Etter at boken min, Islam. Den 11. landeplage, så dagens lys i november 2015, har jeg holdt foredrag land og strand rundt. Det har vært stinn brakke og en fantastisk mottagelse av et meget oppegående publikum ved flere anledninger, sist på mandag og onsdag. Flere av møtene har vært lukket, og selv om en ikke har sitatrett fra lukkede møter, skal jeg likevel røpe følgende: Blant publikum på et lukket møte denne uken var det en person med nært kjennskap til Brorskapet og dets bastion, Egypt. Han bekreftet til fulle min fremstilling av Brorskapet som ideologisk «skrekkelig», for å bruke hans benevnelse.
Tålmodig og i det skjulte
Brorskapet er vanskelig å identifisere. Deres mannlige medlemmer er typisk vestlig kledd, har kort skjegg, de er intellektuelle, og meget dyktige til å manipulere oss vestlige/ikke-muslimer ved bruk av «plussord», ord som skal smøre våre hjerter: Dialog, toleranse, respekt, forståelse, demokrati, gjensidighet, – og du kan selv fylle ut den «pene» listen videre.
Klassisk Brorskaps-profil, Basim Ghozlan.
Den amerikanske terroreksperten Lorenzo Vidino forklarer Brorskapets strategi slik: «Den lange veien mot sharia». Mens salafistene, som Islam Net i Norge, er utålmodige og åpne om sitt mål om et kalifat, jobber Brorskapet for det samme målet, men opererer i kulissene med en stor porsjon tålmodighet. I Norge mener jeg at Brorskapets bastion er sentrert rundt Basim Ghozlan og Rabitamoskeen i Oslo, også kalt Det islamske forbundet. Dette miljøet står nå bak en rekke oppkjøp av eiendommer i Norge, der det etableres moskeer. Tentaklene brer om seg, fra Alta til Drammen, Sandefjord og Larvik. Pengene kommer trolig fra Midtøsten, og våre politikere forstår ikke hva som reiser seg rett foran øynene på dem.
Her er et styremedlem i Rabitamoskeens Amanastiftelsen, Melioui (venstre), i hyggelig selskap med Brorskapets åndelige leder, Yusuf al-Qaradawi. Prøv å se for deg en viss Storhaug i hyggelig passiar med lederen av den svenske Motstandsbevegelsen, og mediene bare gjesper…
At man kan miste nattesøvnen av mindre, burde være innlysende. Hvis man bryr seg om det åpne, frie demokratiet, vel og merke.
Aktive i 40 år
En ny rapport slår fast at Brorskapet har vært aktive i Sverige siden 1970-tallet. Rapporten er signert offisielt hold: Myndigheten for samfunnsbeskyttelse og beredskap (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, MSB).
Rapporten bekrefter hva noen av oss har advart om år ut og år inn: Den 3.verden-romantiserende venstresiden har «fungert som verdslig støtte» til dette islamistiske nettverket, og etableringen av Brorskapet har skjedd gradvis gjennom innvandringen. Brorskapets propagandamaterial i Sverige kan spores tilbake til 80-tallet. Som i skriftet «Å forstå islam», der Brorskapets klassiske ideologiske holdninger fremkommer.
«Skriftet inneholder alle de ideer som MB (Det muslimske brorskapet) er kjent for, og det angir dessuten metoden for hvordan omdanning av et samfunn i islamistisk retning bør foregå», skriver rapportørene, som er ingen ringere enn sosialantropolog Aje Carlbom og terrorforsker Magnus Norell. Den tredje er Pierre Durrani, en avhopper fra Brorskapet. Vi snakker altså faglig tyngde.
Jenter og kvinner i sentrum for islamiseringen
Vi som har advart om at økende tildekking av jenter og kvinner er helt avgjørende for islamisering av et samfunn, har gjerne blitt omtalt som både islamofobe og hysteriske. Hijab, eksempelvis, er jo bare et skaut, må vite. Nei, det er ikke det. For ti år siden skrev jeg boken Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme. Det ble et spetakkel av en annen verden. Fra det vante holdet: venstresiden, som den svenske rapporten altså peker på som en medhjelper til Brorskapets strategi om å etablere seg i det stille og skjulte. Kan vi forvente nye toner fra den «feministiske» venstresiden? Er det fremdeles «kjekt» med tilsløring av jentebarn og kvinner? Skal man ta innover seg det enkle, med riktige budskapet: Dess mer tildekking av det kvinnelige kjønnet, dess mer ufrihet og islamisering av et samfunn? Kan det vi kaller solidaritet få nye føtter å gå på, for ikke å snakke om omtanke for fremtidens generasjoner?
Forventet slakt
Forskere i Sverige står frem, rekke på rad, og slakter rapporten. Det er så forutsigbart at mine øyelokk ikke beveger seg en millimeter. I Norge har vi jo forskere som har beskrevet Brorskapet som KrF i Lyngdal på 50-tallet (sic!). Da handler det om Bjørn Olav Utvik og Henrik Thune, sistnevnte utenrikspolitisk rådgiver for Jonas Gahr Støre, da Støre var Utenriksminister. Betryggende? Selvsagt ikke, men det er slik vårt lederskap har forholdt seg gjennom årene til islams mørke sider. En grenseløs og utilgivelig naivisme.
And they get away with it.
Støres tidligere rådgiver, Henrik Thune, mener Brorskapet er en ufarlig gruppe ala KrF på 50-tallet. Slik har disse «ekspertene» fått holde på med år ut og år inn.
Dette har kostet oss dyrt. Den såkalte «integreringen» går selvsagt fullstendig i stå når Brorskapets anti-integrerings-ideologi får fotfeste. Det er så innlysende at selv de mest tanketomme bør klare å se tegningen.
Men rapportørene får støtte fra et vektig hold, terrorforskeren Magnus Ranstorp.
Skal følge sine egne regler
Rapporten viser til det allerede nevnte skriftet, «Å forstå islam». Skriftet sier blant annet at muslimer skal «underkaste» seg hele den islamistiske pakken for levesett. «Jenter skal kontrolleres hardt», skriver rapportørene.
Her kommer Dagbladets Martine Aurdal skliene inn i tankene, som mer enn villig tok på seg både hijab og tok av seg leppestiften for et «arabisk TV-team». Jeg har ikke registrert at hun syv år senere har skjønt noe som helst av hvilken antikvinnekamp som foregår rett foran nesen hennes, og som hun er en aktiv del av.
I ovennevnte skrift sies det at muslimer skal følge «andre regler» enn sine verdslige medborgere. Muslimske organisasjoner i Sverige «oppfordres til å mobilisere sine krefter i en riksdekkende islamsk informasjonskampanje. Det oppfattes som en religiøs plikt å spre islam». Det hele er meget godt organisert, et varemerke til Brorskapet:
Muslimska Brödraskapet i Sverige är organiserat i ett råd, en shura som har en ledare, amir. Detta råd kan bestå av ett dussin personer och dess ledare roteras med jämna mellanrum. Dessa medlemmar är sin tur organiserade i små enheter på 5-10 medlemmar som utgör en usra (familj) med vilka regelbundna veckovisa möten sker där man främst reciterar koranen, ber och talar om andliga spörsmål.
Ja, nettopp: Et brorskap og et søsterskap.
Slår hardt tilbake
Terrorforskeren Magnus Norell slår kontant tilbake mot forskere som prøver å undergrave rapporten, som er en «kortere forhåndsstudie». Norell mistenker forskerne for å skjemmes over egen tilkortkommenhet:
– Her har vi en gjeng med forskere som har sittet på universiteter og høgskoler, betalt av det offentlige, og ikke i det hele tatt er interessert i trolig verdens viktigste islamistiske organisasjon gjennom alle år. Og så når noen gjør det, blir det et voldsomt liv. Det lukter litt … at de skammer seg, slik reven sa det om rognebærene; syrlige, sier Norell.
Jeg har ikke anledning i dag til å lese rapporten i sin helhet, men jeg kan love leserne at det skal gjøres grundig i helgen, og jeg kommer tilbake med ny kommentar om hva som tegnes opp og avdekkes. La oss håpe at islams mørke sprekker opp ved at lyskasterne rettes mot det, inkludert Brorskapsmiljø i Norge. Det fortjener vi som hegner om friheten.