I den hemmelige rapporten (merket unntatt offentligheten iht. Offentlighetsloven § 15), som er udatert og uten signatur, heter det innledningsvis at «departementet ber IMDi om å bidra med innspill til en gjennomgang av Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet (kap. 496, post 71).»
Over denne posten på statsbudsjettet tildeles blant andre HRS tilskudd, årlig på om lag 1,7 millioner kroner, utenom da Audun Lysbakken (SV) satt som statsråd på feltet og på ulovlig vis halverte vårt tilskudd. Formålet til Lysbakken var å fjerne oss helt. Slik kan altså totalitære statsråder få lov å opptre all den tid daværende regjering var i flertall. Vi klagde Lysbakkens fremferd inn til kommunalkomiteen på Stortinget og til daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uten at noen løftet en finger, med unntak av FrP, som i merknad i statsbudsjettet dette året påpekte forskjellsbehandlingen HRS ble utsatt for.
Denne gangen er det altså forvaltningsorganet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som ser sitt snitt til å forsøke å fjerne HRS. Det heter følgende i vurderingen fra IMDi:
Vurdering av organisasjonen
Å forebygge sosial kontroll og bidra til økt myndiggjøring av personer som er utsatt for dette vil kunne gi disse personene større muligheter til å velge egne veier for deltakelse i samfunnet, og slik være med å senke barrieren for fullverdig deltakelse i samfunnet. Man kan dermed si at noe av HRS sine aktiviteter kan bidra til øke deltakelsen blant de som er utsatt for slik kontroll. På den andre siden har HRS de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten til samfunnet blant deler av innvandrerbefolkningen. En slik retorikk mot enkelte minoritetsgrupper i samfunnet kan også bidra til at disse blir mer lukket, og dermed bidra til å hemme deres deltakelse i samfunnet. Så HRS sitt samlede virke kan derfor bidra til å skape mindre tillit og mindre deltakelse hos innvandrerbefolkningen. Vi kan heller ikke se at HRS har solid forankring i noe innvandrermiljø.
Dette er en interessant konklusjon fra IMDis side, særlig siden de overhodet ikke har hatt noen kontakt med oss. Vi ble først kjent med rapporten i dag, da journalist Per Anders Todal i Dag og Tid tok kontakt for å få vår vurdering av IMDis konklusjon.
Fiendtlig
I denne sammenheng kan det jo også være interessant å nevne hvilke andre organisasjoner som mottar tilskudd over samme post. Det er Antirasistisk Senter (ARS), Kristen Interkulturelt Arbeid (KIA), LIM-nettverket (Likestilling, Integrering, Mangfold), Minotenk, Mira-senteret, Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR), Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og Caritas Norge, der samtlige anbefales fra IMDi å forbli på dagens støtteordning. I tillegg følger at JustUnity er så ny at man ikke kan ta stilling til deres arbeid, mens Norsk Organisasjon for asylsøkere (NOAS) foreslås flyttet til en annen, eller ny, tilskuddsordning «med mer spisset formål rettet mot asylsøkere». Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) foreslås tatt ut på grunn av «lite utadrettede aktiviteter», mens avisen Utrop foreslås tatt ut, både fordi det er et aksjeselskap og fordi det er et medieorgan. Samme vurdering gjøres opp mot magasinet Samora.
Hvis du nå mot formodning ikke skulle hørt om alle disse organisasjonene, så fortvil ikke. Vi kan bare slå fast følgende: De har ikke vært kritiske til den høye innvandringen gjennom årene, og de holder klokelig kjeft om islam. Da er du innenfor IMDi-boksen.
Utvilsomt koster det å være avantgarde. HRS, for øvrig også Norges første tenke-tank, har siden oppstart jobbet i motvind mot den berøringsangst og politiske korrekthet som i alle år har preget feltet. Men vi har hele tiden sagt at det ville løsne. Virkeligheten ville hente oss inn. Nå er vi der. Ingen, i alle fall svært få, vil finne på å hevde for eksempel at innvandringen til Norge er økonomisk lønnsom. Nå vet vi bedre, og HRS dokumenterte det først. Det samme gjelder problematikken med at barn sendes på lange utenlandsopphold. Da vi dokumenterte dette i 2004 ble vi avspist med at vi overdrev. Det var takken for å ønske disse barna en oppvekst og skolegang i Norge. For ikke å snakke om kampen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, sosial kontroll og den såkalte æreskulturen, om muslimske kvinners rett til skilsmisse, om konsekvensene av de demografiske endringene Norge gjennomgår (der vi med våre befolkningsfremskrivninger har truffet langt bedre enn SSB), osv. osv. Listen kan gjøre lang som et ondt år, men IMDis konklusjon er altså «fiendtlig».
Så la oss bare slå fast:
Ja, HRS er kritisk til den innvandrings- og integreringspolitikken som har vært ført i flere tiår. Ja, HRS er kritisk til islam. Men nei: Vi er ikke fiendtlig innstilt.
Jeg antar at mange av våre venner både blant muslimer og i andre innvandrergrupper ler seg skakk nå. De har over år påpekt at vi i HRS er noen overoptimistiske idioter som tror på vårt eget prosjekt. «Gi oss lillefingeren, og vi tar hele hånda», som en muslimsk ung norskfødt kvinne uttalte det for flere år siden til oss. Dette som eksempel på vår naivisme.
IMDi kan bare legge ned sin våte drøm om å bli kvitt HRS. Vi kommer ikke til å sitte med hendene i fanget og se på at Norge og Europa ikke tar tak i de utfordringene som det såkalte multikulturelle samfunnet bringer med seg. Solskinnshistoriene er det nok av andre som tar seg av. Vårt egendefinerte prosjekt er å komme drassende på utfordringene – for det er de som trenger sin løsning.
Bak rapporten
Rapporten som altså verken er datert eller signert skal skrive seg tilbake til mai i fjor, ifølge journalist Todal. Med andre ord har IMDi fått lite gjennomslag for sine vurderinger når vi ser på statsbudsjettet. I tillegg har IMDi siden den gang fått en ny direktør, Libe Rieber-Mohn, som – i motsetning til sin forgjenger – kjenner dette feltet svært godt. Og hun kjenner bedre enn mange andre til vårt arbeid, da vi, sikkert til IMDis forferdelse, bidro med en rekke politiske tiltaksforslag også til den rødgrønne regjeringen, der Rieber-Mohn var statssekretær.
For HRS er det ikke av betydning hvem som sitter med regjeringsmakt. Vi blir, offentlig vel og merke, mislikt av dem alle. Nettopp fordi vi drar frem problemene – og peker på hvem som har ansvaret. Klart det er ubehagelig å bli minnet om slike problemer, og like ubehagelig er det når det synliggjøres at problemene vedvarer uavhengig av hvem som styrer. Hvis det er noen trøst for IMDi, kan vi jo avsløre at vi også får kjeft av FrP, vi er for negative, sies det. Vi burde visstnok skryte mer av det de får til. Men slike «bønner» faller gjennom hos trassige damer i HRS.
Så kan en kanskje spekulerer i hvordan rapportskriverne i IMDi kom til en slik konklusjon. Og det gjør vi hjertens gjerne, fordi det er ikke hvem som helst som «styrer» dette feltet hos IMDi. Seksjonslederen heter Akhtar Chaudhry, og hvis noen har glemt det så har han altså vært sentral i SV i en årrekke og alltid vært kritisk til HRS generelt og Hege Storhaug spesielt. Vår kontaktperson i IMDi er rådgiver Hamzah Ahmed Nordahl-Rajpoot. Hvis du googler Hamzah Ahmed Nordahl-Rajpoot og Hege Storhaug så ser du hva du finner. «Muslim-hat» kommer for eksempel høyt opp.
Det er vel ikke unaturlig at det er Chaudry og Nordahl-Rajpoot som er forfattere av rapporten, all den tid det er disse som har dette feltet som sine arbeidsoppgaver? Men gratulerer i så fall gutter, dere trodde nok ikke dette skulle bli offentlig.
Vårt forslag
IMDi ble opprettet i sin tid av daværende kommunalminister Erna Solberg. Da ved at en skilte ut integreringsoppgavene fra Utlendingsdirektoratet (UDI), som i seg selv var en god tanke. Problemet er bare at IMDi aldri har levert. Mesteparten av budsjettet deres er bosettingstilskudd til kommunene, men det er en oppgave som «tilskuddspesialisten» Kommunal- og moderniseringsdepartementet fint kunne tatt seg av.
Mange av dem som jobber opp mot IMDi har klaget sin nød over tid. En sentral kilde konkluderte slik om IMDi allerede for mange år siden: «Det er en gjeng kjerringer, av begge kjønn».
Vi skal la tvilen komme tiltalte til gode, men da bare fordi det gjenstår å se hva den nye direktøren i IMDi får til. Men det bør ikke overraske noen at vi mener at IMDi bør legges ned. Det er en kostbar affære som holdes kunstig i livet.
Og avslutningsvis: HRS har, faktisk helt siden vi kom inn på statsbudsjettet, foreslått at denne posten legges ned og at alle, inkludert oss, mister statsstøtten. Det er fordi vi prinsipielt mener at det er en uting at såkalte NGO-er, Non-Governmental Organization, ikke-statlige organisasjoner, fullfinansieres av det offentlige. Hva er frivillig med det? Det er heller et system som lefler med skattebetalernes penger der de som forvalter pengesekken gir til de man liker og visa versa.
Akkurat det har IMDi igjen bevist. De kan selvsagt tro og mene hva de vil om HRS, men det bør de ta en samtale med gud om – og håpe at de blir bønnhørt.
Dag og Tid kommer vel med artikkel i morgen.
Her kan du lese den hemmelige IMDi-rapporten: 16-04272-2 Innspill til gjennomgang av Tilskudd