– Jag är så jävla trött, skrev politietterforsker Peter Springare på Facebook på fredag, og viste til at innvandrere og asylsøkere fra OIC-land (R3-land) er sterkt overreprepresentert hva gjelder kriminalitet, og da særlig vold og voldtekt.
Länder som representerar veckans alla brott: Irak, Irak, Turkiet, Syrien, Afganistan, Somalia, Somalia, Syrien igen, Somalia, okänt land, okänt land, Sverige. Hälften av de misstänkta kan vi inte veta säkert eftersom de inte har några giltiga papper. Vilket i sig oftast innebär att de ljuger om nationalitet och identitet.
Nu pratar vi bara Örebro kommun. Och dessa brott upptar vår utredningsförmåga till 100%.
Så här ser det ut och har sett ut de senaste 10-15 åren.
Han er neppe alene om å være lei.
På grunn av våre (u)ansvarlige myndigheter – som har sørget for at vi har liten eller ingen oversikt over hvem og hva som faktisk slippes løs på befolkningen og/eller får oppholdstillatelse – er etterforskningen av tilvandret kriminalitet blitt ekstremt tidkrevende. Samtidig fører den sjelden frem fordi politi og påtalemyndigheter sliter med å i det hele tatt finne riktig identitet på den/de pågrepne. Noen asylsøkere opererer også med flere identiteter og forskjellig alder fra forskjellige europeiske land.
I forbindelse med innvandrerungdommene og de unge asylsøkerne som for tiden herjer på Sveriges største kjøpesenter – Nordstan i Göteborg – og gjør tilværelsen særdeles utrygg for ansatte og besøkende, forteller byens påtaleadvokater Daniel Jerdén og Linda Wiking følgende oppbyggelige historie om tingenes tilstand:
Men Samirs rätta identitet är – trots att han nu ställs inför rätta för dråpförsök – inte känd av polisen. Han har fyra olika identiteter i olika ärenden och hans fastställda ålder på 18 år anses bara vara den mest säkra av en rad olika åldersuppgifter.
Åklagare Daniel Jerdén berättar om hur själva brottsutredningen – i detta och flera andra fall med ensamkommande flyktingungdomar – numera utgör den minsta utmaningen i en förundersökning.
Den stora utmaningen är att få reda på vilka ungdomarna egentligen är.
– Utan konkurrens är det den svåra delen i det ärendet att försöka få reda på vem han är. Och hur gammal han är, säger åklagare Jerdén.
Han lyfter fram flera grundläggande brister i Sverige.
– Det är ett systemfel i hela Sverige. Sverige är inte byggt på att hantera personer som inte har personnummer och fast adress. Det är även problem i kontakter mellan myndigheter.
3250 anmälda brott i Nordstan under 2016
Flera olika identiteter kan finnas hos polisen, åklagarmyndigheten och andra myndigheter. Eftersom fingeravtryck och «topsningar» inte sker vid snatterier och bötesbrott, blir det svårt att senare knyta ihop brott och personer.
– Så då kan man komma och gå i olika namn lite hur som helst till olika myndigheter.
Åklagarkollegan Linda Wiking i Göteborg:
– Det är ett jätteproblem, och just att vi inte vet, när vi pratar om unga som begår brott, vi vet ju inte vilka de är egentligen. De kan bara säga ett namn och en ålder.
Dertil kommer den ekstraordinært ansvarsløse holdningen til nødvendig alderstesting av unge menn som hevder å være såkalte enslige, mindreårige asylsøkere (EMA). Asylaktivister i politiserte fagmiljøer, som attpåtil har misbrukt sin posisjon til å angripe fagfolk som er av en annen formening enn dem, og NGO`er nærer en sterk ideologisk motvilje mot alderstesting og har i årevis forsinket og sabotert utføring av slike tester – hvis retningslinjer for øvrig er utarbeidet gjennom 16 år på bakgrunn av internasjonalt anerkjent forskning – og takket være dem og myndighetenes stilltiende aksept har en rekke voksne menn fått status som mindreårige. De er således tilnærmet immune mot rettsvesenets inngripen, og ofte ute på gaten igjen før politiets papirarbeid er ferdig utfylt.
Det har ikke bare fått negative konsekvenser for vertslandets institusjoner og befolkning, men også for reelle mindreårige asylsøkere. Cura Individutveckling, som driver hjem for EMA (HVB-boenden), rapporterer at flere av deres 170 beboere er voksne og et sted mellom 25 og 30 år gamle.
– Sen ser vi också en risk för sexuella övergrepp. Det är inte bra att ha vuxna män tillsammans med yngre pojkar. Vi har haft vissa misstankar om att detta har hänt, säger Ann-Sofie Ström.
Sveriges kommuner og landsting opplyser at problemet med EMA som er eldre enn oppgitt er et problem i hele landet.
I tillegg har myndighetenes slepphendte praksis ført til at politiet i Stockholm, Göteborg og Uppsala ikke lenger er i stand til utføre samfunnsoppdraget sitt.
Men nok om det; det viktigste er jo ikke å beskytte landets barn, ungdommer, kvinner og menn mot personfarlig kriminalitet her, er det vel?
Nei, det beste er å ikke snakke om den tilvandrede kriminaliteten i det hele tatt, og hvis du først gjør, så pass på språket ditt, du! Tenk om du skulle komme til å begå den grusomme forbrytelsen det er å såre noens sarte følelser eller enda verre: stigmatisere noen? Det er nesten verre enn både ran, overfall, vold og voldtekter, det! Litt svinn må man tross alt regne med her i Skandinavias Humanitære Stormakter.
Følgelig er den frittalende politietterforskeren anmeldt av sine egne overordnede for forbrytelsen «hets mot folkgrupp» – tilreisende kriminelle er visst blitt en egen folkegruppe nå – og er under intern etterforskning.
For er det noe svensk politiledelse har tid til, så er det å være meningspoliti. Det skyldes selvfølgelig at de ikke har bedre ting å foreta seg etter de siste to årenes rekordhøye antall drap, voldtekter og galopperende organisert kriminalitet. Bare i september 2016 ble det registrert 15 mord, 44 mordforsøk, 58 tilfeller av grov misshandling, 62 tilfeller av mishandling og 16 mordbranner. Oktober var ikke stort bedre: 16 mord, 39 mordforsøk, 42 tilfeller av grov mishandling, 37 tilfeller av mishandling og 18 mordbranner. Til sammen ble 110 myrdet i 2016.
Svensk politis nåværende oppklaringsprosent? 14 prosent. Siden alle vet at rekordhøy personligfarlig kriminalitet og rekordlav oppklaringsprosent er en superkombinasjon, er det ikke rart at politiledelsen tar seg bryet med å etterforske folkegruppehetsende ytringer. Vi får håpe granskningen blir lang og grundig, som seg hør og bør.
Merkelig nok viser en splitter ny meningsmåling at nesten annenhver svenske (48 prosent) mener at samfunnsutviklingen går feil vei, særlig når det gjelder politi, forsvar, skole og integrering – du vet; alle disse tingene som er viktige for alminnelige pleibeiere, sånne som ikke etterforsker ytringer eller oppfatter debatten om «hen» og hvorvidt det er 38 eller 73 forskjellige kjønn som de mest presserende politiske samfunnspørsmål for tiden. Bare 18 prosent ser positivt på utviklingen. Det er forresten fort gjort å lure på om de 18 prosentene omfatter mange kriminelle og medlemmer av Löfvens regjering, for hvem ellers ville vel falt på tanken om at Sverige er inne i en positiv utvikling?
Men så var det sannhetsgehalten i «folkgrupp-hetsen», da. Gir politietterforskeren et noenlunde korrekt bilde av kriminalitetsbildet?
Vår landsfaderlige venn Stefan Löfven føler definitivt at det må være feil:
– Jag vet inte hur det ser ut i Örebro, men om jag drar i ett bredare perspektiv har jag väldigt svårt att se att hundra procent av polisens utredningsresurser går till brott som begås av invandrare. Jag har mycket, mycket svårt att ta in den bilden. Jag vill påstå att det är fel, säger han.
Siden han først er statsminister burde han kanskje lese litt mer og føle litt mindre? Det Springare påpeker er like alminnelig kjent som det er offisielt dokumentert – selv i Sverige. Og det er særlig på området volds- og seksualforbrytelser de utmerker seg:
Den svenske kriminologen Jerzy Sernecki mener innlegget til politimannen ikke gir noe nytt til samfunnsdebatten.
– Vi vet at innvandrere, særlig fra land med lav Human Development Index(HDI), er overrepresentert blant dem som mistenkes for lovbrudd. Spesielt for seksual- og voldslovbrudd. Så det her opplyser oss ikke på noen måte. Dessuten er det vanskelig å ta en stikkprøve fra ei uke også generalisere ut ifra det, sier han til Expressen.
Sernecki har selv gått gjennom 24 ulike svenske studier som ser på hvordan personer som er født i utlandet er representert på kriminalitetsstatistikken.
Av disse studiene er det en undersøkelse gjort av Brottsförebyggande rådetsom er mest sitert, ifølge Sarnecki. Denne viste at personer som er født i utlandet av utenlandske foreldre 2,5 ganger oftere er mistenkt for lovbrudd, enn personer som er født i Sverige av svenskfødte foreldre. Også barn født i Sverige av utenlandske foreldre var overrepresentert.
Det samme er tilfelle i Danmark. I følge Danmarks statistiks (DS) årlige rapport «Indvandrere i Danmark» – som korrigerer samtlige tall korrigert for alderssammensetning og sosioøkonomiske faktorer, spesielt når det gjelderkriminalitetsindekset fordi det normalt er større kriminalitet i populasjoner med mange unge – viser at samtlige etniske grupper fra islamske land (som løselig kan benevnes som R3- eller OIC-land) befinner seg i øverste halvdel av kriminalindekset. Det samme viste rapporten fra 2014 viste det samme og ikke minst: at disse gruppenes kriminalitet ikke faller. Verre enda: andregenerasjon skårer høyere på kriminalindekset enn førstegenerasjon. Mannlige innvandrere fra Eks-Jugoslavia, Marokko og Somalia. Særlig sistnevnte har et høyt kriminalindeks (280) når det gjelder voldsforbrytelser. Etterkommerne skårer imidlertid mye høyere: mannlige etterkommere fra Somalia og Libanon har markant høye indeks for voldsforbrytelser på hhv. 526 og 559, altså mer enn fem ganger så høyt som for gjennomsnittet av alle menn.
Den typen forbrytelser som skaper mest utrygghet, sedelighetsforbrytelser og personfarlig kriminalitet, har økt. Sedelighetsforbrytelser er tilnærmet tredoblet i København, opp fra 23 anmeldelser i første kvartal i 2013 til 60 i samme periode i 2014. I seks år på rad har også antallet kriminelle utlendinger som blir fremstilt for varetektsfengsling i København økt. Hele 84 prosent har utenlandsk opprinnelse. 10 prosent av disse har dansk statsborgerskap. En aktinnsikt fra Københavns politi viste at av 2.854 personer som ble fremstilt for varetektsfengsling i 2013, var 2.148 utlendinger. Den største andelen – 293 personer – er rumenske statsborgere. I 2014 ble det kjent at antallet dømte andregenerasjonsinnvandrere hadde steget med 60 prosent. Samme år viste tall fra Rigspolitiet at 25 % af asylsøkere ble siktet for kriminalitet.
Og hva med Norge, da? Statisitisk byrås rapport Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning (2011) viser til dels det samme:
I kapitlene 3-5 gis en oversikt over registrerte gjerningspersoner, straffede og fengslede. Her viser vi at innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Selv om innvandrere generelt er overrepresentert bør det også nevnes at langt de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede er personer uten innvandringsbakgrunn.
Også her er etterkommerne vesentlig overrepresentert:
Personer med to innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert i kriminalstatistikkene. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe hvilket gir stor usikkerhet i tallene. Siden om lag 73 prosent er under kriminell lavalder (per 2008), er dette en gruppe som det vil være mer aktuelt å se nærmere på om noen år når flere har passert kriminell lavalder.
Mønsteret med overrepresentasjon hva gjelder seksualforbrytelser går også igjen:
Oslopolitiets rapporter fra 2001 til 2011 har vist at innvandrermenn fra særlig Afrika, Asia og Midtøsten er kraftig overrepresentert som mistenkte i voldtektsanmeldelser. Andelen gjerningspersoner med «annen landbakgrunn enn norsk» hadde økt fra 53 prosent i 2001 til hele 72,8 prosent på bare seks år i Oslo. TV2s gjennomgang viser at denne gruppen også er overrepresentert hva gjelder dommer på landsbasis.
Av 399 domfelte for seksualforbrytelser eller voldtekt i 2015 har 88 innvandrerbakgrunn, hvilket utgjør 22 prosent av alle domfelte for seksualforbrytelser og voldtekt. Av disse 88 har 67 bakgrunn fra Asia og Afrika, hvilket også dekker Midtøsten. Det vil si at sistnevnte gruppe står for 16,7 prosent av alle domfellelser.
Men myndighetene er ikke så veldig glad i sånne tall, for det er jo så vanskelig å føle at de er feil når de foreligger der svart på hvitt, liksom. Sveriges tall er følgelig fra 2005. Så kanskje det har blitt bedre siden sist? Javisst, noe så inn i hampen også, det:
Den siste utgaven av Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse viser at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Redselen er ikke ubegrunnet, for BRÅs rapport viser nemlig at antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140 000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97 000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen illevarslende.
Skal tro hva denne særdeles raske forandringen kan skyldes?
Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men jeg føler så avgjort at det må være noe helt uforskyldt og uforutsett. Som for eksempel klimaendringer eller muterte alger i drikkevannet.