I går meldte NRK.no at asylmottak over hele landet har merket en økning i antallet asylsøkere som stikker av fra mottakene. Ingen vet hvor de blir av, de kan gå under jorda i Norge eller fortsette sin reise rundt i Europa. Men til tross for at flere forsvinner og eventuelt blir illegale personer som nødvendigvis må brødfø seg på andre, ved svart eller arbeid eller kriminalitet, så fortsetter vi med et åpent system.
Og det er kanskje ikke så rart. For slik saken presenteres hos NRK er det åpenbart synd på dem. Fordi panikken sprer seg idet stadig flere sendes ut av landet.
Men har det ramlet NRK inn at flere sendes ut av landet fordi de er grunnløse asylsøkere? At de samme ønsker opphold i Norge uten å være hjelpetrengende? Eller mener NRK at Norge skal fungere som et trygdekontor for alle i verden som måtte ønske Norges tjenester – og som klarer å ta seg hit på en eller annen måte?
– Men vi har høyrt at ein del av dei har reist til Frankrike. Der bur dei på gata, og dei sel narkotika, kroppen sin og det dei elles kan gjere for å overleve.
Fra mottak til gata
Det forteller mottaksleder Oddvar Årdal ved Skei mottak i Jølster kommune til NRK. Fra dette mottaket skal mange asylsøkere være forsvunnet de siste ukene. Det er nattevakten på sin runde som registrerer forsvinningene, og dermed blir nok en asylsøker en illegal innvandrer. Ja, kanskje mange drar til Frankrike og «gjør det de kan for å overleve», det er tidligere rapportert om betydelig økning i kriminelle gatebarn i Europa blant enslige mindreårige asylsøkere (EMA), men det bør også ringe en varselklokke over denne utviklingen.
Det er liten grunn til at de samme skal rømme fra mottak hvis deres søknad er reell. For EMA er det avdekket at mange sliter med rusproblemer av ulik karakter, og dermed ikke klarer å finne seg til rette i det etablerte mottakssystemet, samtidig med at det påpekes at disse ikke er flyktninger, men nettopp gatebarn (se lenke over).
Ifølge tall fra UDI som NRK har innhentet har antallet som rømmer fra asylmottak nesten tredoblet seg fra oktober 2016 til februar i år.
Faksimile fra NRK. Kilde: UDI
Nedtrykt stemning
Fra Skei mottak heter det at de opplever selvskading, trusler om selvmord og generelt mye depresjon og trøtthet blant asylsøkerne. Det er «nedtrykt stemning» både blant asylsøkerne og de ansatte.
Den nedtrykte stemningen skyldes ventetiden på å få svar på søknaden.
– Eg sit berre heime og ventar og ventar. Eg blir veldig lei meg av å vente så mykje og ikkje få svar, seier Hassan.
Kanskje noen burde forklare Hassan, de øvrige asylsøkerne – og de ansatte ved mottak – at ting tar tid. Og lengre tid tar det når det kommer ekstraordinært mange på samme tid.
Men kanskje enda mer alvorlig: Heller enn at de ansatte ved mottak kjenner på den «nedtrykte stemningen» så burde de bruke tiden på å finne ut hvordan asylsøkere på mottak skal og kan aktiviseres. Er det noen naturlov som sier at mottaksansatte skal la asylsøkerne sitte med hendene i fanget? Det ville gjort noen og enhver av oss deprimerte og kanskje ført til selvskading, ja endog trusler om selvmord. Sistnevnte særlig hvis vi trodde at det kunne gi oss en eller annen fordel, f.eks. rykke fremover i køen. Men det finnes også dem som er så syke at de trenger (øyeblikkelig) hjelp. Har ikke mottakene kompetanse til å skille klinten fra hveten?
Antakelig ikke, siden det er den nedtrykte stemningen som rår. I så fall: Enda en grunn til at mottakssystemet må legges om. Eller er løsningen å bare raske labben over saksbehandlingen?
UDI «liker ikke utviklingen»
Assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) bekymrer seg over at tusenvis har rømt fra mottak de siste månedene, selv om hun påpeker at «noen kommer jo tilbake etterhvert». Åpenbart uten at det heller får noen konsekvenser. For bekymringen ligger hos asylsøkerne, og ikke hos den ukontrollbare situasjonen som oppstår med illegale innvandrere i Norge og Europa for øvrig.
– Vi tek det veldig alvorleg, og vi er bekymra for den situasjonen asylsøkjarane er i. Vi varslar også alltid politiet når nokon forsvinn på denne måten.
Da er det å ta for gitt at UDI har uttrykt sin bekymring for utviklingen ikke bare til politiet, men også til politikerne – som ikke lenger kan sitte og se på noe som ikke fungerer.
Vi kan ikke ha et asylsystem som er ødeleggende for alle. Asylinstituttet må legges om. Ansvarslinjer må trekkes opp, både for ansatte og asylsøkerne. Mottak må lukkes eller ha restriktive åpningstider, vi må sikre kvalifisert personell på mottakene, og det må iverksettes aktivisering der beboerne selv aktivt må delta på tilbydersiden. For eksempel kan mottak etablere egne barnehager som asylsøkerne selv drifter, det samme med kjøkken- og vasketjenester. Det kan etableres andre service-tjenester, som f.eks. reparasjoner av sykler, sko og klær. Det må innføres rutiner som gir konsekvenser hvis de brytes. Å rømme fra mottak må kvalifisere til avvisning av søknaden.
Men det viktigste av alt, og som vi snart må være klar til å ta innover oss: Det er ikke ubetinget synd på enhver asylsøker som har klart å komme seg til Norge.