London kjenner de fleste av oss. Metropolen er ikke langt unna Norge, og nå er den enda nærmere. Vi forstår at ondskapen som utfoldet seg i går, like godt kan skje i norske byer. De trenger kun en kniv, en machete, en bil, og så er det gjort. Men dette skal ikke splitte oss, melder Aftenposten. Hvem er oss?
-Hvor som helst
President Erdogan sa det slik til pressen i Ankara samme dag som fem mennesker ble drept og 40 ble kvestet: Hvor som helst i verden kan ikke europeere gå trygt på gaten:
«If Europe continues this way, no European in any part of the world can walk safely on the streets. We, as Turkey, call on Europe to respect human rights and democracy,» Erdogan said at event for local journalists in Ankara.”
Dette sier altså mannen, som mer og mer likner en viss mann på 30-tallet, på årsdagen for det vanvittige simultanangrepet på tilfeldige mennesker i Brussel i fjor. Menneskerettigheter og demokrati, altså. Vi europeere kan forvente oss døden i hvilken som helst gate. Intet mindre.
Eller som vår egen utenriksminister sier det: – Vi må venne oss til dette, altså til terror.
Her er det bare å minne om IS’ talsperson som i 2014 oppfordret «sine kvinner og menn» til å drepe oss på hvilken som helst måte:
«Det beste du kan gjøre er å anstrenge deg for å drepe en vantro, fransk, amerikansk, eller hvilken som helst av deres allierte… Knus hodet hans med en stein, slakt han med en kniv, kjør over han med en bil, kast han fra en høyde, strupe han eller forgifte han.”
Slik ser det ut. Det er nådeløst og det kan skje i enhver europeisk gate.
-Om islam ljuger vi
The Telegraph har følgende melding til det britiske folket: We must deny terrorists the disproportionate reaction they seek from us. Altså skal vi late som ingenting. Vi skal fortsette å gå i de samme gatene, fortsette å late som om vi ikke er rammet av et sivilisasjonssammenstøt. For det er det vi er. I hodene på de onde er det krig. De vil drepe oss. Så mange som mulig. Og politikere og medier står i full benektelse, full cover up. Man våger ikke å gripe kjernen: Islams iboende vold fra Muhammeds maktperiode i Medina, har igjen innhentet oss. De av oss som kan noe om historien vet hva årene 711, 732, 1453 og 1683 forteller. Historien gjentar seg – om enn med andre uttrykk og midler.
Appeasment blir svaret fra MSM og politisk ledelse. Hvorfor? Den tidligere britiske statsråden for De konservative på 80-tallet, George Walden, sa det slik i sin tid (2006) om hvorfor politikerne (og mediene) ikke snakker sant om islams antisivilisatoriske trekk:
«Jeg ville vært til de grader alarmert av situasjonen (rundt islam i Europa, min anm.), at jeg ville gjort alt i min makt for å late som om den var under kontroll. Det er opp til politikerne å spille søt musikk under en krise, og det er opp til folk å forstå at det er lite annet regjeringer kan gjøre. Det de i alle fall ikke kan si, er at vi står overfor en trussel som vi ikke ser noen ende på fordi den i bunn og grunn skyldes et sivilisasjonssammenstøt. Vi fortalte sannhetene om IRA, men om det islamske problemet lyver vi.» *
Nettopp. Man er livredde for å ta innover seg virkeligheten, for da måtte det jo også handles realpolitisk.
-Rammet av en kulturell katastrofe
Charlie Hebdos tidligere redaktør, Phillipe Val, formulerte seg nådeløst presist for to år siden:
«Vi er rammet av en kulturell katastrofe. … Hold opp med å hykle, se tingene i øynene, dere vil ære muslimene ved å gjøre det. Den europeiske ideen er den eneste som er levedyktig. Kulturelt, politisk, økonomisk, hvis man vil eksistere. Og det er den ideen som er truet.»
Den er ikke bare truet, den er under fullt angrep.
Hvor mange flere liv må gå tapt før vi får en proporsjonal reaksjon mot de dødelige kreftene? Sikkerhetstjenestene i de ulike europeiske landene, Norge inkludert, har titusener av navn på blokkene sine. Skal de fortsatt være «en del av oss», eller skal de tas full kontroll over?