Sosialøkonomiens ABC og sunn fornuft sier at dersom en sektor av et samfunn blir for kostbar, går det ut over resten av samfunnet.
Ganske innlysende for de fleste av oss.
Enhver person som ikke jobber er et problem for samfunnet, som koster mye penger. Hver innvandrer som ikke jobber er ikke bare et økonomisk problem, men blir også et kulturelt problem. (Et statement)
Du er flyktning når du forlater ditt hjemland av frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politisk mening.
Kanskje den største bløffen av alle bløffer, er bløffen om at stort sett alle asylsøkere er flyktninger. Stort sett er de velferdsmigranter.
Venstremedias innvandringspolitiske propaganda eller strategi har vært å lyve stort og holde fast ved løgnen. Jo større løgnen er, desto større er muligheten for at den blir trodd.
VG 22. april
Kun 3 prosent av migrantene som kom til Italia i 2016 var ekte flyktninger, viser ny offisiell statistikk fra UNHCR. Tallene forteller at 4 808 av 181 436 personer fikk asyl med flyktningstatus. Til tross for at de fleste ikke var flyktninger var det kun 5 000 som ble utvist/returnert i 2016. Det sier noe om tingenes tilstand.
Da er ikke illegale migranter medregnet.
Skartveit etterlyste forleden i VG om Jonas Gahr Støre kan finne sosialdemokratiske holdbare svar på hvordan Norge skal håndtere flyktningstrømmen og samtidig bevare velferdsstaten? Skartveit er bekymret for befolkningseksplosjonen i Afrika.
Skartveit: «Det er krevende med en folkevandring verden aldri har opplevd maken til. I Afrika vil det bli mer enn to milliarder mennesker innen 2050 – dobbelt så mange som i dag. Mange prøver allerede i dag å komme til Europa.»
Skartveit: «Her må sosialdemokratiet ha et svar.»
Det finnes ikke noen svar. Den sosialdemokratiske kabalen kan aldri gå opp.
En høy innvandring fra land med helt andre kulturelle trekk enn norsk kultur legger beslag på alt for store ressurser i forhold til resultatoppnåelse, i form av vellykket integrering og antall sysselsatte i arbeidslivet. Hvis innvandringen fra ikke-vestlige kulturer fortsetter i samme tempo blir nordmenn nødt til å tilpasse seg en helt ny virkelighet. Høyere skatter er uunngåelig og det blir nødvendig med dramatiske kutt i velferdsgoder som primært vil ramme de svakeste blant nordmenn.
Når Norge AS blir en kostbar paraplyorganisasjon for separate kulturer som trekker i forskjellige retninger, er det sannsynligvis begynnelsen på slutten for høy tillit, likhets- og ærlighetsnormer, samt en vilje til å gjøre sin plikt før en krever sin rett i Norge.
Det er kroken på døren for den sosialdemokratiske velferdsmodellen.
Vi trenger kompetanseheving, sier ekspertene, men egentlig finnes det få relevante og fornuftige jobber til innvandrere i dagens automatiserte samfunn. Nå blir det flere og større segregerte innvandrergrupper, som bor og lever på utsiden av storsamfunnet, som lever på bekostning av de som jobber og betaler skatt. Det vil skape en misnøye i befolkningen som vi ikke har sett maken til, ikke bare mot innvandrere, men også mot den politiske etablissementet som har skapt tilstandene.
Det blir ikke et pent skue.