Dagbladet har i dag på kvinnedagen et intervju med Angelica (26). Som syvåring ble Angelica kjønnslemlestet i sin egen seng i en leilighet i Oslo. Bak overgrepet sto hennes egen stefar, som dertil dagen etter forgrep seg seksuelt på henne – noe som fortsatte i lang tid. Han tvang henne også til å gå med hijab, dette «tøystykket» som ikke forteller oss noen ting, slik noen hevder.
Angelica fikk hjelp først mange år etter, men da var hun også havnet langt ned i rusproblematikk fordi stefar og annet mannlig familiemedlem satte heroinsprøyter på henne allerede da hun var barn. Angelicas kamp har vært lang og beinhard, men i dag står hun støtt på sine rusfrie bein. Sin tunge bagasje letter hun gjennom musikken.
Gitt Angelicas erfaring kan en spørre: Hva kunne hjulpet henne tidligere?
Angelica er ikke i tvil. Hadde hun, som ledd i helseprogrammet for barn, blitt helkroppsundersøkt ville både kjønnslemlestelsen og sexmisbruket kunne blitt avdekket, og det på et langt tidligere tidspunkt. I dag jobber Angelica selv i barnevernet og sier et rungende ja til helkroppsundersøkelse av jenter.
Merk også dette, som Angelica har fortalt oss: Da barnevernet overtok omsorgen for henne da hun var 11 år, og vi snakker nå om en svært grov volds- og overgrepssak, fikk hun heller ikke en helkroppundersøkelse. Berøringsangsten var – og etter all sannsynlighet er – total.
Men hva finner Dagbladet verdt å fokusere på? Jo, at en helkroppsundersøkelse innebærer at barn er nakne. For vi må da skjønne at feministene i Dagbladet skrifter bleier på sine barn mens barna har klærne på, et krav som de også viderefører for barnehagepersonell?
Et kamp på stedet hvil
Det er vel ingen som har stått mer i den politiske kampen mot kjønnslemlestelse enn Hege Storhaug og HRS. Det var f.eks. Storhaug som hadde idé og research til det daværende Rikets tilstands (TV2) avdekking av kjønnslemlestelse og imamers støtte til det samme, den såkalte Kadra-saken.
Siden oppstart av HRS har vi hatt kjønnslemleste på dagsorden, jevnlig skrevet artikler om dette på rights.no og utformet en rekke rapporter om temaet (produksjonen er så omfattende at det nytter ikke å lenke, det er bare å søke på rights.no). Samtidig har det jevnlig kommet handlingsplaner, og like på stedet hvil har problematikken stått.
Hvorfor? Hovedforklaringen er like enkel som den er banal: Det handler om en spesiell befolkningsgruppe, det vil si de som har opprinnelse i land der kjønnslemleste er en rotfestet tradisjon. Fokus på problematikken blir et fokus på en bestemt gruppe, og da er veien kort til stigmatiseringsspøkelset. Hvor ofte har vi ikke hørt at «ikke alle X omskjærer jentene sine», hvilket ikke hjelper ei av dem som faktisk utsettes for denne kvinnefiendtlige tradisjonen.
Mediers villfarelse
Den andre forklaringen på at kampen mot kjønnslemlestelse står på stedet hvil er på mange måter verre: Det handler om mediene – og har sin opprinnelse langt fra kjønnslemlestelsesproblematikken. Jenters underliv var, som vi har minnet om mange ganger, inkludert i helseomsorgen – akkurat som guttenes underliv fremdeles er det – frem til 1993. Da ble undersøkelser av jenter ble avviklet.
Bakgrunnen finner vi i den såkalte Bjugn-saken, en skamplett i norsk historie som både medier og rettsvesen burde ta sterk selvkritikk på. Etterforskningen i saken ble for øvrig sterkt kritisert av riksadvokaten, men fra mediene hørte vi aldri noe selvkritikk. For mediene omtalte da helsekontroll av jenter som «sex-kontroll», og som således kunne legge til rette for overgrep. Bjugn-saken førte til at man ofret jentenes helse på panikkens alter.
En person skilte seg ut i mengden, og det var daværende barneombud (og lege) Trond Viggo Torgersen. Han skrev skarpt og formanende til helsemyndighetene: «Hvorfor gi jenter et dårligere helsetilbud enn gutter?» Feministen viste seg altså å være en mann. Også lederen av Barnelegeforeningen (mann) protesterte, det samme gjorde helsesøstrene. Burde det ikke være en opplagt sak for feminister av begge kjønn at forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn avvises?
Når vi ettertid gjentatte ganger har dokumentert at jenter i Norge utsettes for rituell lemlestelse, hvor mange er det fortsatt ingen som vet da enhver regjering unngår å få reelle tall på bordet, burde det være nok et solid argument for å gjeninnføre helkroppsundersøkelser også av jenter.
Men for en feministavis som Dagbladet er visstnok helseundersøkelser svært så farlig. I 2008 kunne Dagbladets leder fortelle oss at «Heldigvis er forslaget om obligatorisk underlivssjekk av alle småjenter i Norge nå lagt død», noe vi kommenterte med Dagbladet på rosa piller. I en kommentar om kjønnslemleste i Dagbladet den 30. mai 2009 (ikke på nett) ble helseundersøkelser definert som «kollektiv straff».
Men vi antar at samme avis støtter helhjertelig opp om årets 8.mars-parole som «La fitta flagre» – for øvrig en grotesk parole i denne sammenheng – men det unnskyldes vel med at det handler om motstanden til intimkirurgi.
Skal vi stoppet lemlesting av jenter er det bare én ting å gjøre: Gjeninnfør helkroppsundersøkelse av alle barn. Nå!
Er du i Oslo i morgen kan du blant annet møte Angelica på Litteraturhuset på et arrangement arrangert av Secular Forum.