Likestillings- og diskrimineringsnemndas fattet et vedtak i sak 2/2017 der nemnda konkluderer (dissens 4-1):
«Blidensol sykehjems uniformsreglement er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion.»
Jeg har tidligere skrevet en vurdering relatert til arbeidsgivers og pasienters rettigheter og behov ifm med pleieuniformen i helsevesenet i forbindelse med LDOs vedtak. Som det fremgår av diskrimineringsnemndas vedtak, så har de ikke funnet grunn til å vurdere nærmere pasientenes rettigheter eller sykehuset sine anførte begrunnelser. I stedet har nemnda tatt kontakt med Stavanger kommune, som ikke er part i saken og som Blidensol sykehjem er i en arbeidskonflikt med, vel vitende om at de har engasjert seg kraftig offentlig i denne saken for å få et svar de åpenbart må ha visst på forhånd. Det er trist fordi hensynet bak en pleieuniform strekker seg langt utenfor lille Blidensol sykehjem.
Jeg går ikke nærmere inn på begrunnelsene for hvorfor nøytral uniform i helsevesenet er nødvendig, da dette er grundig gjennomgått tidligere. Jeg vil imidlertid gå inn på nemndas anførte foreliggende diskrimineringsgrunnlag.
Det fremgår at nemnda la til grunn at et uniformsreglement utgjør indirekte diskriminering på grunn av religion eller livssyn. Nemnda har imidlertid ikke vurdert kriteriene for å etablere om det foreligger indirekte diskriminering, men kun fastslått at siden religionsutøvelse blir begrenset av et generelt uniformskrav, så foreligger indirekte diskriminering.
Jeg tenkte derfor jeg skulle skrive litt nærmere hva som kjennetegner indirekte diskriminering, og således vise hvorfor nemndas vedtak er feil og burde prøves for domstolene.
I og med at det foreligger en fersk dom fra EU-domstolen synes dette som et naturlig sted å starte.
Blidensol
I klagesaken mot Blidensol foreligger som kjent en identisk situasjon som EU-domstolen vurderte i sak C-157/15, G4S Secure Solutions. Vurderingstemaet der var følgende:
“Should Article 2(2)(a) of Council Directive 2000/78/EC of 27 November 2000 [establishing a general framework for equal treatment in employment and occupation] be interpreted as meaning that the prohibition on wearing, as a female Muslim, a headscarf at the workplace does not constitute direct discrimination where the employer’s rule prohibits all employees from wearing outward signs of political, philosophical and religious beliefs at the workplace?”
Sagt på norsk: Er et uniformsreglement der de ansatte blir underlagt et generelt forbud mot å benytte synlige politiske, filosofiske og religiøse symboler på arbeidsplassen å anse som direkte diskriminering av religion?
Domstolen konkluderte at nei, det er ikke direkte diskriminering. På samme måte er det klart at det ikke foreligger direkte diskriminering i Blidensol sitt tilfelle, noe nemnda da også konkluderte.
Men så tok domstolen opp spørsmålet om indirekte diskriminering. EU-domstolen sier (min utheving):
“The Court notes that it is not, however, inconceivable that the national court might conclude that the internal rule introduces a difference of treatment that is indirectly based on religion or belief, should it be established that the apparently neutral obligation it encompasses results, in fact, in persons adhering to a particular religion or belief being put at a particular disadvantage.”
Her presiserer altså EU-domstolen at selv om det ikke foreligger direkte diskriminering så kan det likevel foreligge indirekte diskriminering dersom den nøytrale regelen har den virkning at personer tilhørende en bestemt religion eller tro, blir dårligere stilt enn andre. I nemnda sin redegjørelse side 21 så hopper nemnda over kriteriene for om indirekte diskriminering foreligger, men presumerer at indirekte diskriminering foreligger for deretter å vurdere unntakene som likevel kan medføre at et etablert indirekte diskriminerende forhold, likevel er lovlig. Slik kan de konstruere at vedtaket er i tråd med EU-domstolens syn.
Men la oss se på kriteriene som nemnda så beleilig hoppet over å vurdere.
Hva er indirekte diskriminering?
Europarådet har i sitt direktiv 2000/78/EC av 27.11.00 forsøkt å sammenfatte de Europeiske staters forpliktelser i arbeidslivet der de bl.a. viser direkte til den Europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Av formålsparagrafen fremkommer at direktivet skal være retningsgivende for diskrimineringsvurderingen i EU. Dette direktivet er hjemlet i EU-traktatens artikkel 13 og faller i utgangspunktet utenfor EØS avtalen, men Norge har valgt å implementere direktivet i nasjonal lovgivning via arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Hva som er diskriminering og indirekte diskriminering fremkommer av artikkel 2 (mine uthevninger):
Article 2 – Concept of discrimination
- For the purposes of this Directive, the «principle of equal treatment» shall mean that there shall be no direct or indirect discrimination whatsoever on any of the grounds referred to in Article 1.
- For the purposes of paragraph 1:
(a) direct discrimination shall be taken to occur where one person is treated less favourably than another is, has been or would be treated in a comparable situation, on any of the grounds referred to in Article 1;
(b) indirect discrimination shall be taken to occur where an apparently neutral provision, criterion or practice would put persons having a particular religion or belief, a particular disability, a particular age, or a particular sexual orientation at a particular disadvantage compared with other persons unless:
(i) that provision, criterion or practice is objectively justified by a legitimate aim and the means of achieving that aim are appropriate and necessary, or
(ii) as regards persons with a particular disability, the employer or any person or organisation to whom this Directive applies, is obliged, under national legislation, to take appropriate measures in line with the principles contained in Article 5 in order to eliminate disadvantages entailed by such provision, criterion or practice.
I forarbeidene til Diskrimineringsloven NOU 2009-14 – Et helhetlig diskrimineringsvern, side 42 er det definert hva indirekte diskriminering er for noe (mine uthevninger):
«Med indirekte diskriminering forstår utvalget enhver tilsynelatende nøytral handling som fører til at noen grupper stilles dårligere enn andre. Begrepet indirekte diskriminering er definert i flere av diskrimineringslovene. Forenklet kan en si at poenget med begrepet indirekte diskriminering er at også «lik» behandling som får ulik virkning for ulike grupper, omfattes av diskrimineringsbegrepet.»
Lik behandling som gir ulik virkning for ulike grupper innenfor et diskrimineringsgrunnlag er indirekte diskriminering. Motsatt så er samme virkning for ulike grupper, altså ikke indirekte diskriminering. For at det skal foreligge forskjellsbehandling må nødvendigvis noen grupper stilles dårligere enn andre, og denne forskjellen i virkning må være innenfor en «diskrimineringsgruppe».
Indirekte diskriminering blir deretter nærmere redegjort for med 3 kriterier:
- «Indirekte diskriminering kjennetegnes for det første ved at forskjellsbehandlingen skjer på et nøytralt grunnlag, det vil si et grunnlag som ikke er lovfestet/ forbudt (diskrimineringsgrunnlag). Det kan for eksempel være tale om å legge vekt på ansiennitet ved lønnsfastsettelse. Dette vil kunne ramme yngre eller kvinnelige arbeidstakere, fordi yngre eller kvinner vil gjerne ha kortere ansiennitet enn eldre eller mannlige arbeidstakere (kvinner på grunn av permisjoner, fravær og avbrudd fra arbeidet i tilknytning til fødsler og omsorg for barn).»
- «Et annet kjennetegn er at forskjellsbehandlingen får skjev virkning for en bestemt gruppe sammenliknet med andre. Både faktiske virkninger og mulige virkninger er relevante.»
- «Et tredje kjennetegn er at den skjeve virkningen for gruppen har sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag. Den skjeve virkningen må gjelde en gruppe som har til felles en egenskap eller et forhold som faller under et av diskrimineringsgrunnlagene.»
Som man ser her, er EU-direktivet helt i overenstemmelse med de 3 vilkårene definert i forarbeidene NOU 2009-14 side 42 til diskrimineringsloven.
La oss så vurdere vilkårene som fremkommer over for å kunne etablere om det foreligger indirekte diskriminering
Det må for det første altså foreligge en forskjellsbehandling, altså at noen blir behandlet dårligere enn andre. Denne forskjellsbehandlingen må også være av en viss størrelse.
I Prop.88 L (2012-2013) kapittel 2 defineres diskriminering slik:
«Diskriminering som rettslig begrep er usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag. Et diskrimineringsgrunnlag er et kjennetegn forbundet med en person som brukes som grunnlag for å behandle en person forskjellig fra andre personer i en tilsvarende situasjon.»
Det er ingenting i denne saken som indikerer at noen blir behandlet dårligere enn andre. Det foreligger ingen diskriminering eller forskjellsbehandling av medlemmer i en religion fremfor en annen religion, eller forskjellsbehandling mellom religiøse og ikke religiøse eller ateister. Uniformskravet treffer likt for muslimer som vil bruke hijab, jøder som vil bruke kalott, kristne som vil bruke kors, sikher som vil bruke turban, eller ateister eller andre som vil uttrykke sitt livssyn eller ideologi. Kravet om nøytralitet er eksakt den samme for en ateist som vil uttrykke sitt antireligiøse ståsted på en tydelig måte via klær og symboler, eller en politisk aktivist som vil uttrykke sin ideologi på samme måte.
Vilkåret om forskjellsbehandling er ikke oppfylt
I tillegg til at det må foreligge forskjellsbehandling, så må denne forskjellsbehandlingen begrunnes i noe annet enn et diskrimineringsgrunnlag.
I uniformsreglementet så står det derimot eksplisitt at religiøse plagg ikke er lov (min uthevning):
«Alle ansatte ved Blidensol sykehjem (i kontakt med beboerne) skal bruke arbeidsantrekk som er utlevert fra sykehjemmet, og det er ikke tillatt å bruke religiøse eller politiske plagg, slik som for eksempel hijab eller palestinaskjerf.»
Nemnda konkluderer hvilket diskrimineringsgrunnlag de mener foreligger, på side 17:
«Imidlertid forbyr uniformsreglementet alle religiøse plagg, og er derfor i utgangspunkt tilsynelatende «nøytralt». Nemnda legger derfor til grunn at uniformsreglementet utgjør indirekte diskriminering på grunn av religion eller livssyn»
Her foreligger som man ser feil rettsanvendelse. Det nemnda for det første sier, er at det ikke foreligger forskjellsbehandling fordi reglementet gjelder alle religiøse og politiske plagg. For det andre så sier de at diskrimineringsgrunnlaget religion foreligger.
Nemnda gjør ingen vurdering av vilkårene for indirekte diskriminering, men bare presumerer at begrensninger på religion per definisjon er diskriminering, noe de mangler lovhjemmel til.
Diskrimineringsloven er ikke en religionslov, det er en lov mot usaklig forskjellsbehandling basert på konkrete diskrimineringsgrunner. Generelle begrensninger i religionsutøvelsen reguleres ikke av denne loven. Det må foreligge diskriminering, som stiller noen grupper religioner dårligere enn andre religioner.
Vilkår nr 1 for å konkludere med indirekte diskriminering foreligger således ikke
Man må videre kunne differensiere ut en bestemt gruppe som forskjellsbehandles sammenlignet med andre. Som beskrevet ovenfor er det ingenting i denne saken som indikerer at noen blir behandlet dårligere enn andre. Det foreligger ingen diskriminering eller forskjellsbehandling av medlemmer i en religion fremfor en annen religion, eller forskjellsbehandling mellom religiøse og ikke religiøse eller ateister. Det finnes altså ingen slik konkret gruppe.
Vilkår nr 2 om at det må foreligge en skjev virkning for en bestemt gruppe sammenliknet med andre, er ikke oppfylt.
I tillegg er det et krav om at denne konkrete gruppen må være innenfor diskrimineringsgrunnlaget. Det må altså være forskjellsbehandling av en bestemt gruppe innenfor ett av diskrimineringsgrunnlagene. I eksempelet i forarbeidene vises det til ansiennitet ved lønnsfastsettelse. Hvor lenge man har jobbet et sted er ikke et diskrimineringsgrunnlag, men en bestemt gruppe (en aldersgruppe eller ett av kjønnene) får en skjev virkning av regelen pga diskrimineringsgrunnlaget alder/kjønn. Gjelder det seksuell legning, så må det være en legning som blir dårligere stilt enn andre. Gjelder det alder, må det være en konkret aldersgruppe som blir dårligere stilt. Og gjelder det religion, så må det være en konkret religion som blir dårligere stilt enn de andre.
Innenfor diskrimineringsgrunnlaget religion så må det altså være en religion/tro som blir stilt dårligere enn de andre religionene. Den anførte skjeve virkningen, forbud mot religiøse symboler på uniformen, kan altså ikke treffe alle religioner likt. For da foreligger det ikke a particular religion or belief som opplever en particular disadvantage. Da foreligger ikke kravet om ulik virkning for ulike grupper.
For at vi skal komme inn under regelen om indirekte diskriminering, så måtte det foreligge et forbud mot f.eks. bare hodeplagg eller bare smykker, slik vi har sett i EMDs vurdering i Sahin-saken eller Eweida-saken. Et generelt forbud som utelukker alle religioner fra å bruke sine symboler, er pr definisjon ikke forskjellsbehandling og heller ikke indirekte diskriminering.
Vilkår nr 3 for å konkludere med indirekte diskriminering foreligger således heller ikke.
Som dere kan se så foreligger det ikke forskjellsbehandling i denne saken, hverken direkte eller indirekte. Det foreligger likebehandling med lik virkning for ulike grupper og uniformskravet er begrunnet i hensynet til den svakeste gruppen vi har i samfunnet, pasientene.
Nemnda skriver i sitt vedtak på side 20:
«Etter flertallets vurdering, må behovet for «nøytral» uniform begrunnes i noe mer enn et ønske om at ansatte skal fremstå som sekulære overfor andre. Dersom enhver virksomhet som har et uniformsreglement, kan forby bruk av religiøse plagg, vil diskrimineringsvernet fremstå illusorisk.»
Nemnda synes å mene at all begrensning i religionsutøvelse på arbeidsplassen, er indirekte diskriminering. Men det er som det fremkommer over, ikke riktig. Å f.eks. ha et generelt forbud på en arbeidsplass mot kyssing, er ikke indirekte diskriminering av f.eks. lesbiske og gjør ikke vernet av f.eks. lesbiske illusorisk. Det behandler lesbiske likt som alle andre ut i fra prinsippet om likebehandling. Altså lik virkning for ulike grupper. Tilsvarende er det med religionsutøvelse. Det må foreligge forskjellsbehandling.
Det er jo også verdt å merke seg at konsekvensene av nemndas vedtak er diskriminering av alle andre enn de som vil uttrykke seg via hodeplagg. Øvrige religiøse og politiske plagg og symboler vil nødvendigvis bli tildekket av uniformen og følgelig bli direkte diskriminert i tråd med Sahin-saken og Eweida-saken…
Jeg har følgelig liten tro på at nemndas vedtak vil stå seg i domstolene.