Før jul trakk firmaet Barnesak seg ut av avtalen med UDI da den pensjonerte barne- og overlegen Jens Grøgaard fikk kritikk fra Rådet for legeetikk for å vurdere medisinsk alderfastsettelse for UDI. Men hvem er kritikerne, og er testene kontroversielle fordi de faglig sett har stor feilmargin – eller skyldes den angivelige faglige kritikken noe annet? Som i Norge har enkeltpersoner i ledelsen av diverse legeforeninger agitert sterkt mot alderstesting i Sverige. Det heter seg at det de vitenskapelige studiene og retningslinjene vi har på dette området er for dårlige og/eller ikke finnes – uten at dette belegges. Samtidig går motstanderne løs på de fagfolkene som utfører og vurderer slike tester for myndighetene. Dette kan du lese mer om i del 1.
I del 3 ser vi på gammel versus ny metode i Norge, og stiller spørsmål om hvorfor en metode som var utviklet etter mangeårige internasjonale, anbefalte retningslinjer ble byttet ut – uten at det forelå noen ny og bedre, snarere tvert i mot. Vi tar også en kikk på bruken av «subjektive vurderinger».
I del 4 tar vi en nærmere kikk på enkeltpersonene og organisasjonene som står bak kritikken og flere av de angivelig uavhengige, kritiske rapportene om alderstesting, og deres politiske ståsted.
Det som har foregått i Sverige, som har latt tilfeldige saksbehandlere i Migrationsverket – svenskenes svar på Utlendingsdirektoratet (UDI) – sette alder på enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) og konsekvensene av det, er relevant for å forstå hvor viktig denne tilsynelatende fillesaken er.
Tilstrømningen av EMA er de siste årene blitt omfattende, spesielt i Sverige fordi de som kjent ikke har gjennomført alderstester.
EMA er i all hovedsak afghanske unge (65%) og unge fra Eritrea, Syria og Somalia (26%). Hele 92 prosent er mannlige. I 2015 søkte 5.480 asyl som EMA; det vil si at over halvparten av alle barn som søkte asyl i Norge påberopte seg status som EMA.
Svenske myndigheter anslo i 2015 at så mange som 12.000 EMA ville ankomme, men anslaget raskt ble oppjustert til 30.000. Det endelige tallet ble 35.369. Det tilsvarer omtrent hele befolkningen i tettsteder eller byer som Lørenskog, Porsgrunn eller Larvik.
Status som EMA gir oppholdstillatelse med familiegjenforening og en rekke materielle goder og i følge SVT ville kostnadene for de anslåtte 30.000 bli på 25 milliarder SEK. Til sammenligning er det afghanske statsbudsjettet på 65,6 milliarder SEK. Ifølge det svenske Migrationsverket var hele 71 prosent av alle asylsøkere til Sverige i 2015 mannlige. Mer enn 21 prosent av alle asylsøkerne er klassifisert som enslige mindreårige.
Konsekvensene av manglende alderstesting
For i Sverige har altså legmenn i byråkratiet fått sette alder, og den har stort sett gått over lesten: Sier de at de er 15, så er de 15.
Vi bør ikke ta etter, for dette har allerede fått alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, ikke minst når det gjelder kriminalitet. Gjenger av kriminelle gutter og unge menn, i all hovedsak EMA fra særlig Marokko, er blitt et så ressurskrevende problem at det setter Stockholm-politiet ute av stand til å gjøre jobben sin. Situasjonen er likedan i Göteborg og den eskalerer. Også politiet i Uppsala har krevd at myndighetene begynner å aldersteste påståtte mindreårige. Som Stockholm og Göteborg har de opplevd en økning av kriminalitet begått av asylsøkende ungdommer, hovedsakelig fra Marokko.
Et av hovedproblemene er at de aktuelle unge oppfattes som immune mot rettstatens inngripen fordi de har status som mindreårige. Politibetjent Peter Larsson er aktiv i politiets fagforbund og forteller at kollegaer opplever en stadig tøffere arbeidssituasjon. De kriminelle innvandrerne har ingen respekt for landets politi og rettsvesen. Og hvorfor skulle de det, når de tilsynelatende kan begå så mye kriminalitet de vil uten at det får konsekvenser?
I 2015 ble 22 år gamle Alexandra Mezher knivdrept av en angivelig 15 år gammel beboer ved et mottak for enslige, mindreårige asylsøkere hvor hun jobbet. 22-åringen var attpåtil alene på vakt med gjerningsmannen, en mann påtalemyndighetene mener er langt eldre enn han hevder. Det er ikke det eneste tilfellet av grov vold eller drap begått av voksne asylsøkere, som på grunn av skjødesløs asylpolitisk håndtering er blitt plassert i institusjoner for mindreårige eller enda verre: i private hjem.
– Det er uholdbart for rettsystemet at såpass mange oppgir å være under 15 år og begår grov kriminalitet når man mistenker at de er betydelig eldre, sier Roger Björklund ved politiet i Uppsala og legger til: – Det handler også om at voksne kriminelle personer med rusproblemer ikke skal bo på samme hjem som de enslige som er mindreårige og som kommer hit med vilje til å starte et nytt liv og komme inn i det svenske samfunnet.
Samtidig rapporterer Cura Individutveckling, som driver hjem for EMA (HVB-boenden) at flere av deres 170 beboere er voksne og et sted mellom 25 og 30 år gamle. Og de herser med reelle mindreårige beboere. Man advarer også om risikoen for seksuelle overgrep:
– De som är äldre blir lätt tongivande och kan bli lite boss bland de andra ungdomarna. De äldre kan skaffa sig fördelar och vi har till exempel sett att de yngre får passa upp på dem, säger Ann-Sofie Ström, förbundschef på Cura Individutveckling.
Risk för sexuella övergrepp
– Sen ser vi också en risk för sexuella övergrepp. Det är inte bra att ha vuxna män tillsammans med yngre pojkar. Vi har haft vissa misstankar om att detta har hänt, säger Ann-Sofie Ström.
Men når alderen er satt av Migrationsverket, stiller kommunene ingen spørsmål. Sveriges kommuner og landsting opplyser likevel at problemet med EMA som er eldre enn oppgitt er et problem i hele landet. Man vet bare ikke hvor stort, hvilket ikke er så underlig ettersom ansvarlige myndigheter ikke foretok seg noe med det. I de tilfellene de ville gjennomføre alderstester, ble de ofte sabotert av asylaktivister i forskjellige foreninger og organisasjoner som nektet sine medlemmer å utføre arbeidet.
Smått om senn har det gått opp for myndighetene at man har skaffet seg et stort og vanskelig løsbart problem, og den svenske Socialstyrelsen ble bedt om å se litt på saken. I en rapport foreslo styrelsen følgelig å gjennomføre pilotstudier i ett til tre år fremover. Spørsmålet er hvorfor, ettersom det finnes slike studier og et internasjonalt forskningsmiljø som stadig utvikler metodene.
Socialstyrelsens rapport og fagfolkets respons
Det ble for mye for fagfolket.
Overtannlege, PhD og spesialist i oral radiologi ved tannlegehøyskolen ved Karolinska institutet Leif Kullman, spesialist i allmenmedisin Karl-Johan Kärrström og spesialist i ortopedi og håndkirurgi Nenad Zeba slaktet følgelig Socialstyrelsens rapport. De viste nettopp ekspertnettverket AGFAD (Arbeidsfellesskap for rettsmedisinsk aldersdiagnostikk).
Når Socialstyrelsen forkaster en rekke metoder som er anerkjent i resten av verden, må det grunngis, skrev de. Men det – i likhet med våre hjemlige kritikere – gjør ikke den svenske Socialstyrelsen:
Socialstyrelsens rapport om medicinsk åldersbestämning [1] behandlar först och främst nya metoder att åldersbestämma med MR. Att detta var syftet gick utredaren ut med direkt [2]. Då man nu helt förkastar metoder och riktlinjer som används i den övriga världen bör man kunna kräva en djupgående analys och kritik av evidensen för dessa påstått icke användbara metoder. Detta saknas i rapporten, och här brister Socialstyrelsen i sitt uppdrag som myndighet på ett flagrant sätt.
Expertnätverket AGFAD med 130 anslutna forskare har under 16 år utvecklat riktlinjer för medicinsk åldersbestämning. Man förordar en modell byggd på tandundersökning, handledsröntgen och DT nyckelben [3, 4]. Detta vet utredaren, men ändå kommenteras inte AGFAD:s existens.
Redan vid litteratursökningen sorterades metoden DT nyckelben bort, och i princip även den omfattande forskningen kring röntgen av handleden. Varför motiveras inte. Den korta referenslistan för tänder innehåller nya och ouppmärksammade studier, men få av de mest citerade. Socialstyrelsens sökstrategi tycks inte ha givit ett utfall överensstämmande med vad det internationella vetenskapssamfundet anser väsentligast. En bristande ämneskunskap anas.
I stedet for å benytte seg av de publiserte, fagfellevurderte vitenskapelige studiene som finnes på dette området, anvendte Socialstyrelsen derimot upublisert materiale. – Det etterlater et inntrykk av at man visste hva man ville bevise, skrev Kullman, Kärrström og Zeba, som også ga uttrykk for at Sverige ikke kan stå uten objektive metoder for aldersbedømmelse:
Sammantaget är vår bedömning att Socialstyrelsen har gjort ett tendentiöst hafsjobb när det gäller de väl utvärderade metoder som används i resten av världen. Intrycket är att man visste vad man ville bevisa. SBU (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering) bör därför snarast ges ett förordnande att göra om analysen av tand- och handledsundersökning, värdera AGFAD:s riktlinjer och utreda DT nyckelben.
Tidsramen från uppstart till metoder i bruk för den pilotstudie på åldersbestämning med MR som föreslås är minimum tre år. Sverige bör inte stå utan objektiva metoder för åldersbedömning under en så lång period när välfungerande finns att tillgå. Parallellt med att SBU gör en ny och förutsättningslös värdering av befintliga metoder bör åldersbestämning med dessa fortsätta enligt internationellt inhämtade riktlinjer.
Sammenhold dette med påstanden fra Karin Talleraas (MA Psykisk helsearbeid, spesialisering flerkulturelt psykisk helsearbeid) i Refugees Welcome Health og Linn Herland Landro (MA Pedagogikk) i Refugees Welcome Norway:
I Norge fastsettes alderen ved tannundersøkelse (Odontologisk fakultet) og røntgenundersøkelse (UniLabs) av hånd og håndrot. Det er etter hvert allmenn kunnskap at metodene er upresise, og mange vil si helt ubrukelige.
Men hvem og hva er de mange? Like lite som som pressgruppene og mediene opplyser om at der faktisk finnes vitenskapelige forskningsstudier og retningslinjer, opplyses det om hvem – som har faglig bakgrunn nok til å vurdere det, vel og merke – som faktisk mener dette, hvilke forskningsrapporter de støtter seg på og hvorfra de kommer.
Utbredt juks
Tidligere alderstesting viser at jukset med alder er utbredt. I 2003 viste UDIs tall at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år, hvilket fikk UDI til å ville utvide alderstestingen. I 2013 viste hver fjerde alderstestede EMA seg å være voksen. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet og en av tre viste seg å være over 18 år. Det samme er tilfelle i Finland, der to av tre i følge rettstannlege ved Åbo universitet, Vivian Visnapuut, viser seg å være eldre enn oppgitt. Det står ikke bedre til i Danmark, hvor Rettsmedisinsk Institutt alderstestet rundt 800 EMA i 2016, og fant at hele tre av fire – 74 prosent – av 600 avgjorte saker var over 18 år.
Det er ikke bare i Sverige at voksne menn som påberoper seg å være barn har skapt problemer:
– Vi så at mange i denne gruppen mindreårige asylsøkere var over 18 år. Denne gruppen unge voksne skapte problemer ved flere av mottakene våre. Mange var også kriminelle, sa Bente Skarprud Aavik, enhetsleder i Barnefaglig enhet i Asylavdelingen i UDI til NRK i 2013. Mottaksleder Ketil Blinge ved Hvalstad mottak for EMA var også fornøyd med den innførte alderstestingen:
Mottaket hadde tidligere problemer med kriminelle voksne som løy på alderen, men siden april har de hatt færre problemer.
– Aldersundersøkelser kombinert med asylintervju av alle, gjør at de som bor her nå er under 18 år, forteller Ketil Blinge, mottaksleder ved Hvalstad mottak.
– Tidligere hadde vi problemer med voksne kriminelle her på mottaket. Det merker vi ikke noe til nå lenger.
Til tross for dette satt det statsfinanserte Norsk Folkehjelp seg på bakbena:
De nye undersøkelsene faller imidlertid ikke i god jord hos Norsk Folkehjelp.
– Jeg er opprørt. Myndighetene er villige til å undersøke unge asylsøkeres kjønnsorganer og tarmer for å finne alderen. Det synes ikke å være noen grenser for hvor langt de er villige til å gå, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp til NRK.
Han sier de vil vurdere å klage UDI inn for FNs torturkomité for å finne ut om dette er brudd på menneskerettighetene.
Det mente man i 2009, og det mener man fortsatt.
I et forsøk på å begrense tilstrømningen har både Sverige og Norge gått inn for tidsbegrenset opphold for EMA, med mulig hjemsendelse ved fylte 18 år.
Så så man da også straks opprettelsen av en ny sammenslutning av organisasjoner, Asylpolitisk forum, som i en fellesuttalelse går hardt ut mot enhver innstramning i norsk asylpolitikk. Det kommer neppe som noen overraskelse at vi finner Norsk Folkehjelp her, sammen med Redd Barna og NOAS, som alle tre er bidragsytere i en rapport som kritiserer bruken av medisinsk alderstesting av EMA. Man vil også at ordningen med tidsbegrenset opphold skal avskaffes. Vi skal som sagt se litt nærmere på dette i neste del.
Ikke så enslige heller?
Årsaken til at unge menn påberoper seg å være mindreårige er den samme i hele Norden: De får en rekke fordeler under asylprosessen, og når de får asyl, kan de i motsetning til voksne søke om familiegjenforening med sine foreldre.
Den som leser det tidligere svenske flyktningombudet Merit Wagers blogg – hvor hun publiserer innlegg fra varslere ansatt i Migrationsverket – kan lese side opp og side ned om EMA`ers ofte likelydende historier om hvordan de helt plutselig er blitt kontaktet av slektninger som opprinnelig ble oppgitt som døde eller forsvunnet (og således ga EMA status som nettopp det) og som de nå søker om gjenforening med i Sverige; historier som er så usannsynlige at det er pinlig å lese.
Legg til at internasjonale forskningsrapporter viser at EMA i all hovedsak reiser på familiens ordre, finansiert av familiens penger. Som for eksempel FNs høykommisær for flyktninger (UNCHR) (2014) og FNs barnefond UNICEFs rapport, hvor det fremgår at:
Flere mindreårige asylsøkere sendes til Europa og Norge av familien sin med krav om at de skal sende penger hjem, viser rapporter fra FN. Pengene skulle egentlig gått til mat.
Men ifølge en rapport fra Unicef er mange sendt av foreldrene som forventer at barna skal skaffe penger til familien.
Ifølge UNHCR tas avgjørelsen om å sende de mindreårige til Europa som regel av familien. Slik oppfatter da også UDI situasjonen:
– Vi tror det stemmer. For at et barn skal klare å komme seg til Europa med de midlene som kreves, så må man ha støtte fra en storfamilie. Vi går ut fra at det er foreldrene som står bak, sier seksjonssjef Line Schei Mogenstad i UDI til NRK.
– Min erfaring er at de presses med en gang de kommer til landet. Foreldrene forventer penger tilbake, sa leder ved Hvalsmoen transittmottak Tove Brorson til NRKs utmerkede journalist Tormod Strand.
Seniorrådgiver i Landinfo Barbro Helling forklarte det på denne måten:
De enslige asylsøkerne får beskyttelse og varig opphold i landet fordi det ofte er vanskelig å spore opp foreldrene og fordi mange av dem kommer fra usikre områder. Dermed er familiene i hjemlandet sikret en kjærkommen inntekt fra barna som sendes.
– Det å ha et familiemedlem i Vesten er en langsiktig investering og forsikring, fordi familiemedlemmet vil ha en moralsk forpliktelse til å forsørge familienettverker i hjemlandet, sier seniorrådgiver i Landinfo Barbo Helling.
Så spørs det jo om de i det hele tatt er mindreårige, da – og i mange tilfeller er de altså ikke det. Det er derfor vi trenger medisinske alderstester.