Europeiske virksomheter har rett til å forby hijab eller andre religiøse-politiske symboler i arbeidstiden. Retter de seg ikke etter arbeidsplassens regler, kan de legitimt sies opp.
Ikke diskriminering
Dommen stadfester således en tidligere dom fra dansk Høyesterett (2005) da Føtex hadde lagt ned forbud blant sine ansatte om å bruke hijab, mens det denne gang var den belgiske domstolen som hadde bedt EU-domstolen om uttalelse i en sak hvor en muslimsk kvinne gikk til sak mot sin arbeidsgiver. Hun jobbet i et sikkerhetsfirma, og fikk avskjed da hun ikke ville etterkomme pålegget fra arbeidsgiveren om å ta av seg hijaben.
I dag kom kjennelsen fra EU-domstolen. Den bekrefter at det er anledning til et slikt forbud. I kjennelsen heter det at det ikke er diskriminering når arbeidsplassen har nedfelt forbud mot synlige politiske, filosofiske eller religiøse symboler.
Interessant er det også at dette kjennelsen kommer samtidig med at norsk Høyesterett har avvist anken i den såkalte frisørsaken.
Norge bør lytte
Også i Norge har vi hatt lignende saker. I 2004 trumpet en kvinnen ansatt på A-Møbler i Norge gjennom at hun hadde rett å bruke hijab som del av arbeidsantrekket. Hun fikk overveldende støtte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Saken, sammen med Føtex-saken, ble omtalt i Hege Storhaugs bok Tilslørt. Avslørt (2007):
Har det norske Likestillingsombudet nødvendigvis rett i sin vurdering at det er ulovlig diskriminering å nekte muslimske kvinner å bære hodeplagg på arbeidsplassen? Ifølge domsavsigelse i dansk Høyesterett, er svaret nei. Bakgrunnen for dommen er denne: Den 23 år gammel Nasla Ainouz, ble ansatt på supermarkedet Føtex i 1996. I 2001 tok hun på seg hijab av religiøse årsaker. Ifølge klesreglementet til Føtex, som Ainouz signerte da hun ble ansatt, var alle typer hodeplagg forbudt for ansatte som hadde kundekontakt. Reglementet forbød også piercing og eksempelvis å farge håret i sterke farger. Ainouz fikk sparken da hun nektet å etterkomme klesreglementet, og saken endte til slutt i dansk Høyesterett. Føtex mente at ettersom alle typer hodeplagg, og også andre religiøse og politiske gjenstander på de ansatte, var forbudt, så ble heller ingen diskriminert. Føtex ønsket at de ansatte skulle signalisere verdinøytralitet. Men Ainouz mente seg indirekte diskriminert som muslimsk kvinne. Hennes motiv for å bære hijab var ikke å skilte med religiøsitet. Hun ville bare skjule håret, nakken og halsen av personlige religiøse årsaker, sa hun. Det hører også med til saken at Føtex ga Ainouz tilbud om en annen jobb i butikken som ikke innebar kundekontakt, og at Ainouz da kunne bruke hijab. Hun takket nei.
I januar 2005 falt dommen i Høyesterett. Det ble understreket at Føtex sitt forbud mot hodeplagg konsekvent gjaldt alle ansatte, at Ainouz selv hadde undertegnet klesreglementet hvor forbudet var nedfelt, og at Føtex ikke hadde brutt loven mot forskjellsbehandling i arbeidslivet. Høyesterett aksepterte også Føtex sitt argument om verdinøytralitet. ( … )
Nå er altså denne kjennelsen på nytt stadfestet av EU-domstolen. Fortalere for religiøse-politiske symboler, ikke minst hva gjelder tildekking av kvinner, bør kanskje gå en ny runde med seg selv. For eksempel bør man vurdere hva en hijab er – utover at den er kjønnsdiskriminerende, noe som aldri har slått et organ som LDO – og hvilke eventuelle særrettigheter en mener å kunne forlange for et slikt symbol.