Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) turnerer verden rundt som statssekretær i Olje- og energidepartementet (OED). HRS er kjent med at hennes profesjonalitet både faglig og politisk verdsettes høyt av Regjeringen. Vi er også blitt kjent med følgende: I desember ble Tybring-Gjedde forelagt et oppdrag om å reise til Teheran for å fremme norske interesser. Da hun forstod at oppdraget innebar at hun måtte underkaste seg ayatollahenes kvinnesyn og ikle seg hijab, satte Tybring-Gjedde foten ned.
Tybring-Gjedde skal ha argumentert som følgende:
-Som feminist gjennom oppveksten og hele mitt voksne liv, er det ideologisk helt umulig for meg å ikle meg dette plagget.
-Et spørsmål om samvittighet
Tybring-Gjedde skal videre ha fremhevet at hijab er «det fremste symbolet for kvinneundertrykking i dagens verden». Hun anførte at revolusjonen i Iran i 1979 førte til «tvangstilsløring» av kvinner, og at denne tilsløringen «bredte om seg i andre islamske land og videre inn i Europa». Hun ville ikke «gå på akkord med sin samvittighet», og fremhevet at spørsmålet er av «avgjørende karakter» for både Europa og den islamske verden.
Videre skal Tybring-Gjedde, ironisk formoder vi, ha foreslått at hvis det var et krav at hun skulle dekke seg til, så burde mennene i samme delegasjon også gjøre det i ren solidaritet.
Tybring-Gjedde dro ikke til Iran.
Det har ikke lyktes oss å komme i kontakt med Tybring-Gjedde, da hun for tiden er i Egypt på oppdrag for Regjeringen.
Den svenske underkastelsen
Man må kunne si at dette er en noe mer prinsipiell, solidarisk og feministisk holdning enn hva vi så fra Teheran i helgen, der Sveriges «feministiske regjering» ikledde seg både hijab og vid kåpe og passet på ikke å håndhilse på presidenten og despoten Rouhani. Sveriges regjering har således mye å lære av Norge – da både av våre sjakkspillere som boikotter sjakk-VM i Iran, og nå også statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Noen forstår åpenbart mer enn andre hva likestilling betyr i praksis.