Vi satte kjønnslemlestelse på dagsorden allerede i 2003 i boken Feminin integrering. Vi fortsatte med flere rapporter, ja, vi dro helt til Gambia for å dokumentere at norskfødte jenter blir kjønnslemlestet, og vi klarte det.
Men har arbeidet fått konsekvenser? Karita Bekkemellem gjorde alt hun kunne som statsråd på midten av 2000-tallet for å få gjeninnført helkroppundersøkelsen også av jenter. Bekkemellom ble valset over av Sylvia Brustad, helseminister den gang, som kjørte et råttent løp sammen med Institutt for samfunnsforskning (ISF). Dette spillet ble til et kapittel i boken Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge. Summert opp i to setninger: Brustad og ISF prøvde å lure oss med at kjønnslemlestelse var på retur, uten at man noen gang har visst noe som helst om omfanget. Altså var konklusjonen at alle de myke tiltakene (dialog og informasjon) fungerer forebyggende.
HRS sitt fortsatte press førte så til at det ble innført såkalte frivillige helseundersøkelser av jentebarn fra land der 30 prosent eller flere av jentene kjønnslemlestes, og som overhodet ikke har fungert. Politikerne har gjort alt de har kunnet for å slippe å ta i realpolitisk i ubehaget.
Ofrene er jentene. Ofrene er også deres potensielle kjærester. Det å ikke klare å beskytte vergeløse barn fra rituell avskjæring av ytre kjønnsorgan er så grotesk at ord blir fattige. Et stort verre signal til jentene som en dag forstår hva som faktisk er blitt gjort med dem om at de ikke tilhører fellesskapet, kan man knapt sende ut. Hvordan skal disse jentene kunne ha tillit til storsamfunnet, ledet an av politikerne?
Andre saken i USA
USA fikk en lov mot kjønnslemlestelse i 1996. Først i 2006 kom den første saken for domstolen. En etiopisk far ble dømt for å ha sørget for lemlestelse av en to år gammel datter. I 2010 fattet den amerikanske barnelegeforeningen (American Academy of Pediatries) et vedtak om at barneleger skal kunne utføre en mindre kjønnslemlestelse av jenter for «å tilfredsstille kulturelle krav». Et «rituelt kutt, slik som «å prikke eller kutte i huden ved klitoris», hette det. Dette som et alternativ til tradisjonell kjønnslemlestelse utført av ufaglærte. Ja, du leste riktig.
Legen Jumana Nagarwala. Neppe tilfeldig hva som er på hodet.
I 2016 ble det anslått av en halv million jenter og kvinner i USA enten var lemlestet eller stod i fare for det samme.
Nå ser det ut til at skuta endelig snur, og det er antakelig ikke tilfeldig at det skjer med Trump som president. Trump har gått ut mot radikal islam som han vil bekjempe. Kjønnslemlestelse kan absolutt gå inn i kategorien «radikal islam», og statsadvokater og andre i posisjon vet at de vil ha politisk støtte fra topphold.
Saken mot Nagarwala, som snakker gujrati (antakelig er hun fra indiske Gujrat), handler konkret om to jenter som i alderen seks år skal ha blitt lemlestet av henne. Jentene har selv identifisert legen i en alder av syv år. Både legen og foreldrene skal ha bedt jentene om å tie om overgrepene.
Vår monomane sexfiksering?
Overgrepet er vanvittig. Den ene jenta fortalte FBI dette:
»She said that she ‘got a shot,’ and that it hurt really badly and she screamed. (…) (The girl) said that after the procedure, she could barely walk, and that she felt pain all the way down to her ankle,’ the agent continued.
At Vesten har snudd ryggen til det, er knapt til å tro, men ser vi tilbake på hva som er sagt gjennom årene fra akademia blir man egentlig ikke så overrasket. Antropolog Thomas Hylland Eriksen har eksempelvis kategorisert «afrikansk omskjæring», og de i Vesten som ønsker å stå opp mot barbariet, slik:
«Det modigste standpunktet til omskjæring er uten tvil argumentet om at vår egen sterke interesse for fenomenet skyldes en monoman seksualfiksering innen vår kultur, en interesse som slett ikke deles med andre folkeslag.»
Så er det selvsagt helt motsatt: Det handler om disse kulturenes monomane seksualfiksering av jenter og hvilke groteske midler man er villig til å ta i bruk for få kontroll på jenter og kvinners seksualitet, altså ødelegge den.
La oss håpe saken i USA fører til livstids fengsel. Det vil i så fall være et historisk veiskille for vergeløse barn og oss som har stått ved deres side gjennom årene.
Et tankekors: Med ny regjering i Norge har vi ikke fått en ny politikk på feltet. Vårt forslag om lovendring ved å ansvarliggjøre foreldrene ved avdekket lemlestelse, ligger i skuffen hos justisminister Per-Willy Amundsen. Hos Bent Høie, helseministeren, ligger vårt forslag om å gjeninnføre helkroppundersøkelsen også for jenter, også i en skuff. Ja, de skal leve med det, og vi skal påminne dem om skammen hver eneste gang vi har anledning, som da Erna Solberg som statsråd var «rystet» over stortingsvedtaket HRS fikk gjennom i 2005 om helkroppundersøkelser.
FGM charge for Detroit doctor Jumana Nagarwala in US first