– En ny rapport viser at de fleste ungdommene i Bydel Grorud har en god ungdomstid. De trives på skolen, har gode forhold til foreldrene, er fornøyd med nærmiljøet og drikker mindre alkohol enn andre unge i Oslo, jubler nettsiden Forskning.no.
Men leser man den aktuelle rapporten ser man at det hovedsakelig gjelder gutter med innvandrerbakgrunn. En stor andel jenter og etnisk norske ungdommer er det verre med.
Rapporten «Ung i bydel Grorud» er forfattet av forskerne Patrick Lie Andersen og Marianne Dæhlen ved instituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bydelen har et ufortjent dårlig rykte, mener de:
– Bildet mediene serverer oss av oppvekstforholdene for ungdom i Groruddalen, gir ikke et dekkende inntrykk av hvordan det er å vokse opp i Bydel Grorud, mener Patrick Lie Andersen.
Groruddalen huser 150 nasjonaliteter og unge i alderen 0-18 år utgjør den største gruppen med 24% – seks av ti ungdommer har innvandrerbakgrunn. Av disse er hver femte født i utlandet. I 2008 var andelen ikke-vestlige innvandrere i Groruddalen 34%, hvilket økte til 40% i 2015. De to vanligste landbakgrunnene er Pakistan og Sri Lanka. Dalen vil ifølge forfatterene oppleve moderat befolkningsvekst de neste ni årene og antas å øke med 14% fra 27.283 innbyggere i 2015, til 31.083 i 2026.
Antallet sysselsatte er 62%. I hele Oslo er sysselsettingen 71%. Andelen som mottar sosialhjelp er 6,2%, mot 4,0% for Oslo som helhet. Andelen uføretrygdede i alderen 40-49 år er 7,2%, mot Oslos 5,0%.
Rapporten tar for seg oppvekstsituasjonen til ungdommene i Groruddalen og sammenligner denne med situasjonen til ungdom i resten av Oslo:
Det har i flere år blitt påvist en rekke vanskelige bo- og levekårsforhold i Groruddalen, med tilsvarende utfordringer for mange barn og unge i Groruddalens fire bydeler: Grorud, Stovner, Alna og Bjerke. Til tross for dette er det lite forskning som gir brede beskrivelser av livssituasjonen til ungdom i disse bydelene.
– Et bedre kunnskapsgrunnlag vil bidra til en enda mer målrettet utforming av det lokale forebyggende arbeidet som utføres av kommunen og andre som jobber med bydelens ungdom, understreker bydelsdirektør Øystein E. Søreide.
Konklusjonen er at flertallet har en god ungdomstid i Grorud. Det bærer da også Forskning.nos overskrift preg av: «Godt å vokse opp i Grorudddalen i Oslo».
Forskerne nevner som særlig positivt at betydelig færre ruser seg på alkohol og at færre bruker cannabis:
– En del av forklaringen på dette er at innvandrerungdom i bydelen har klart lavere alkoholbruk, og at de utgjør et flertall av bydelens ungdommer, forteller Andersen.
Samtidig opplever færre ungdommer med innvandrerbakgrunn ubehageligheter knyttet til egen landbakgrunn.
Til gjengjeld opplever flere jenter og unge med norskfødte foreldre større utrygghet i hverdagen. Rapportforfatterne definerer ikke «norskfødte foreldre», men ettersom forfatterne selv skriver at «analysene tilsier at de med innvandrerbakgrunn har lavere sannsynlighet for å bli regelmessig mobbet» (side 22), er det rimelig å anta at begrepet beskriver etnisk norske ungdommer.
Utrygghet peker seg ut som et problem i Bydel Grorud – 23 prosent oppgir at de er utrygge eller usikre på om de er trygge i nærmiljøet. Til sammenlikning gjelder dette 19 prosent i nabobydelene og 14 prosent i Oslo totalt. Jenter har større utrygghets- følelse enn gutter, og ungdom i 10. klasse er i noe større grad utrygge enn åttende- klassingene. Ungdom med norskfødte foreldre rapporterer også oftere enn andre at de er utrygge.
En del ungdommer opplever det psykososiale miljøet som mindre bra, hvilket gir seg utslag i lavere grad av trivsel, større utrygghet og høyere forekomst av problematferd som vold og mobbing enn ellers i byen, opplyser Forskning.no.
Vi ser også av tabellen at 40 prosent kjenner seg svært trygge i nærmiljøet. Det er imidlertid lavere enn i nabobydelene og spesielt sett i forhold til i Oslo totalt sett.
22,5 prosent – en av fire – oppgir at de ikke føler seg trygge eller at de er usikre på om de føler seg trygge i nærmiljøet.
Hele en av fem – hovedsakelig gutter – har blitt utsatt for vold eller trusler om samme. Det vil si at rundt 385 av bydelens 1923 ungdommer har opplevd vold og/eller trusler. 9% har blitt utsatt for vold som medførte sår eller skade, og flere blir regelmessig mobbet enn i Oslo for øvrig.
Så kommer vi til en aldri så liten nøtt: Forskerne skriver at eksplisitt at det er en klar sammenheng mellom utrygghet og det å bli utsatt for vold eller trusler. Ifølge rapporten er jenter den gruppen som blir minst utsatt for dette, men er likevel de som opplever størst utrygghet i lokalmiljøet. Samtidig opplyser rapporten at det er høyere risiko for depressive symptomer blant de som utsettes for trusler, vold eller mobbing. Depressive symptomer forklares som knyttet til kjønn, og jentene er mest plaget. Jenter er også den gruppen som trives minst i nærmiljøet.
Hva skyldes så denne utryggheten og misnøyen? Hvor kommer den fra, når jentene ifølge rapporten er langt mindre utsatt for vold, trusler og mobbing enn gutter?
En årsak kan kanskje være ikke-vestliges innvandrermiljøers sterke og utbredte sosiale kontroll med jenter:
Jenter med innvandrerbakgrunn er en gruppe med klart lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og med mindre regelmessig trening.
Slik kontroll er for lengst påvist i Sveriges innvandrertette forsteder. I en kommunal rapport fremgår det at antallet jenter som ikke får delta i enkelte aktiviteter øker. I tillegg øker antallet daglige krenkelser og den sosiale kontrollen med jenters fritid. Rapporten ble opprinnelig utarbeidet av bydelsforvaltningen i forbindelse med en utredning om behovet for en fritidsklubb for jenter i Hjulsta.
Fra rapporten «Ung i bydel Grorud».
Det heter videre at området har blitt forandret av flere isolerte grupper som lever etter æresnormer og at kontroll av jenters påkledning, krenkelser og ryktespredning er på fremmarsj. 45 prosent av jentene som er intervjuet i rapporten sier at de aldri går til idrettshallen. 54 prosent deltar ikke på fritidsaktiviteter. De eldste jentene føler seg begrenset av ryktespredning og flere av dem unnviker fritidsklubber. – Går jeg dit får jeg dårlig rykte, er en gjennomgående kommentar.
Sahra Bargadle grunnla krisesenteret i Tensta for 17 år siden og har drevet det siden da. Hun påpeker at situasjonen i bydelen er blitt verre. – En del jenter har bare ti minutter på seg på å komme seg til og fra skolen. Andre jenter som er ute blir sendt hjem av brødrene sine, sier hun, og forteller at gjennomsnittlig seks jenter ringer daglig for å be om hjelp mot æresrelatert undertrykkelse.
Problemstillingen er ikke ny: i 2014 viste en statlig utredning at nærmere 100 000 unge mellom 15 og 20 år lever under æresnormer som begrenser deres hverdag i Sverige. Det samme viste en rapport fra organisasjonen Hverken hore eller underdanig som ble publisert i 2016, hvor 1.100 ungdommer i aldergruppen 12 til 18 i Stockholms forsteder er intervjuet. Her fremkom det at 81,9% av jentene opplever ganske mye til svært sterk sosial kontroll, mens 81,2% av guttene mener at de og foreldrene er ansvarlige for sine søstre. 55,9 prosent får sjelden eller aldri delta i fritidsaktiviteter hvor det er gutter tilstede.
Forsker og docent ved universitetet i Stockholm Astrid Schlytter påpekte at æreskulturen har endret seg: – Forskjellen er at det ikke lenger bare er familien eller slekten som kontrollerer jenter. Nå er det hele områder som utøver sosial kontroll over jenter, sa hun.
Schlytter la til at foreldre i området som kanskje ellers ikke ville lagt så vekt på æresnormer likevel gjør det fordi de selv opplever press fra omgivelsene. Etter hennes mening bør samfunnet gripe inn når gutter forsøker å kontrollere og begrense jenter og nevnte blant annet tvangfjerning fra hjemmet som et mulig tiltak.
I 2016 beskrev den svensk-tyrkiske, tidligere riksdagsrepresentanten for Socialdemokratene og leder for Sveriges soscialdemokratiske kvinneforbund, Nalin Pekgul, kvinnene i Tenstas situasjon som «verre enn Kurdistan for 50 år siden.»
Gad vite om NOVA-forskerne spurte noen av jentene i undersøkelsen om dette?
Vel, det vi ikke vet har innvandringsliberale og multikulturalister ikke vondt av. Så det er skikkelige gode oppvekstvilkår i Groruddalen. Med mindre du er jente eller etnisk norsk da, men hvem bryr seg?