La meg først forklare følgende: Brorskapets representanter og organisasjoner i Europa flagger ikke hvem de er. De opererer i det skjulte i typisk moskeer og angivelige «kulturforeninger». De kler seg ikke som salafister (mennene), med kjortler, kupi (hodeplagg), og langt skjegg, de klassiske ytre trekkene. Fahad Qureshi i Islam Net er en klassisk salafist, og han skjuler ikke sin agenda om et kalifat som endestasjonen for prosjektet sitt. Det gjør derimot Brorskapet.
Den klassiske profilen
Det er selvsagt ingen overraskelse at Brorskapet i Vesten kler seg vestlig. Dette er jo «kamuflasje» overfor oss (naive, uvitende) vestlige. Typisk bruker de dress, har kort skjegg, er intellektuelle, og er meget dyktige til å manipulere oss ved å fremme dialog og samarbeid med verdslige omgivelser, der vi serveres en flom av plussord: demokrati, respekt, toleranse, gjensidighet – og så videre.
Her er et styremedlem i Brorskapets stiftelse, Amanastiftelsen, Melioui (venstre) i hyggelig selskap med Brorskapets åndelige leder, Yusuf al-Qaradawi. Melioui har en klassisk Brorskapsprofil i Europa, mens Qaradawi kjører åpent løp i Midtøsten.
De er altså kjent for sine doble tunger, som det heter i den svenske rapporten, Muslimska Brodraskapet i Sverige. Overfor et vestlig publikum fremstår man som gode demokrater, overfor sine egne forsvinner toleransen som dugg for solen: Det totalitære ansiktet trer frem:
De anklagas också för bristande transparens, speciellt när det gäller finansiella transaktioner. Till detta kan läggas att rörelsen kritiserats för att syssla med ”infiltration” av europeiska institutioner för att anpassa dem till islam.
Og hvordan forholder de seg til offentligheten generelt? Da er vi på «islamofobi-sporet», ifølge rapportørene, terrorforsker Magnus Norell, antropolog Aje Carlbom og avhopper fra Brorskapet, Pierre Durrani:
Den ikke-muslimske svenske allmennheten får ofte vite at den er fordomsfull, har feil kunnskap om islam eller at den er «islamofobisk». Derimot er aktivistene som fremfører anklagene som regel utydelige med hva de eksakt mener at «islam» er og hva de vil at «islam» skal bidra med i det svenske samfunnet.
Dette er tatt på kornet, og jeg kjenner meg svært godt igjen fra debatter med han jeg mener er den fremste Brorskapsrepresentanten i Norge, Basim Ghozlan. Det er akkurat slike hersketeknikker som benyttes, kombinert med et slør over hvilken form for islam han egentlig står for og hvor han vil med denne islam.
På terrorliste
Emiratene satte Ghozlans moské i Oslo, Rabitamoskeen («forbundsmoskeen», arabisk), på terrorlisten sin. Emiratene førte opp 80 moskeer/organisasjoner i verden over på denne listen.
Flere kjente terrorister har hatt tilhørighet i Rabitamoskeen, som den venstreradikale Anders Cameroon Østensvig Dale, som konverterte i Rabitamoskeen. Han står på FNs terrorliste relatert til al-Qaida. Videre handler det om Hassan Abdi Dhuhulow, Nairobiterroristen, som var svært aktiv i flere år på nettstedet til Rabitamoskeen, islam.no, der han uforstyrret fikk promotere en av verdens verste terrorister gjennom tidene, Anwar al-Awlaki. En tredje er Abu Ayub, som gikk til selvmordsangrep i Bagdad. I tillegg har en rekke andre jihadister/terrorister hatt tilhold i moskeen.
Jeg tar det som en selvfølge at PST har notert seg dette med interesse. Det samme gjelder at det kan synes som om det er samlet inn penger av Rabitamedlemmer, som ikke har gått til de såkalte hjelpekonvoiene til Syria, men til terrorister i samme land. Mens forstander Basim Ghozlan benekter forholdet, gjorde ikke leder av Rabita Unge, Hossam Belkilani, det da han ble tatt med buksa nede.
Ghozlan benekter overfor NRK at han og hans moské har kjennskap til innsamling til terrorvirksomhet på egen dørstokk. Han slet med å overbevise oss.
Enorme oppkjøp i Norge
I perioden høsten 2014 til våren 2016, gjorde Det islamske forbundet (Dif), som Rabitamoskeen sorterer under, oppkjøp for 30 millioner kroner: Larvik, Sandefjord, Alta og Drammen. Brorskapsmoskeer spres altså utover det ganske land. Og en Ghozlan – uten magemål – har forklart oppkjøpene slik: Det er for å forebygge «ekstreme holdninger». Ja, skal man le eller brøle? Dette er den doble tungen, for her mener nok Ghozlan at det kun er en ting som er ekstremt, nemlig terror. Å sakte med sikkert transformere et demokratisk samfunn mot en totalitær islamsk stat, se det er ikke ekstremt i henhold til brorskapskrefter.
Hvordan kan Dif gjøre slike enorme oppkjøp? Det er sannsynlig at Stortinget vil stoppe finansiering av moskeer fra despotiske regimer via stiftelser i Norge, som Amanastiftelsen opprettet av Dif i 2014, med mål om å etablere moskeer i Norge. Men Dif har en egen såkalt prosjektkonto som holdes utenfor driftregnskapet til Dif. Fra denne kontoen overføres det penger til Amanastiftelsen som gaver. Dif vil ikke gi innsyn i hvor disse pengene kommer fra, men det er nå klart at utenlandsk kapital tilflyter kontoen – altså løy moskéledelsen i Larvik om hvor de 17 millionene til Handelsskolen og den store tomta kom fra.
Islamic Relief
Da jeg leste den ferske rapporten fra Sverige om Brorskapet, som defineres som den mektigste islamistiske gruppen i Sverige, og der det heter at Brorskapet i Europa har etablert seg aller sterkest i Sverige, merket jeg meg følgende: Rapportørene forteller at den angivelige internasjonale veldedighetsorganisasjonen til Brorskapet, Islamic Relief (IR), mottar betydelig med statlige kroner i Sverige. IR er en «sentral organisasjon for å gi Brorskapet troverdighet», heter det. Den tidligere imamen i Stockholms moské (Brorskapets angivelige viktigste moské i Sverige), Haytham Rahmeh, var «lenge aktiv i Islamic Relief, men har de siste årene vært innblandet i støtte til militser som er koblet til MB (Brorskapet, min merknad), i Syria-krigen gjennom lobbing og våpeninnkjøp». Islamic Relief kobles blant annet til terrorgruppen Hamas.
Dette er jo interessant i forhold til ovennevnte mistanke fra PST-hold om innsamling til terrorgrupper på dørstokken til Rabitamoskeen. For Islamic Relief er også etablert i Norge. Hvem tror du sitter i styret?
Basim Ghozlan, akkurat som han sitter i styret til Amanastiftelsen.
Det var denne koblingen i rapporten som fjernet mitt siste behov for å holde døren på gløtt for at jeg gjennom årene kan ha tatt feil: Ghozlan, Dif, Rabita-moskeen, Amanastiftelsen, prosjektkontoen og Islamic Relief, dette må være Brorskapets lange tentakler i Norge. Og de ekspanderer raskt gjennom alle oppkjøpene av eiendommer til nye moskeer.
Vi står vitterlig overfor hva rapportørene forteller fra Sverige: et edderkoppnettverk.
Media, Kong Harald og ARS
De svenske rapportørene forteller at knapt noen islamske ledere i Sverige har større (ukritisk) tilgang til mediene enn Brorskapsaktivister. Dette harmonerer også med norske forhold: Ghozlan har turnert i norske studioer og avisspalter siden begynnelsen/midten av 2000-tallet. Han har blitt behandlet som en helt ordinær, verdslig muslim, og vi som har «ymtet» frempå at han vanskelig kan være det, har fått vårt pass påskrevet: islamofob og rasist, en velkjent taktikk i henhold til rapportørene.
Så lenge ikke mediene gjør jobben sin, så går også Kongehuset og andre i baret.
Her Kong Harald og Kronprins Haakon i Rabita-moskeen, med Lena Larsen, kona til Basim Ghozlan, og ovennevnte Melioui som vi så i varm passiar med Brorskapets åndelige leder, Qaradawi, en mann Ghozlan fremmer som sitt store forbilde.
Faksimile, NTB-melding.
Kronprinsen uttalte den gang dette: Det er fint å høre om ”alt det positive arbeidet som gjøres her, blant annet rettet mot ungdommer og studenter, i tillegg til arbeidet med dialog”.
Kong Harald sa på sin side dette:
– Vi prøver med dette å si at dette er nordmenn på linje med alle andre nordmenn. At de har en annen religion, det får så være. Det viktigste er at de føler seg integrert og kjenner seg som nordmenn. Besøkene er et bevisst valg, og vi tror dette binder oss sammen og hjelper til slik at alle føler seg hjemme i landet vårt, sier kongen.
Ja, de føler seg nok hjemme, Kong Harald. De får det jo hele tiden som de vil, «dialog» for en sakte islamisering av samfunnet, som jo er Brorskapets uttalte strategi: «Den lange veien mot sharia.»
Hvordan Brorskapet klarer å lure sivilsamfunnet, anført av sosialistene, beviste Antirasistisk senter ved å samarbeide med Rabitamoskeen om «Tea time», et offentlig finansiert dialogprosjekt. Teen drikkes i hjertelig harmoni mellom islamister og ikke-muslimer. Ungdom som vurderer å konvertere til islam, anbefales av ARS å gjøre det i nettopp Rabitamoskeen.
Kan det bli hyggeligere?
En snarvisitt innom Aftenposten til slutt, for der stod det en koselig reportasje på trykk for noen år siden om en hovedbastion for Brorskapet i Europa, Europeisk Råd for Fatwa og Forskning, med Qaradawi i front, han som ønsker å fullføre Holocaust. Den svenske rapporten peker nettopp også på dette rådet, som i Aftenpostens meterlange reportasje ble forsøkt fullstendig renvasket. Journalisten kalte Qaradawi for «Klara klok» for verdens sunnimuslimer, mens avisen på lederplass (sic), slo fast at reportasjen «reduserer faren for mistenkeliggjøring» av ERFF, et råd som ikke gir «inntrykk av fanatisme eller ekstremisme» (ikke tilgjengelig på nettet). Tvert om, mente Aftenpostens leder. Rådet finner «konkrete, praktiserbare løsninger på dilemmaer som oppstår i møtet mellom et verdslig europeisk samfunn og islam, slik troende muslimer ønsker å praktisere sin religion» (10. juni 2007).
En verre bakvaskelse av vanlige muslimer, har jeg knapt sett på trykk i en eneste avis.
Det er ingen unnskyldning lenger for mediene. Ta Brorskapet på alvor, og behandle disse kreftene nøyaktig for det de faktisk står for.