Måned: mars 2017

Innvandrings- og islamdebatten foregår i et forrykende tempo og det er lett å miste tråden. Redaktør for nettsiden Rorg.no, Arnfinn Nygaard, har laget en grundig oversikt som kan være nyttig for noen og enhver.

En ny måling fra TNS Gallup viser at to av tre - 64 prosent - vil begrense muslimsk innvandring til Danmark. Det er en økning på 10 prosent på bare to år.

Mens Krfs Knut Arild Hareide uttrykker sin ideologiske redsel for høyrepopulister som Geert Wilders, opplever andre en høyst konkret og rasjonell redsel i forbindelse med masseinnvandringen fra noen av verdens mest intolerante kulturer og hvilke konsekvenser det etterhvert vil få for samfunnet de lever i.

Oppsagt direktør fra Arbeidsformidlingen seiler inn til spesialsydd stilling i Migrasjonsverket med skyhøy lønn. Stillingen har aldri vært utlyst. Nå skal eks-direktøren organisere sysselsetting av asylsøkere, mens hun ikke maktet det samme på Arbeidsformidlingen.

I fjor ble en 14-årig jente voldtatt av to gutter. Alle tre er elever ved samme skole i Sverige. Skolen holder hendelsen hemmelig, der elever og foreldre blir kjent med saken via mediene. Den ene gutten blir dømt for voldtekt mot barn: 100 timer samfunnsstraff og samtaler med sosialarbeider. Sistnevnte fordi gutten åpenbart har problemer med å skille rett fra galt. Men guttene får fortsette på skolen og rektor forsvarer det med at alle er ofre i saken fordi de er barn. Det ender med at rektor må gå og overgriperne blir tatt ut av skolen. Nå har Expressen snakket med en av overgripernes mor. Det er en samtale som langt på vei viser hvorfor integrering er et håpløst prosjekt.

Tvangsekteskap øker i (også) Storbritannia. Det samme gjør barneekteskap. Hele 220 barn var ofre for å bli giftet bort i fjor. Så kommer det som fremstår som ufattelig: Av disse var 141 barn funksjonshemmet. Ingen saker har ført til tiltaler eller domfellelser. Burde dette være en sak for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen?

Mens noen norske politikere ser at Tyrkias valgkamp-fremstøt mot tyrkiske diasporaer i Europa ikke er "business as usual", heiser andre ytringsfrihetsfanen. Som om det er Norges ansvar å ivareta ytringsfriheten til utenlandske representanter for et stadig mer diktatorisk og aggressivt regime. Særlig Nederland og Tyskland har store tyrkiske diasporaer og dårlige erfaringer med regimets oppvigleri. De sier derfor nei. Hvorfor? Skal vi tro Krf-leder Knut Arild Hareide er det fordi Geert Wilders "skremmer mange i Europa". Det kan kanskje hende, men hvor mange - tyrkere og tyrkiske innvandrere inklusive - er enda mer skremt av regimet i Tyrkia og deres europeiskbosatte tilhengere?

Ansatte kan risikere å få sparken hvis de ikke retter seg etter arbeidsgivers regler om bekledning. Både hijab og andre religiøse-politiske symboler kan avvises på arbeidsplassen. Avgjørelsen er igjen stadfestet av EU-domstolen.

Lederen av det tyske politiforbundet, Rainer Wendt, er en upopulær mann i de politisk korrekte salongene. Han har nemlig knapt filter på når han uttaler seg om innvandringens konsekvenser og Angela Merkels asylpolitikk. I en nylig tale sa han rett ut dette: "Jeg vet ikke engang hvordan folk har fått ideen om at integrering kan fungere. Den kan ikke fungere, og jeg kan sågar fortelle Dem hvorfor: Fordi vi her i Tyskland ettertrykkelig har bevist at vi ikke er i stand til å få den til å lykkes." Deretter kom han med eksempler fra den virkelige verden som bør skremme vettet av våre politikere.

Lørdagsrevyens reportasje om kriminelle gjenger i Oslo øst blir møtt med fordømmelse. Budbringeren skal igjen tas. Det interessante er at de som avviser kriminalitetsbilde som NRK presenterer, ikke minst med politiets statistikk og analyser, samtidig etterlyser mer politi. Hvorfor forsterket innsats mot noe som ikke er et problem? Samtidig erkjenner justisministeren at han allerede visste at gjengkriminaliteten "er verre enn på lenge". Men det sier jo ikke de offentlige statistikkene.

-Norsktyrkere som støtter president Erdogan og hans mål om sterkere maktkonsentrasjon i Ankara og et styrket islam i Tyrkia, viser at integreringen har vært en illusjon. De bør vurdere å reise tilbake til sitt opprinnelsesland, sier Christian Tybring-Gjedde. En ny studie viser til fulle hvor integrert norsktyrkere er i Tyrkia, inkludert i tredje generasjon. Tybring-Gjedde vil også stoppe propagandister for Erdogan på grensen, i motsetning til Erna Solberg.

Tyskland sa nei. Nederland og Østerrike det samme. Men på norsk jord er det fritt frem for despoten Erdogans utsendte menn å propagandere for ham, inkludert anti-vestlig propaganda. Norge stiller seg således i samme klasse som Sverige. Hvilket verdisignal er dette, Erna?

Som vanlig hagler kritikken mot NRKs Anders Magnus for at reportasjen om gjengkriminalitet ikke er positiv nok og/eller ikke "viser hele bildet". Og som vanlig blir den overordnede debatten forsøkt avsporet ved å personliggjøre den. Trender og utvikling handler selvfølgelig om enkeltindivider, ikke sant? For tenk; det finnes de som personlig ikke kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen og det er jo meget, meget viktig. I alle fall for dem selv. En har for eksempel ikke sett et eneste våpen i egen gate og da kan det vel ikke være så ille som NRK og Magnus påstår? To kronikker fra Sverige er oppklarende.

Bioingeniøren Mahad Abid Mahamud tapte rettssaken om statsborgerskap. Han løy seg til opphold i Norge som somalier, og skal utvises til sitt hjemland, Djibouti. Hva med de over 1 000 andre djiboutierne i Norge som har gjort det samme som Mahamud? Vil Regjeringen ta et grep?

Representantene for det stadig mer aggressive Tyrkia er raske til å påpeke dobbeltmoral, men ser ikke sin egen som mildt sagt skriker til himmels. Og disse menneskene har altså Europas politiske ledelse outsourcet kontinentets grensekontroll til.

Unger med pistol. Unger som selger hasj. Unger som slåss, og slåss. Unger som ikke går på skolen. Kriminelle gjenger. Utviklingen i Oslos østlige og sørlige innvandrertette bydeler vitner om en utvikling som har Malmö som en foreløpig endestasjon. Men husk at byrådslederen Raymond Johansen er så stolt fordi Oslo vokser mer enn noen annen storby i Europa.

Så er det en realitet: Tyrkias despot, president Erdogan, skal drive valgkamp i blant annet Drammen, byen som huser svært mange av tyrkerne i Norge. Erdogans folk er stoppet i Nederland og Tyskland, noe som har fått Erdogan til å kalle dem fascister og nazister. Hva gjør Erna og co nå? Skal vår regjering sitte med hendene i fanget, eller skal vi følge i andre europeiske nasjoners fotspor?

Drøbak har status som friby for forfulgte avistegnere og har siden 2010 huset Arifur Rahman, som har vært fengslet, forfulgt og torturert for sine tegninger i opprinnelseslandet Bangladesh. 1. mars arrangerte flyktningetjensten en kunstutstilling for nyankomne asylsøkere, men en av dem ned noen av Rahmans tegninger fra veggen og tok dem med seg fordi de etter hans mening var blasfemiske. Ingen av arrangørene forsøkte å stoppe mannen. Som følge av hendelsen føler Rahman seg ikke lenger trygg i Drøbak. Kommunens ansatte forsøkte på sin side å dysse ned saken og frarådet anmeldelse av hensyn til gjerningsmannens fremtid i Norge. Lokalavisen Amta ble også bedt om å tie stille, og tar nå selvkritikk for at de innledningsvis unnlot å formidle kjensgjerningene.

Først endret Tyrkia valgloven slik at tyrkere i utlandet fikk stemmerett, og så gjorde den tyrkiske presidenten Europa til en arena for å drive valgkamp - slik at han selv kan tilrøve seg enda mer makt i Tyrkia. Land etter land avviser nå den tyrkiske regjeringens representanter, mens Erdogans trusler henger løst. Europa må ta denne mannen på alvor.

Politi og andre deler av svensk blålys-myndighet sliter med popularitet i Rinkeby i Stockholm. Anarkistisk og voldelige tilstander i gatene er mer normen enn unntaket. Rinkeby trenger en politistasjon, men anbudene kommer ikke fra bygningsbransjen. «Det er aldeles for farlig å bygge en politistasjon i området», sier flere anonyme i politiet. Skal vi snakke om å gjenvinne et tapt territorium på svensk jord?

Det er tendenser i norske medier til en smule desperasjon over den fallende tilliten de har i folket. Vi så det tydelig i NRK Debatten på torsdag, der VGs Hanne Skartveit ikke var hjertens ivrig etter å ta selvkritikk over avisens dekning av innvandringens konsekvenser. Skartveit fant det tvert om formålstjenlig å rette skytset mot HRS/rights.no for vår angivelige manglende «inkluderende» holdning og «ensidig kritiske» fremlegging av feltet. For VG og andre store medier «ser på hele bildet», må vite. Ja, du verden hvilken drahjelp Skartveit og co har gitt oss gjennom årene når vi har lagt banebrytende arbeid på bordet! Du verden som dere har stått på med fakta i front!

Bilder kan si mer enn tusen ord. Politiet i Sverige har lagt ut en video fra møte med unge menn i Rinkeby. Se og bedøm selv.

Det skapte røre i vår lille andedam da den erfarne pressemannen Svein Egil Omdal anklaget Sylvi Listhaug (FrP) for å bruke et korssmykke for politisk vinning. Grunnlaget for påstanden var ifølge Omdal at ingen bilder av Listhaug før hun ble innvandringsminister viser noe korssmykke. Som var helt feil. Dermed svarte Listhaug med "falske nyheter". Men det er ikke første gang at et smykke blir brukt som politisk rekvisitt. Da daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) sto i stormen om hva som er norsk kultur, møtte hun Christian Tybring-Gjedde (FrP) til debatt - med det som etter all sannsynlighet er et Norgeskart rundt halsen. Tilfeldig? Neppe.

VGs reportasje om en syrisk alenemor er nok et bevis på hvor forvirret norske journalister er. Alenemoren finansieres av det offentlige, bor sentralt i Oslo, men leiligheten er for liten og dårlig. Barna blir syke av å bo i den aktuelle leiligheten og datteren vil så gjerne ha en prinsesseseng, som det ikke er plass til. Etter ti år i Norge og nå med aleneansvar for fire småbarn kan hun vanskelig jobbe, og dessuten behersker hun ikke norsk. Men stiller VG ett eneste spørsmål om hva hun selv mener er hennes eget ansvar?