasse med eksemplarer av Islam. Den 11. landeplage i fjor. Hvis Christophersne har lest boken, er artikkelen han har signert ganske bekymringsfullt. For hva står det i boken om Bergen moské?
Moskeen i byen med flest medlemmer, Bergen Moské, har et helt spesielt undervisningstilbud.
Moskeen er godkjent som utdanningssenter av den verdensomspennende organisasjonen Islamic Online University. Organisasjonen har sete i diktaturstaten Qatar, som følger samme islam som Saudi-Arabia.
Dette betyr at i Bergen Moské kan man registrere seg som student og avlegge gratis eksamen i islam på ulike nivå, inkludert Bachelor. Et ufravikelig krav fra den internasjonale ledelsen av universitetet, er at eksamen avlegges under kyndig ledelse i moskeen.
Mannen bak dette globale tilbudet til studenter i over 200 land, er ingen ringere enn Bilal Philips, en av ledestjernene til eksempelvis studentene i Islam Net i Norge. Phillips er kanadisk konvertitt, født på Jamaica, ekskommunist og tidligere rockemusiker. Han har bodd i Saudi Arabia i over 20 år der han studerte islamsk lov ved universitetet i Medina, samme universitetet som tidligere Larvik-bosatte Mohyeldeen Mohammad studerte ved. Philips underviser således i «hele shariapakken». Hans målsetting er altså den samme som salafistene og jihadistene, en verden under det samme flagget som vaier i Den islamske staten, og som vaiet under demonstrasjonen i Oslo i 2010.
Nettopp derfor ble det voldsomt spetakkel i dansk offentlighet da ungdomsgruppen til moskeen Islamisk Trossamfund inviterte Philips til foredrag i 2011 og fylte Korsgadehallen i bydelen Nørrebro i København. I beste sendetid i TV2s studio gjorde Philips ingen anstrengelser for å skjule holdningene sine om eksempelvis dødsstraff for homofile og steining til døde for sex utenfor ekteskap. Samme oppstyret ble det like etter dette da Philips besøkte Tyskland, som derfor fattet vedtak om å stenge han ute fra landet på livstid. Også USA, Australia og
Storbritannia har erklært han for persona non grata.
Men Philips tanker strømmer ustoppelig utover kloden, også til de 2 300 medlemmene på innsiden av Bergen Moské.
En ideologisk ekstremist utestengt fra sentrale vestlige land, altså, intet mindre.
Merknad: Jeg er gjort kjent med i dag at Bergen Moské ikke lenger tilbyr Philips utdannelse. Om dette skjedde fordi HRS satte søkelyset på dette samarbeidet i januar 2013, vet jeg jo ikke. Det interessante er hvorfor Philips i sin tid godkjente akkurat denne moskeen til å fremme hans utdannelse.
Sponset artikkel
Merk så dette som står helt nederst i den fem siders lange reportasjen:
Denne reportasjen er en del av et prosjekt som er støttet av J. W. Eides stiftelse.
Avisen har altså mottatt økonomiske midler til et prosjekt. Skal vi da kanskje håpe at dette kun var en forsiktig oppvarming før ideologiske avsløringer brettes ut for bergenserne? Det er jo håp i hengende snøre, så jeg velger sistnevnte.