Som det blir varmere i været øker asylinnvandringen over Middelhavet, og dansk politi forteller at mange afrikanske migranter spekulerer i å få oppholdstillatelse i Italia før de reiser til velferdsstatene i Nord-Europa, melder dansk TV2.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har det så langt i år ankommet rekordmange 22.000 asylsøkere til Italia over Middelhavet. I 2016 ankom cirka 18.500 i samme periode. Man forventer inntil 250.000 asylsøkere alene til Italia i år, hvilket er hundre tusen flere enn det som ankom i rekordåret 2015, da UNHCR registrerte 153.842 ankomster.
Selv om mange får innvilget asyl i Italia, ønsker de ikke å bli værende, men skaffer seg likevel oppholdstillatelse for det dansk politi kaller «Italia-finten». Når de blir pågrepet for å oppholde seg ulovlig i europeiske land, er de således sikret å bli returnert til Italia fremfor hjemlandet, og kan dermed raskt ta seg tilbake til landene de ble utvist fra eller øvrige EU-land.
Ifjor siktet Københavns Politi 833 personer for ulovlig opphold. Av dem hadde minst 119 identitetspapirer fra Italia og 88 fra Spania.
Annenhver av 27 afrikanere som ble pågrepet av politiet i Folkets Park på Nørrebro i København under en enkelt razzia for å oppholde seg ulovlig i Danmark ulovlig, hadde oppholdstillatelse i Italia. Italienerne selv har et annet ord for dem: Dublinati.
– Vi fandt ud af, at halvdelen af dem, der var i parken, var illegale, og hovedparten af dem har opholdstilladelse i Italien, siger Kjeld Farcinsen, der er vicepolitikommissær i Udlændingekontrolgruppen.
Kontrolgruppen får ofte henvendelser fra borgere, når antallet af afrikanske migranter i den københavnske park stiger, og derfor foretager de fra tid til anden razziaer.
Når politiet tar kontakt, er historien alltid den samme: De er i Danmark for å samle tomflasker og skal bare bli i de tre månedene de etter EUs regelverk har lov til.
Koordinator i Baobak-leiren for migranter i Roma, Andrea Costa, forteller at det er gode grunner til at migrantene ikke vil være i Sydeuropa. – Roma er bare første etappe for dem, ikke endemålet. Noen vil gjerne til landene i Nordeuropa, hvor man har et velferdssystem som er annerledes enn vårt. Hvor man tar bedre imot migranter, forklarer han, og nevner Tyskland, Norge, Sverige, Belgia og Danmark som eksempler på migrantenes ønskemål.
Blant de samme hersker forestillingen om at det er færre migranter å konkurrere med i Danmark, at det er mer penger å tjene og godt med arbeidsplasser i den svarte økonomien.
De sørger likevel for å skaffe seg oppholdstillatelse i Italia før de reiser videre inn i Europa, for så blir de ikke sendt tilbake til hjemlandet hvis eller når de bli pågrepet.
– Fidusen for dem er jo, at i det øjeblik, de bliver taget for at have været i Danmark i for lang tid, eller de bliver taget i at arbejde illegalt, så bliver de sendt tilbage til Italien og ikke til hjemlandet. Men når de har rundet Italien, kommer de tilbage. Det er et stort problem for hele EU, siger Kjeld Farcinsen, vicepolitikommissær i Udlændingekontrolgruppen.
Det anslås at flere tusen mennesker oppholder seg ulovlig i Danmark. Men hvordan kan de overleve i et gjennomkontrollert land som Danmark? Hvordan skaffer de seg inntekt, hvem tjener på at de er i landet og hvordan unngår de myndighetene? Dette er spørsmål som dansk TV2 stiller i den kommende dokumentaren «Illegal i Danmark». Tv-kanalen har sendt utenlandske «muldvarper» inn på sentralstasjonen i København uten papirer, og gitt dem 30 dager til å skaffe seg et sted å bo og en inntekt som ulovlig innvandrer. Første del av dokumentaren skal sendes på torsdag (30. mars.)
TV2 har også vært i Milano for å snakke med noen av de tusenvis av innvandrerne som derfra forsøker å komme seg nordover i Europa. Sentralstasjonen er blitt et hjem for hundrevis av afrikanske menn som forsøker å komme seg til et av Italias naboland. En av dem er Michael Nani.
– Man må bare fortsette å prøve, sier han til TV2. Han har flere ganger forsøkt å forlate Italia.
Han fortæller, at grænserne mod Frankrig, Schweiz og Østrig er lukket, men selvom der er stram kontrol, så prøver hundredevis – hvis ikke tusinde – alligevel at krydse hver nat.
– Jeg har forsøgt med tog og bus, og jeg har forsøgt at gå, men jeg bliver taget alligevel. Det er ikke nemt. Man må bare blive ved med at prøve, siger han.
I Milano har for øvrig asylshoppingen foregått helt åpenlyst i en årrekke. I 2014 drev Jyllands-Posten oppsøkende journalistikk og hadde en rekke artikler om temaet.
Det er tidligt onsdag eftermiddag, og fire yngre syriske flygtninge går spejdende rundt uden for hovedbanegården i Milano.
De leder efter deres mellemmand.
Tidligere på dagen har mellemmanden over telefonen sagt, at han ville komme forbi banegården ved totiden.
Så nu har de fire mænd forladt selve banegårdsbygningen, hvor hundredvis af mænd, kvinder og børn sidder eller ligger på gulvet eller på bænke i mørke klæder i skarp kontrast til de farvestrålende reklamer fra Dolce & Gabbana på væggene over dem i den 30 meter høje banegårdsbygning.
De fire mænd ankom i går til Milano Centrale med tog fra Sicilien, hvor de for nogle dage siden var gået i land fra en synkefærdig båd, der havde sejlet dem over Middelhavet fra Libyen.
Sentralstasjonen i Milano var da et trafikalt knutepunkt for syriske flyktninger. Felles for dem var ønsket om å reise til de nordeuropeiske landene.
– De aller fleste asylsøkere har et klart ønske om å søke asyl lenger nord i Europa, og gjør derfor alt de kan for ikke å bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014 og la til: – Det er altså andre forhold som gjør at noen land er mer attraktive, uten at jeg skal gjøre nærmere rede for det her.
I Milano undersøkte man følgelig ruter, priser, innholdet i de forskjellige «smuglerpakkene» og eventuell risiko, fordeler og ulemper ved land som Tyskland, Norge, Sverige, Nederland og og Danmark.
Alle kender en fætter, en onkel, en søster eller en ven, som allerede har taget rejsen op igennem Europa, og som kan anbefale en smugler og advare mod andre.
I forhallen på Milano Centrale står skiftende grupper dagen igennem foran et stort, flosset kort over Europa. Der er et hul i kortet på det sted, hvor grænsen mellem Italien og Østrig går, for hundredvis af syriske flygtninge har stået og peget håbefuldt på kortet lige dér, mens de har diskuteret forskellige ruter fra Italien og nordpå.
22-årige Mohtasam opplyste at det gikk flere biler nordover fra Milano samme dag. En til Nederland, en til Tyskland og to eller tre biler til Danmark og Sverige. – Jeg er nødt til å gi smuglerne beskjed om hvilken bil jeg og mine venner vil dra med, for man må bestille plass. Derfor er man nødt til å vite hvilket land man vil reise til, så man kommer med den rette bilen. Alle syrere her på stasjonen går rundt og forsøker å finne ut av hvordan vilkårene for flyktninger i de enkelte landene ser ut, sa han til Jyllands-Postens utsendte.
Og de var allerede godt oppdatert på Danmark, for da myndighetene varslet at de fremover bare ville gi ettårige, midlertidige oppholdstillatelser, spredte nyheten seg øyeblikkelig blant migrantene og landet falt straks i kurs. Detaljkunnskapen er imidlertid stor, for man ble raskt klar over at den nye regelen ikke ville tre i kraft før etter noen måneder fordi den jo måtte vedtas i det danske folketinget først. Så kunne man kanskje likevel rekke å komme seg inn i landet før regelverket ble iverksatt?
Flygtningen antræffes ofte af politifolk eller togpersonale, som senere fortæller, at flygtningene ligner nogle, der er landet fra en helt anden planet.
Men det er de ikke. De er landet lige præcis der, hvor de besluttede sig for at rejse til, da de valgte en bil ved Milano Centrale.
»Vi ved godt, hvor vi vil hen, og hvordan vi kommer dertil. Det er noget, vi planlægger,« siger Mohtasam.