Vi snakker selvsagt om toppen av isfjellet. Slik er det innen dette temaet som er gjort så sensitivt. Dertil foregår overgrepene i parallelle samfunn, og et ukjent antall overgrep begås også ved at barn tas ut av Europa. Føy også til at represaliene ved å kontakte myndighetene er harde i denne type miljø.
I 2005 åpent britiske myndigheter en nasjonal krisetelefon om tvangsekteskap. I 2012 startet debatten om tvangsekteskap skal kriminaliseres (sic). Selvsagt finnes det allerede lovverk som dekker dette, akkurat som vi i Norge heller ikke hadde trengt en særlov mot tvangsekteskap. Å true og tvinge et menneske, dertil muligens også ved voldsbruk, er kriminelt – i Norge som i Storbritannia. Britenes berøringsangst stiller i en særklasse i forhold til i Norge. Ja, vi er også bakpå, men britene med en så mye større ikke-vestlig befolkning, fremstår som nærmest fortapt.
Fra 2005 og frem til i dag, har vi ikke registrert at politikerne har levert stort annet enn festtaler.
Flest fra Pakistan
Kun 1 428 tvangsekteskap ble registrert i fjor, opp 17 prosent fra året før.
The majority of the cases involved women under the age of 18 while 283 victims were male.
The majority of the victims were identified as being from Pakistan with 43 per cent of the 612 cases having been born there.
I 157 var ikke utlendinger involvert, altså var det tvangsekteskap mellom bosatte på de britiske øyene.
Funksjonshemmede
Minimum 220 av de tvangsgiftede var barn under 15 år.
Kampanje mot barneekteskap.
From 1 January to 31 December 2015, 174 children were helped by authorities after the marriages were reported, however in from 1 January to 31 December 2016 it has shot up to 220.
Disturbingly 141 of the victims identified were also disabled.
Jeg vil anta at de aller fleste av disse barna ble brukt for å hente slektninger til Storbritannia.
At britene svikter sine egne barn så grovt, burde kanskje fått Den europeiske menneskerettighetesdomstolen til å reagere?