Vi ble først litt forundret over meldingen om at NRK, Dagbladet og VG hadde gått sammen om å opprette et eget aksjeselskap, kalt “Faktisk,” med det formål å gå mediene etter i sømmene når det gjelder deres forhold til fakta. De har erklært seg fast bestemt på endelig å ta opp kampen mot falske nyheter som de mener har blitt et problem for oss etter at Donald Trump meldte seg på i kampen om å bli USAs president. En bakenforliggende årsak er forestillingen om at det først og fremst er Donald Trump og de sosiale mediene som er kilde til falske nyheter og desinformasjon. Vi er mindre sikre på det.
Det første som slår en i meldingen om faktasjekk-firmaet er formålet: ”Faktisk skal faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet. Målsetningen er å bidra til et mer faktabasert og rausere ordskifte i Norge. … Faktisk skal bidra til å utvikle den faktasøkende og kildekritiske journalistikken i en tid der teknologi blir stadig viktigere.” Aksjeselskapet Faktisk skal følge de samme etiske retningslinjene som øvrige medier gjennom Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. I tillegg vil Faktisk slutte seg til amerikanske Poynter Institutes Fact-Checking Network og deres internasjonale faktasjekk-plakat ”Fact-checkers’ code of principles.” Det ”offentlige ordskiftet” omfatter hele vår demokratiske samfunnsdebatt og kan komme til å kreve et betydelig kontrollapparat om det skal faktasjekkes.
”Dette betyr selvfølgelig at vi også skal faktasjekke påstander som fremkommer i Dagbladet, VG og NRK. Faktisk-redaksjonen skal jobbe helt uavhengig av våre eiere og partnere,” sier ansvarlig redaktør for Faktisk, Dagblad-journalisten Kristoffer Egeberg, i en pressemelding. Men er ikke påstandene som fremkommer i Dagbladet, VG og NRK allerede faktasjekket i henhold til Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten? Hva er det man med denne dobbeltsjekken vil oppnå som man ikke allerede mener å ha, – kanskje bortsett fra å gi seg selv et enda fetere godkjent-stempel?
En uavhengig institusjon som kontrollerer og uttaler seg om medienes forhold til sannheten er ikke noe nytt. Senter mot antisemittisme har i mange år kunnet dra nytte av det omfattende arbeidet til den amerikanske uavhengige organisasjonen CAMERA som følger nøye med i hva mediene skriver om forhold i Midtøsten og Israel. Denne virksomheten er spesielt viktig fordi i et krigs- og konfliktområde er sannheten som kjent alltid det første offer for medienes virksomhet, noe norske medier gjennom lange tider har fremstått som levende bevis for.
Men vil det nye mediestyrte aksjeselskapet ”Faktisk” kunne fremstå som et uavhengig og pålitelig kontrollorgan for norske mediers behandling av kriger og konflikter i Midtøsten? Vi ser ingenting i deres forhistorie som tilsier at vi nå skal kunne gi dette tiltaket en slik tillit. Og årsaken er svært enkel. Det er nettopp de redaksjonene og de som er invitert til å slutte seg til, som i Norge er hovedleverandører av skeive nyheter fra et konfliktområde som Midtøsten.
Det har vi gjennom mange år kunnet slå fast fordi vi så lenge har konsentrert oss om å følge med i norske mediers reportasje- og nyhetsformidling fra den del av verden, hvor tilgangen på alternative kilder til informasjon er stor. Vår erfaring og dokumentasjon tilsier at de norske mediene som nå går sammen om å forsikre hverandre om at det de forteller er den hele og fulle sannhet, nettopp sorterer blant de mest ivrige produsenter av falske nyheter og politisk villedende desinformasjon fra Midtøsten.
Hvem faktasjekket denne ”nyheten”? (Foto: SMA)
Vår langvarige og begrunnede skepsis blir ikke mindre når vi hører at de mediene som er finansiert av den makten de påberoper seg å holde i tømme, nå skal opprette sitt eget kontroll- og godkjenningsorgan for sannheten i det de publiserer. Og den følelsen forsterkes av opplysningen om at den mest produktive fake news-generatoren av dem alle, NTB, også vil slutte seg til dette ”sannhetsministeriet” som skal operere med ny høyteknologi utviklet av NTNU og IBM. Vi får en følelse av at vi har hørt noe liknende før, – kanskje det var i en fremtidsroman kalt ”1984.”
Vi har påtalt falske nyheter, desinformasjon og blank løgn i norske medier i mer enn 15 år. Det er lite som tyder på at behovet for å følge med avtar i nevneverdig grad. Det nye nå er at riksmediene har fått konkurranse fra sosiale medier og Internett-bloggere uten pressestøtte som ikke nødvendigvis deler de politisk korrekte preferansene som norske medier forfekter, og ikke nødvendigvis følger noen Vær Varsom-plakat. Dette skjer parallelt med at tilgangen på alternative informasjonskilder har økt også for nordmenn, og norske mediers ensidighet, partiskhet og tvilsomme forhold til fakta på viktige områder derfor har kommet bedre til syne. Folk vender mediene ryggen fordi de ikke lenger føler grunn til å stole på dem, – de er lei av å bli lurt til å tro noe som ikke er sant.
Falske nyheter og desinformasjon er et alvorlig problem i et demokratisk samfunn, og især der hvor store deler av befolkningen ikke har annen informasjonstilgang enn den de får gjennom et lite antall dominerende og politisk samstemte riksmedier. Desinformasjon i nyhetsbildet bygger ofte på en sann historie hvor det nesten umerkelig er innlagt små og store unøyaktigheter, feil og usannheter som gjentas over tid. Det dreier seg om vedvarende bruk av unøyaktighet og feil som villeder og skaper holdninger, sympati eller antipati for eller imot noen. Det gjelder utnyttelse av folks mangel på spesiell faktakunnskap i politisk øyemed, sammen med unnskyldende eller forskjønnende omtale av en favorisert part i en konflikt. Det gjelder journalister og redaktører som umerkelig har glidd inn i rollen som politiske påvirkningsagenter, en rolle Arne Trehold ble betalt av Iraks regjering for å ha, og som han ble dømt til fengselsstraff for.
Alt dette finner vi igjen i de mediene som nå skal gå sammen om å etterprøve sitt eget forhold til sannheten. Det kan bli en selsom opplevelse, særlig fordi så mye av falsk og villedende informasjon har grodd fast i norsk journalistikk som allmenngyldige sannheter det ikke settes spørsmålstegn ved. Vår umiddelbare spådom er at dette tiltaket kan bli til nok et medium som trenger kommentarer omkring sitt forhold til sannheten: Fake news i annen potens.