Denne artikkelen er delt i fire, da det er en komplisert sak med mange implikasjoner.
I del 2 redegjør vi for utviklingen i Sverige, hvorfor de har snudd i spørsmålet og gjeninnfører alderstester, og hvorfor denne saken er samfunnsmessig viktig.
I del 3 ser vi på gammel versus ny metode i Norge, og stiller spørsmål om hvorfor en metode som var utviklet etter mangeårige internasjonale, anbefalte retningslinjer ble byttet ut – uten at det forelå noen ny og bedre, snarere tvert i mot. Vi tar også en kikk på bruken av «subjektive vurderinger».
I del 4 tar vi en nærmere kikk på enkeltpersonene og organisasjonene som står bak kritikken og flere av de angivelig uavhengige, kritiske rapportene om alderstesting, og deres politiske ståsted.
I begynnelsen av mars kunne Universitas melde at Universitetet i Oslo (UiO) avslutter samarbeidet med Det odontologiske fakultet om alderstesting av enslige, mindreårige asylsøkere (EMA). Universitas – som resten av de etablerte mediene – kaller konsekvent metodene for «kontroversielle», og lar velkjente kritikere uimotsagt hevde at disse testene har store feilmarginer.
Men er testene faglig kontroversielle? Eller kan sannheten være at kritikken er politisk motivert?
Stridens kjerne er hvor store feilmarginer det egentlig er snakk om. Det er bare å innrømme at dette er vanskelig tilgjengelig materie for legmenn, og de etablerte mediene gjør ikke jobben sin med å opplyse. De dekker heller saken særdeles ensidig. Temaet er ikke bare omfattende, men vanskelig å sette seg inn i. Derfor har jeg slitt meg gjennom en rekke internasjonale fagartikler og forskningsrapporter om saken og blitt grundig brifet av flere norske eksperter, som dessverre må forbli anonyme. Kjøret mot barnelege Jens Grøgaard viser hvorfor. Det kommer jeg tilbake til.
Alderstesting
I Norge ble retningslinjene for alderstesting etablert av den internasjonalt anerkjente professor emeritus, dr. odont. og rettsodontolog ved Institutt for oral biologi Tore Solheim i 2003. De innebar en klinisk undersøkelse, to forskjellige røntgenundersøkelser av tenner, grad av forkalkning i tennenes nervehulrom og håndrotsrøntgen. Så ble det skrevet en rapport basert på helheten og kosignert av en overordnet. Deretter ble det vurdert ved universitetet, og så oversendt oppdragsgivers, som er Utlendingsdirektoratet (UDI), fagpersonell. Disse retningslinjene ble etablert fordi man ville gå vekk fra datidens skjønnsvurdering og for å gi tidlig utviklede personer en sjanse.
Det er særlig tannundersøkelsene som er interessante, da utviklingen av visdomstenner og forkalkning er nær sagt identisk verden over og derfor har svært liten feilmargin. Som det uttrykkes: «Vi tar ikke feil av en 16-åring og en 20-åring» på dette området.
Her som på alle andre felt finnes det selvfølgelig ett og annet unntak. Det er nettopp derfor det suppleres med flere undersøkelser, for å gjøre feilmarginen så liten som overhodet mulig. Og i motsetning til hva man skulle tro, så arbeides det regelmessig med dette spørsmålet. For å bli enda bedre, ikke fordi dagens metoder er uforsvarlige.
Solid vitenskap
Det mest omfattende og viktigste arbeidet i Europa foregår i det tyske AGFAD (Arbeidsfellesskap for rettsmedisinsk aldersdiagnostikk), som har 130 tilsluttede forskere. De har gjennom 16 år utarbeidet internasjonale retningslinjer for medisinsk fastsettelse av alder, og avholder stadig konferanser for fagfolk fra hele verden. Blant underviserne finner man Dr. Helen Liversigde, som er en internasjonalt anerkjent og sitert autoritet på alderstesting ut fra tannundersøkelser. Det samme gjelder professor Andreas Schmeling, som er direktør for det rettsmedisinske institutt i Dresden.
Basert på kritikere og medias dekning, skulle man tro at alderstesting var en slags «juksevitenskap» som Norge og Sverige suller med på egenhånd. Det er ikke riktig – dette er solid vitenskap som er internasjonalt anerkjent, selv om norske medier ikke tar seg bryet med å sjekke det opp. For du har nok aldri sett AGFAD og deres omfattende forskning nevnt i artikler om alderstesting i norske medier, har du vel?
Neppe. Det du derimot får se, er kritikerne av alderstesting – som ofte er den samme personkretsen og som det ikke stilles et eneste motspørsmål til.
Samrøre
Vi kan begynne med kritikken av barnelege Jens Grøgaard i firmaet Barnesak AS, som hadde jobben med å vurdere innsendte undersøkelser for UDI. Han trakk seg imidlertid etter å ha blitt kritisert av Rådet for legeetikk. Men hvem var klagerne og hvem sitter i Rådet for legeetikk?
Klager var Nordland Legeforening, som ledes av Margit Steinholt. Hun er leder for partiet Rødt i Alstadhaug og har kommet med politiske utspill i asyldebatten mer enn en gang. Rødts mening er tilfeldigvis denne:
«I tillegg er det viktig at mindreårige asylsøkere ikke blir alderstestet på unøyaktige måter (tann- og knokkeltester) … »
I mars 2016 var Steinholt medforfatter av en sterkt kritisk kronikk om alderstesting. En av de andre forfatterne var Svein Aarseth.
Han er tilfeldigvis leder for Rådet for legeetikk.
Samme råd tok Nordland legeforenings klage til følge. Den norske legeforening skriver at Aarseth er asylpolitisk engasjert:
«Han har vært en av initiativtagerne og jobbet som frivillig for helsetjenesten for papirløse migranter siden 2009. (…) Helsetjeneste til papirløse migranter reiser viktige medisinske, etiske og politiske spørsmål og vi er sikre på at hans engasjement for denne gruppen vil fortsette.»
Dette blir altså regnet for objektiv, faglig kritikk i Norge.
Legeforeningens utvalg
En annen som er aktiv i media – og som Universitas fant det for godt å spørre om en kommentar, uten å nevne hennes ståsted – er Ellen Annexstad. Hun representerer Barnelegeforeningen i Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse – som Steinholt leder. Sammen med Aarseth har Annexstad dessuten forfattet kritiske felleskronikker. En kikk på Twitter levner liten tvil om hennes asylpolitiske synspunkter.
«– Som fagperson mener jeg, i likhet med Legeforeningen, at det er svært kritikkverdig og uetisk å bruke metoder som er beheftet med så stor grad av metodesvakhet og så store standardavvik. Dette gjelder i høyeste grad når konsekvensene for de som blir underlagt disse undersøkelsene er så store som de er, sier barnelege Ellen Annexstad til Universitas.»
Jaha, men hvem hevder at det er store metodesvakheter og standardavvik? Har Annexstad og co noen faglig anerkjente, vitenskapelige rapporter å vise til? Hvilken dokumentasjon har de for påstandene sine?
Tanntestenes store feilmargin gjør at mange eksperter er kritiske. I en rapport fra Redd Barna og NOAS fra i fjor står det at metoden har fått kritikk, ettersom den ikke presist kan fastsette alderen til de over omtrent 14 år, ettersom tennene da er ferdigutviklet.
Hvem er de mange ekspertene og hvilke forskningsrapporter støtter de seg på? Redd Barna og NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) er ikke å anse som vitenskapelige eller uhildede i dette spørsmålet. De er tvert i mot interesseorganisasjoner og bør følgelig behandles som det.
Mediene, også Universitas, finner det forresten passende å opplyse at UiO har «tjent store penger» på alderstesting. Penger som motiv gikk for øvrig igjen i Steinholts klage på Grøgaard.
«Universitetet i Oslo har tjent store penger på de kontroversielle alderstestene for asylsøkere. Bare i 2016 ble de betalt nesten 14 millioner kroner av Utlendingsdirektoratet (UDI) for testene, ifølge dokumenter Universitas har fått innsyn i.»
Undersøkelsene er selvsagt kostbare for staten. Helsetjenester med alt det innebærer er generelt det. Det er jo ikke UiOs eller Grøgaards skyld. Heller ikke at undersøkelsene er så omfattende – for det er nettopp for å sikre at resultatet blir så korrekt som mulig.
Mangel på vitenskapelig belegg
«- Rettsmedisinsk institutt har nå en metodegjennomgang av testene, og anbefaler ikke at den kliniske tannundersøkelsen videreføres med alderstesting. Dette fordi de mangler vitenskapelig belegg, skriver Universitas.»
Igjen; hvilket vitenskapelig belegg mangles?
Har mediene tatt seg bryet med å sjekke påstandene med AGFAD, som er den ledende autoriteten på dette feltet? De som hevder at AGFAD ikke produserer vitenskapelig forskning burde vel helst belegge kritikken faglig og vitenskapelig, eller…? Men naturligvis; kritikerne kan alltids satse på at journalister ikke kan tysk og heller ikke gidder å sette seg inn i saken. Man kommer åpenbart langt med det, hvilket medienes dekning – selv en universitetsavis – med all ønskelig tydelighet viser. Ellers ville de dekket denne saken bedre.
For det fantes allerede en god, vitenskapelig metode i Norge og som UiO frem til nå har gått god for. Nå har de snudd. Hva kommer det av? At «kritikerne» arbeidet i kulissene og hevder at noe er kontroversielt – uten å fremlegge eller blitt forespurt om vitenskapelig belegg for påstanden.
Der man før ønsket å bruke vitenskapelige, medisinske retningslinjer for å komme bort fra skjønnsbasert aldersfastsetting, vil man altså nå gå tilbake til dette i Norge. I motsetning til Sverige, hvor man går tilbake til medisinske metoder. Det vi står overfor i Norge, mine damer og herrer, er politikk forkledd som faglighet.