Bare la oss ta det først som sist: Vi har en egen statistikklov. I § 1-1 om formål, heter det (vår utheving):
«Denne lov skal fremme effektiv produksjon av tjenlig statistikk gjennom regler for innsamling og bruk av opplysninger til statistiske formål og gjennom regler for Statistisk Sentralbyrås organisasjon og virksomhet.»
Spørsmålet som blir hengende i luften, er hva som er «tjenlig statistikk» – en utfordring som avgjøres gjennom styringsdialogen. I tildelingsbrevet til Statistisk sentralbyrå (SSB) fra Finansdepartementet skal faglige prioriteringer og mål fremlegges. (Et annet viktig styringsinstrument er instruks til SSB, men denne finner jeg ikke tilgjengelig på nett).
I årets tildelingsbrev (2017) heter det, på et generelt grunnlag, blant annet at SSB i sin løpende virksomhet skal (vår utheving):
- produsere statistikk og analyser av viktighet for det norske samfunnet, med så høy kvalitet og effektivitet som mulig
- utvikle statistikk for viktige områder som har utilfredsstillende dekning
Under»faglige prioriteringer» trekker departementet frem en rekke faktorer, blant annet at «SSB må regelmessig gå gjennom porteføljen av offisiell statistikk og vurdere om statistikken bør styrkes på områder som er viktige og lite belyst, og skaleres ned på andre områder, innenfor gitt handlingsrom, jf. også statistikkloven § 3-1 a.»
I den henviste paragrafen heter det at SSB «er det sentrale organ for utarbeiding og spredning av offisiell statistikk og har hovedansvaret for at denne lovs formål etter § 1-1 blir oppfylt. I denne sammenheng skal SSB «a) Kartlegge og prioritere behovet for offisiell statistikk».
«Sårt punkt»
Direktør Christine Meyer
I et intervju med Dagens Næringsliv (DN, 23. mars) viser SSB-direktør Christine Meyer igjen at hun i liten grad behersker rollen som øverste leder for SSB.
SSB-sjef Christine Meyer tviler på om hun ville sagt ja til at statistikkbyrået skulle utarbeide et innvandringsregnskap dersom oppdraget for første gang hadde blitt gitt i dag.
– Hadde det vært spørsmål om vi skulle gjøre det for første gang mens jeg har vært direktør, ville nok min holdning vært at vi ikke skulle si ja til dette, sier Meyer.
Hun betrakter rett og slett et såkalt innvandringsregnskap som et «sårt punkt».
– Det er et litt vanskelig punkt fordi jeg ville hatt en litt annen skjønnsutøvelse av dette da det var et spørsmål om vi kunne gjøre det første gang, utdyper Meyer.
Vi som har fulgt Meyer vet hva hun mener med en annen «skjønnsutøvelse» og vi skjønner at hun ville motsatt seg at et slikt regnskap ble lagt på bordet.
Innvandringens positive effekter
Da Meyer tiltrådte i juni 2015 som SSB-direktør var det en oppvisning i rolleblanding og selvhevdelse, noe hun åpenbart fortsetter med. Hun gikk raskt (oktober 2015) offentlig ut med tvil til sine egne forskeres tall og analyser, der hun minnet om at tall ikke taler for seg selv – men «noen» må fortelle hva tallene ikke forteller. Og det tallene i denne sammenheng, merk at vi snakker SSB-rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» til Erling Holmøy og Birger Strøm fra 2012 som flere i ettertid har omtalt som et slags «innvandringsregnskap», ikke forteller er alle positive effekter av innvandringen. Siden hennes egne ansatte ikke behersket den bragden (godt nok) etter hennes vurdering, gjorde hun det selv. Med et begredelig resultat.
Erling Holmøy (SSB) er neppe særlig fornøyd med sin sjefs skussmål
Det er åpenbart at Meyer har en langt mer liberal holdning til innvandring enn mange andre, kanskje ikke minst den sittende Regjering og Meyers sjef, FrP-leder og finansminister Siv Jensen. Men det skulle egentlig ikke ha noen betydning, gitt at hun var profesjonell, da det fremkommer, både i statistikkloven (§ 4-1) og tildelingsbrevet, at det forventes faglig uavhengighet fra SSB.
Men selv Meyer mener at et innvandringsregnskap kan bidra til større åpenhet i debatten.
– Samtidig vil jeg si at vi i Norge har vært mye mer åpne enn i Sverige. Sverige har vært mye mer lukket med tanke på å gjøre de statistikkene som vi gjør.
– I innvandringsstatistikken vår går vi mye lengre i å beskrive både utfordringer og fordeler, enn svenskene gjør, sa Meyer.
Her blander Meyer epler og pærer. For ja, «innvandringsregnskapet» til SSB punkterte alle myter om innvandring som en økonomiske berikelse for andre enn visse innvandrergrupper selv, men når det gjelder annen innvandringsstatistikk synes svenskene å være «like dyktige» som SSB. Men mer interessant er det hvordan kan det ha seg at SSB-direktøren karakteriserer et innvandringsregnskap som «sårt»?
Rent prinsipielt
I DN-intervjuet sier Meyer at det «rent prinsipielt er grunn til å diskutere hvilke spørsmål man ønsker å få svar på.» Smak på den. Det er vel få felt som er så politisk betent som innvandring og integrering, og der fakta, synsing, tro, håp og følelser surres sammen i en uoversiktlig smørje. Bare se på Meyer selv. Under folkevandringskrisa omtalte hun konsekvent alle som flyktninger. Om hun har justert dette etter at det er dokumentert at mange er økonomiske migranter vites ikke, men vi kan antakelig være sikker på at fikk hun bestemme ville ikke det heller kommet på bordet. Sånn «rent prinsipielt».
Nettopp den utilfredsstillende dekningen på området burde tilsi at SSB-direktøren i seg selv vurderte dette som tjenlig statistikk som er av viktighet for det norske samfunnet. For hvordan skal ellers dette feltet styres? Etter hva SSB-direktøren mener er mest formålstjenelig? Svaret på det siste er visstnok, og begredelig nok, ja:
– SSB har tall for å vise veldig mye av dette. Samtidig mener jeg vi må vi utøve et skjønn, med tanke på å ikke stigmatisere ulike grupper for mye. Vi kunne også regnet på hvor mye uføretrygdede koster det norske samfunnet og hvor mye utviklingshemmede koster. Det er ikke sikkert at vi ønsker å dra opp de debattene, sier Meyer.
Hun mener det er byrået selv, og ikke politikerne, som bør sette premissene for hvor detaljerte spørsmål byrået skal forsøke å besvare.
– Jeg mener at jeg som leder av SSB, sammen med mine ledere, må utøve en slik skjønnsutøvelse, sier Meyer.
Rolleblanding og selvhevdelse er virkelig en av Meyers kvaliteter. For øvrig vet vi hva uføretrygde og utviklingshemmede koster, det er nemlig slik våre politikere styrer for fremtiden. Da må en ha kontroll med utviklingen. Men Meyer har kanskje ikke fått med seg en av de mange debattene om antallet som er mer eller mindre utenfor arbeidsmarkedet? Om økningen av uføre, særlig blant unge, og de mange tiltak som diskuteres?
Uff da, enda et uønsket oppdrag
SSB-direktør Meyers negative holdning til innvandringsregnskap er mer enn oppsiktsvekkende. At hun samtidig beklager at det er kommet på dagsorden, for da blir det «vanskelig å si nei til å gjøre det flere ganger», trygger heller ikke denne statistikken og analysen for fremtiden. For hør så:
– Når vi først har gjort det, så binder det også meg som direktør til at vi må gjøre det så godt vi kan, sier Meyer.
Hva mener Meyer med «at vi må gjøre det så godt vi kan»? Når vi vet at hun diskrediterte sine forskere i forrige runde, kan det tyde på at vi denne gangen skal få Meyers «milde hender» til å stryke rapporten i hennes retning? Det var vel kanskje derfor Meyer trenerte krav i tildelingsbrevet for 2016. Der het det at «For bl.a. å støtte utvalget som skal på langsiktige konsekvenser av innvandring, bør SSB tidlig i 2016 sette av tilstrekkelige ressurser til å analysere hvordan innvandring påvirker offentlige finanser på lang sikt.» Men i ma samme år hadde eksperten i SSB på dette feltet, Erling Holmøy, ikke har sett snurten av én krone. – Tiden begynner å løpe ut, sa Holmøy.
Justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) bør ha et årvåkent øye med bestillingene som gis SSB
Like galt synes nok Meyer det er at SSB nylig har fått i oppdrag fra Justisdepartementet å utarbeide statistikk (og analyse) for kriminalitet og innvandrere. Da FrPs stortingsgruppe bestilte slik statistikk tidligere, nektet Meyer. Det er ikke første gang at SSB nekter å ta oppdrag for det de måtte mene er «sensitiv statistikk», det samme har HRS opplevd, men det må kalles spesielt når folkevalgte på Stortinget avvises på en slik måte. Like galt var det da SSB-direktøren skjønte at statistikk-nektingen til FrP ikke ble overveldende mottatt av offentligheten, og dermed tok en svensk én: Overpriset seg. Så kan en jo legge til at dette er tall som årlig publiseres i Danmark, mens Sverige sluttet med slik statistikk i 2005.
Diskursen med FrP handlet om at FrP ønsket kriminalitetstall ut fra innvandreres fødeland. Meyer mente det heller burde være tall ut fra statsborgerskap. Forskjellen er åpenbar, men begrunnelsen til Meyer er syltynn:
– Vi mener at vi da også fanger opp de som bare kortvarig oppholder seg i landet og som ikke er blitt bosatt eller har fått akseptert sin asylsøknad, sier Meyer.
Til dette finnes andre variabler: botid, asylsøker, illegale innvandrere, flyktninger (som er status hvis positivt svar på asylsøknad). Fødeland er noe annet. Så er spørsmålet hvordan SSB-direktøren vil forsøke å vri seg unna denne gangen.
I desember ble det imidlertid klart at byrået i løpet av året skal utarbeide to rapporter, «Kriminalitet blant innvandrere i Norge» og «Botid og kriminalitet blant innvandrere i Norge», for Justisdepartementet. I rapportene skal SSB se på kriminalitet blant innvandrere i Norge og sammenhengen mellom kriminalitet blant innvandrere og hvor lenge de har bodd i Norge.
Det er å håpe at oppdragene er langt mer spesifisert enn dette, hvilket jeg vil anta. For når det gjelder den nye SSB-direktøren må en åpenbart væpne seg til tennene med bestillerkompetanse.