Vi anklages for mangel på toleranse, manglende inkludering, mangel på viljen til å forstå, manglende vilje til å hjelpe, og forsvarer vi frihetsverdier som ytringsfrihet, er det visst galt – det også. «Plutselig» kan du oppleve å bli stemplet som en med rasistisk tankegods.
Men stemmer det? For ikke engang overdosen av verdier vi anklages for å mangle, eller har for mye av, kan redde oss fra verdirasismen til muslimer.
Muslimers verdirasisme
Det var denne teksten på Facebook som fikk Jeanette til å gripe til tastaturet. Henvisningen er til Akerhaugs kronikk i Dagbladet.
Å hevde at muslimer er verdirasister er selvsagt også rasisme, hvis en nå ikke selv kommer fra en muslimsk familie – slik som jeg, og derfor hopper jeg i det. Så får jeg heller leve med at noen sikkert ikke vil tåle mitt budskapet fordi jeg har forlatt islam.
Når verdiene er forenelige, frykter vi ingen blanding mellom folkegrupper, eller det man før kunne kalle raseblanding, uten at antirasismeindustriens kvinner og menn tente lysfaklene. Så vil jeg legge til at jeg personlig vil hevde at vi er blandingsraser alle sammen. Det handler bare om hvilket tidsperspektiv vi legger til grunn.
Problemene handler ikke om rase. Problemene oppstår når vi kommer til uforenlige verdier. Her skaper religionsrasisme fra muslimer forstyrrelser.
I de fleste muslimske hjem inkluderes ikke kristne og ateister uten at de har, eller skal, konvertere til islam. Vi skal lete lenge etter kristne menn, jødiske menn, ateistiske menn eller agnostiske menn rundt kjøkkenbordet til muslimer. Forklaringen er like enkel som rasistisk: barna som fødes i ekteskapet har automatisk fars religion.
Når har muslimske lærde og imamene blitt stilt spørsmålet om hvordan de ser på religionsblanding i ekteskapet?
Islams verdier, intet annet
For om det er rom for raseblanding, så er det ingen rom for religionsblanding og derav ulike verdier. «Deres» kvinner får ikke lov til å ekte «våre» menn. For å holde dette muslimske verdifellesskapet sammen må muslimer også tåle tvangsekteskap, eller det noen vil kalle arrangerte ekteskap, fordi de samme ikke forstår hva som ligger i fri vilje, samt barnebruder, hijab, segregering av vennskap (jenter til venstre, menn til høyre) og til dels fullstendig mangel på tillit mellom kjønnene.
Hva kan en egentlig stille opp med mot slik religiøs og verdimessig intoleranse? Forventes det at alle skal konvertere til islam?
Religionsblanding som farlig coctail
Jeanette, med pakistanske røtter og som selv har vært både tvangsgiftet og barnebrud, har forlatt islam. Nå etterlyser hun et oppgjør med det hun kaller islams verdirasisme.
Muslimer vil ikke blande raser fordi de ikke vil blande religion. De vil ikke inkludere og integrere verdier som de mener ikke er forenelig med islam.
Ett eksempel er at muslimske menn ikke lærer (eller det eksisterer ikke en slik forståelse knyttet til det «svake kjønn»), at et «nei» faktisk betyr et nei. For å unngå situasjonen dekker de til sine kvinner slik at hun ikke kommer i en posisjon der hun kan bli anklaget for å invitere til voldtekt med sitt flagrende hår, bare skuldre eller noe som uhørt som et miniskjørt. Det er akkurat det samme med toleranse og inkludering. De lærer det ikke utover det som er knyttet til verdiene i islam. Derfor anklager de oss for ikke å «dekke til» våre verdier.
Det er viktig at vi står opp for våre frihetsverdier. Det er ikke vi som skaper rasisme og intoleranse, men religioners altoverskyggende makt – og her kan ingen påstå at religionene er like. Muslimer kan således bruke religion som unnskyldning for å diskriminere våre verdier.
Det er på tide å ta ett oppgjør med muslimers forakt for våre frihetsverdier. Det er på tide å ta ett oppgjør med deres verdirasisme.