Aktuelt

Aksepterte høyere husleieutgifter for flyktninger

Skedsmo kommune har kanskje en drøm om å bli nominert til "årets bosettingskommune", så da diskriminerte de like godt de andre hjelpetrengende i kommunen.

Skedsmo kommune har vært villig til å strekke seg langt for å bosette flyktninger, men nå viser det seg at det ble litt for langt. I fjor kom flertallet i kommunestyret, et flertall bestående av Ap, H, V, KrF og FRBBL, til at det var akseptabelt å godta et høyere husleienivå for flyktninger enn for andre hjelpetrengende i kommunen.

Men noen reagerte på denne forskjellsbehandlingen. FrPs gruppeleder, Glenn Simon Nerdal, oppfattet vedtaket som ren diskriminering og krevde lovlighetskontroll.

Nå melder Romerikes Blad at svaret er kommet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og der innkasserer FrP en seier.

«Vedtaket bryter med diskrimineringsforbudet, og kan følgelig ikke anses som innholdsmessig lovlig», skriver Fylkesmannen.

Det innebærer igjen at vedtaket, som har vært i virke i ett års tid, må oppheves.

Skaper rasisme

Glenn Simon Nerdal er godt fornøyd:

–  Jeg er glad for at Fylkesmannen nå har stadfestet at også etnisk norske sosialhjelpsmottakere har rettigheter. Det er ikke riktig at asylsøkere og flyktninger gjennomgående skal få de beste sosiale boligene, sier Nerdal.

Nettopp likebehandling av mennesker er viktig, for Nerdal har helt rett – og det selv om det ikke er helt stuerent å påpeke det – nemlig at det kan skape rasisme hvis noen får goder som andre ikke får tilgang til. At kommunen vedtok å akseptere høyere husleienivå for flyktninger innebærer også at denne gruppen får førsteretten til de beste boligene, og det er neppe en god følelse for andre hjelpetrengende, samtidig som det er oppskriften på å sette grupper opp mot hverandre.

Ordføreren taus

Så skulle en tro at flertallet i Skedsmo kommunestyre og ordfører Ole Jacob Flæten (Ap) kunne innse at forskjellsbehandling av denne type ikke fører noe godt med seg. Men nei, Flæten vil ikke uttale seg før han har satt seg «mer inn i innholdet».

Den vedtatte forskjellsbehandlingen kom i stand etter at kommunen fikk problemer med å finne boliger til det antallet flyktninger de hadde sat ja til å ta imot. Men spørsmålet er om ikke kommunestyret heller burde vurdere hvordan det kunne ha seg at de kom i denne situasjonen. Hadde de ikke på forhånd oversikt over hvor mange de hadde kapasitet til å bosette?

Ikke ringer det noen bjeller heller når de måtte vedta forskjellsbehandling av innbyggerne på bakgrunn av de 130 de skulle bosette i fjor, for i pr har de sagt ja til ytterligere 87. Men kanskje sannheten ligger her:

«Skedsmo kommune var nominert til IMDis bosettingspris 2015, men ble slått av Grimstad kommune. Bosettingsprisen deles årlig ut til en kommune som har gjort en spesielt god jobb med å bosette og integrere flyktninger.»

 En «spesielt god jobb» er ikke å skape grobunn for konflikter blant hjelpetrengende.