Innlegg i Aftenposten 20. mars 2017. Gjengitt med Mona Levins vennlige tillatelse.
Sosialantropologisk forvirring om jøder og Israel
Med trygg forankring i egen forvirring bekrefter professor Hylland Eriksen at han tror alle jøder er israelere.
For noen få år siden gjennomførte Holocaustsenteret på Bygdøy en undersøkelse om holdninger til jøder i Norge. Blant annet svarte 56 prosent av de spurte at de trodde norske jøder hadde større lojalitet til Israel enn til Norge.
Hvor kommer ideene fra?
Hvis noen lurer på hvor sånne ideer kommer fra, kan de blant annet plasseres på trappen til professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, multikulturens forkjemper.
Med trygg forankring i egen forvirring bekrefter professor Hylland Eriksen 16. mars i Aftenposten at han tror alle jøder er israelere.
Utgangspunktet for hans kronikk er politisk aktive tyrkere i Nederland. Han mener at et liberalt demokrati ikke kan nekte tyrkiske politikere å holde valgmøter i Nederland – altså illiberale, udemokratiske politikere fra et diktatur der fengslene snart sprenges av arresterte akademikere, journalister og kunstnere som sitter innesperret i påvente av dødsdom.
Besteforeldre
Og selvsagt trekker han på absurd «forklarende» vis jødene inn i sin kronikk. Da er man jo sikker på å få hengt bjellen på katten, uavhengig av om det er riktig katt eller passende bjelle:
1. «Det er på ingen måte ukjent at minoriteter med innvandrerbakgrunn følger bedre med på den politiske utviklingen i sitt opprinnelige land enn der de faktisk bor. Det er rimelig å anta at engasjementet svekkes når botiden øker (min uthevelse), og det skjer ofte, men ikke alltid. Generelt er amerikanere med italienske besteforeldre totalt uinteressert i italiensk politikk, mens mange amerikanere med jødiske besteforeldre er lidenskapelig opptatt av Israel.»
2. «…det er tidvis tette forbindelser ikke bare mellom jøder i diaspora og Israel, men også mellom irsk-amerikanere og IRA. De ønsker på direkte måter å påvirke den politiske utviklingen i land der de ikke selv bor.»
Nasjonalitet og identitet
Sosialantropologen lider åpenbart av den vrangforestilling at amerikanske jøder (og norske for den del) hører hjemme i Israel, eller er innvandret fra Israel. Da må jeg minne professoren om at for jøder er botiden utenfor Israel ca. 2000 år. Som nasjonalstat ble landet opprettet i 1948.
I 2006 avkrevde professoren meg en fordømmelse av staten Israel. Han insinuerte at jeg, som norsk jødisk kvinne, har plikt til å fordømme en stat i Midtøsten, at jeg har påvirkning på israelsk politikk, at jeg har stemmerett i Israel og eventuelt to pass. Ingenting av dette stemmer.
Jeg har ingen annen nasjonalitet enn den norske, jeg har ingen (og ønsker ingen) stemmerett i noe annet land og jeg har ett pass. Med sin kronikk rokker han igjen ved min og andre jøders nasjonalitet og tilhørighet.
Mona Levin, født i Norge som også hennes 103 år gamle mor er. Hennes familie har hatt 2 000 års botid utenfor Israel.
Historiens feil gjentas
12. mars 1942, for 75 år siden denne måneden, gjeninnførte Quisling det leddet i grunnlovens §2 som nektet jøder adgang til riket.
Et halvt år senere mistet norske jøder sitt statsborgerskap – vi ble statsløse, noe som også lå til grunn da de få norske jødene som hadde overlevd nazileirene ble nektet å gå om bord i De hvite bussene. De ble stående igjen på appellplassen i Buchenwald mens Røde Kors fraktet andre nordmenn hjem.
Jødisk innvandring
Min familie kom til Norge i begynnelsen av 1880-årene. Mine forsvunne røtter, og de fleste norske (og amerikanske) jøders røtter, sto i Pale (Pale of Settlements) som hovedsakelig omfattet deler av det som i dag er Litauen, Hviterussland, Polen, Moldova og Ukraina.
Majoriteten av verdens jøder – fem millioner – bodde i Pale mot slutten av 1800-tallet og hadde levd der i mange hundre år. De fleste ble fordrevet eller myrdet. I Litauen var det 200.000 jøder før krigen, 11.000 etter krigen og under 4000 i dag.
De sefardiske jødene fra Europa var blant de første innvandrerne til Amerika helt fra Inkvisisjonens dager på 1500-1600-tallet. Den virkelig store jødiske innvandringen, de askenasiske jødene, kom altså rundt 1880-årene fra Tsar-Russland. Etter 2. verdenskrig kom overlevende fra Holocaust.
Ingen av disse gruppene har Israel som opprinnelsesland. Og det er neppe noen som sogner til IRA.