Vi skrev om VG-saken for en uke siden, og da bestemte Rita Karlsen seg for å være «slem» med VG, fordi avisen helt ukritisk fremstiller hovedkilden, Nihana Ali, som et hjelpeløst offer. I dag skal jeg være «slem», for det er noe spesielt at en 29 år gammel syrisk kvinne i hijab, etter ti år i Norge har født fire barn (to, tre, seks og syv år), og aldri har vært gift, i henhold til offentlige registre. Ali kom altså til Norge i 2007 og søkte asyl. Hun har ikke lært seg norsk, fordi «mye av tiden har gått med til å være hjemme med barna», og hun har således aldri hatt inntektsgivende arbeid i Norge.
Gift etter sharia?
En muslimsk kvinne i hijab og med barn – men uten en ektemann – burde fått varsellampene i VG til å blinke. Det gjorde de kanskje, men journalisten valgte muligens å se bort fra et slikt sentralt poeng? Eller journalist Silje S Skiphamns kan ikke islam?
Og barna er som alltid helt uskyldige ofre for foreldres valg.
I henhold til Folkeregisteret har Nihana født alle de fire barna utenfor ekteskap og hun har aldri vært gift i Norge. Barnefaren kom til Norge samme år som henne, i 2007, og har oppgitt at han er fra Gaza (dette var før krigen i Syria blusset opp), forteller våre kilder.
Barnefaren (38) har heller aldri vært i arbeid. Han har vært anmeldt for familievold (henlagt), fått forelegg for narkotikaforbrytelser, er registrert for slåssing, bråk og fyll i det offentlige rom. I tillegg er han flere ganger tatt for å kjøre bil uten gyldig førerkort, forteller kildene videre.
Var dette interessant informasjon for leserne i forhold til å forstå bedre hvorfor Nihana Ali og fire barn havner i det fattige sjiktet i Norge? Men hun og barna kunne antakelig vært enda fattigere om hun og barnefaren var gift etter norsk lov. Som enslig forsørger utløser man jo en rekke økonomiske fordeler.
Tankene går til debatten om vi har parallelle samfunn i Norge. Jeg mener ja, og jeg mener dette eksemplet antakelig viser akkurat det: Man gifter seg i moskeen, og man skiller seg i moskeen, og man inngår flerkoneri i moskeen. For eksempel. Vitterlig en parallell verden, der barna ofte blir ofre for foreldres selvvalgte situasjon. Og vi skattebetalere belastes.
Heldigvis ikke forbudt
I HRS har vi alltid lett med lys og lykter etter løsninger på «utfordringer», og kun en eneste gang har vi måttet stange hodet i veggen: Hvordan stoppe trygdemisbruk ved at man gifter seg etter sharia, og skiller seg etter norsk lov, men beholder den islamske ekteskapskontrakten, og i begge tilfeller føder barn med samme mann som «enslig forsørger»? I Norge er det heldigvis ikke straffbart å ha et seksuelt forhold utenfor ekteskapet. Så det eneste man kan gjøre er å DNA-teste barna som fødes opp mot det man antar kan være barnefaren. Men da kan det «skilte» paret kun svare: «Det var en glipp», eller «vi prøvde å få til samlivet igjen». Det eneste man da sitter igjen med er at barnefaren i det minste er registrert og skal betale bidrag (hvis han har arbeid, og det er ikke tilfellet i denne saken). Mor er like fullt «enslig forsørger» i henhold til trygderegler.
Islam «utfordrer» tillitssamfunnet og våre system.