Det siste året skal belgisk politi har sjekket en fjerdedel av samtlige beboere i bydelen Molenbeek for å øke sikkerheten i Brussel. I løpet av dette arbeidet avslørte politiet 51 organisasjoner med antatte forbindelser til terrorisme, melder nettsiden Politico.eu.
Molenbeek er en bydel i Brussel, hvor mange av de involverte i terrorangrepene på Paris og Brussel enten bodde eller opererte fra. Hovedmannen, den da internasjonalt etterlyste Salah Abdeslam, skjulte seg i bydelen i fire måneder før han ble pågrepet rett før terrorangrepene i Brussel. Ettersom Abdeslam er født og oppvokst i området, hersker det liten tvil om at flere i bydelen må ha visst både hvem og hvor han var, uten å melde fra til myndighetene.
Opprørspoliti måtte da også utkommanderes i forbindelse med pågripelsen, da en stor gruppe unge menn gikk til angrep på politiet med fyrverkeri og flasker mens de erklærte sin støtte til «helten».
I ettertid erklærte den belgiske innenriksministeren Jan Jambon at man aktet å «rydde opp» i Molenbeek.
NGO-er og organisasjoner er tydeligvis en næring i sterk vekst: Det er registrert over 1600 av dem bare i denne ene bydelen, som i 2014 hadde 94.854 innbyggere.
Av dem mistenkes nå 102 for tilknytning til kriminalitet og 51 for terrorrelasjoner. 72 personer er plassert på en liste over individer som må overvåkes nøye på grunn av mistenkte relasjoner til terrorisme. Av dem oppholder 26 seg i Syria, mens 46 bor i Belgia. 20 av de sistnevnte befinner seg for tiden i fengsel.
Molenbeek
I februar 2016 anholdt politiet ti islamister i forbindelse med opptrevlingen av et rekrutteringsnettverk for terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). Politiet aksjonerte mot flere såkalt sikre hus hvor blant andre islamistene som planla massakren i Paris bodde.
Parallellsamfunnene som vokser frem og tilsiget disse får som følge av den pågående folkevandringen er en sikkerhetstrussel mot Europa, kommenterte Jyllands-Posten på lederplass.
I forhold til folketallet er Belgia blant de landene i EU som har flest militante islamister som har sluttet seg til IS og andre voldelige grupper. Myndighetene anslår at over 500 jihadister har forlatt landet for å kjempe sammen med IS.
I tillegg har belgisk politi foretatt en rekke pågripelser i Molenbeek, som er et av flere parallellsamfunn som i årenes løp har vokst frem i Europa og hvor særlig innvandrere fra islamske land reproduserer den livsformen og kulturen de har brakt med fra hjemlandet.
Slike samfunn i samfunnet er en sikkerhetstrussel fordi de nærer holdninger og forestillinger som gjør det enklere å radikalisere unge mennesker, de underminerer rettsstaten fordi myndighetene har vanskeligheter med å opprettholde lov og orden i de aktuelle områdene og fordi autoritetene i parallellsamfunnene er familieoverhoder og imamer som bekjenner seg til verdier som er i strid med fundamentale demokratiske rettigheter som frihet og likhet, meldte Jyllands-Posten.
Integreringen går trått og den største trusselen i forbindelse med den pågående folkevandringen til Europa vil først vise seg om fem-ti år, konstaterte avisens redaksjon og viste til at folkevandringen fører til tilsig i de parallellsamfunnene som allerede er etablert. Hovedparten av dem som kommer – i overveiende grad unge menn – har fullstendig urealistiske forestillinger om sin fremtid i Europa. Svært mange av dem vil ikke få sine drømmer innfridd; de vil ikke få arbeid, de vil ende på offentlig forsørgelse og føle seg avvist av det omgivende samfunn. Det leder til frustrasjoner som igjen gir islamister og radikale imamer som i stor grad opererer åpenlyst i parallellsamfunnene et stort rekrutteringsgrunnlag:
I jagten på en forklaring får radikale imamer i Europa mulighed for at fiske i rørte vande og rekruttere nye jihadister til krigen mod de vantro.
For det andet betyder ankomsten af et stort antal flygtninge og indvandrere fra den ikkevestlige verden en øget risiko for etablering af nye parallelsamfund. Europa er, for at sige det mildt, ikke verdensmester i integration, så hvad får folk til at tro, at det vil gå bedre denne gang? Den store risiko er, at flygtninge og indvandrere fra samme land eller region – f.eks. Syrien og Irak – ender med at bo i de samme ghettoområder. Her vil de reproducere den livsform og kultur, som de bringer med sig hjemmefra. Hvis man vil have et indtryk af, hvad det handler om, kan man læse mønsterbryder Ahmad Mahmouds fortællinger fra ghettoen i en rystende bog, som bør være obligatorisk læsning for alle, der ønsker at blive klogere på, hvilke stærke kræfter man er oppe imod i bestræbelserne på at komme parallelsamfundene til livs.
Den langsigtede opgave for Europa er netop at få afviklet disse parallelsamfund. De er en potentiel sikkerhedstrussel, fordi de nærer holdninger og forestillinger, der gør det lettere at radikalisere unge mennesker. De underminerer retsstaten, fordi myndighederne har svært ved at håndhæve lov og orden i disse områder. Autoriteter i parallelsamfund, dvs. familieoverhoveder og imamer, bekender sig desuden til værdier, som er i strid med fundamentale demokratiske rettigheder, heriblandt frihed og lighed.
Derfor bør Europa i den aktuelle situation bruge ressourcer på at forhindre en gentagelse af fortidens fejltagelser. Nej til parallelsamfund bør være overskriften på den udfordring, Europa står over for efter angrebene i Paris.
Jyllands-Posten er ikke alene om vurderingen. I april 2016 uttalte politiinspektør Ulf Boström og medarbeider i Migrationsverket – Sveriges svar på UDI – Johan Walter at de segregerte forstedene i Göteborg utgjør en akutt terrortrussel. I følge Boström er bydelen Hjällbo Sveriges svar på Molenbeek.
Ifølge en politirapport er bydelen «preget av parallellsamfunn, kriminalitet og sterke innslag av ekstreme, voldelige islamister», skrev Aftenposten.
Aftenposten står utenfor døren til en såkalt garasjemoské kalt «Blå Dörren» i bydelen Hjällbo i Angered i Göteborg. Terrorforskere fra Forsvarets høgskole i Stockholm har karakterisert stedet som et møtested for ekstreme islamister og ble advart av politiet om å gå for nære.
Et dårlig tegn.
Boström og Walter peker på fremveksten av niqab som et tegn på økende radikalisering, og er av den oppfatning at det bare er et tidsspørsmål før det smeller:
– Vi ser at ressurssterke fundamentalister får mer og mer tak i disse forstedene. Jo mindre vi gjør for å støtte de muslimene som vil nærme seg vårt demokrati, desto bedre grobunn er det for parallellsamfunn. Folk i disse forstedene lever som sosiale gisler, sier Boström.
Johan Walter nikker.
– Det har kommet en dreining de siste årene. Niqab var aldri i bruk tidligere, men det har kommet etter innflytelse fra fundamentalister. Vi ser endringene hos somaliere som tidligere har hatt sufitradisjoner med dans og musikk. Nå tør de ikke å fremføre dette offentlig lenger fordi de kan møte reaksjoner, sier Walter.