Det er fortsatt relativt få asylankomster til Norge, men de siste månedene har Norge tatt imot en andel av de 1.500 asylsøkerne som er en del av EUs relokaliseringsprogram. Dette programmet deltar Norge på, noe vi egentlig ikke trengte da vi ikke er EU-medlem.
Asylsøkere og relokaliserte
I perioden januar til mars 2017 kom 1.249 asylsøkere til Norge, blant disse var 647 relokalisert fra EU-programmet. Antallet asylsøkere som kom for egen maskin til Norge var dermed 602 i denne perioden. Norge ligger an til å ta imot 1.300 relokaliserte asylsøkere i 2017, samt 3.000 kvoteflyktninger som del av avtalen om 8.000 flyktninger fra Syria som fikk flertall på Stortinget etter det famøse 10.000-forslaget fra Arbeiderpartiet.
Danmark mottok omtrent halvparten så mange asylsøkere som Norge for årets første to måneder, 458 mot 861. Dette skyldes at de norske tallene, i motsetning til de danske og svenske, også omfatter relokaliserte asylsøkere. Hvis vi holder de relokaliserte utenfor var antallet asylsøkere i denne perioden det samme til Norge og Danmark (453 mot 458), mens Sverige fortsatt «leder an». Det kom 3.737 asylsøkere til Sverige i januar-februar i år.
EMA
Norge mottar fortsatt færre enslige mindreårige (EMA) enn Danmark og Sverige. I årets to første måneder kom 45 EMA til Norge, mens 93 kom til Danmark og 218 til Sverige. I løpet av årets tre første måneder kom det 60 EMA til Norge. Det er 41 prosent færre enn på samme tid i fjor. I løpet av 2015 kom det derimot 5.500 EMA til Norge og over 35.000 til Sverige.
Som kjent har EMA skapt en rekke utfordringer, både med kritikk av mottaksapparatet, den politiske beslutningen om midlertidig opphold til fylte 18 år, mulighetene for familiegjenforening, men ikke minst til at mange EMA er kriminelle gatebarn og de problemer det i seg selv skaper Europa over.
Sekundærinnvandring
Selv om Norge mottar relativt få asylsøkere, så er det desto flere familieinnvandrede.
Utlendingsdirektoratets tall for «innvilgede familietillatelser til tredjelands borgere utenfor EU/EØS» viser at i januar og februar i år fikk 2.400 personer fra denne gruppen innvilget opphold i Norge.
Denne sekundærinnvandringen satte ny rekord i fjor, da 15.332 personer fra land utenfor EU/EØS fikk innvilget familieinnvandringstillatelse. Samme år kom det 3.400 asylsøkere til Norge. Dette henger sammen med en viss saksbehandlingstid for familietillatelser.
2,7 millioner til Europa på to år
Mange snakker om flyktningkrisen i 2015 som om den var et tilbakelagt kapittel. Men tallene for antall asylsøkere fra Eurostat viser at EU registrerte i underkant av 1,3 millioner asylsøkere i 2016. Det er bare 7 prosent færre enn i 2015 (om lag 1,4 millioner). Europa har dermed registrert i underkant av 2,7 millioner asylsøkere de siste to årene.
Utvilsomt har også den tyske forbundskansler Angela Merkels invitasjon (som hun senere har prøvd å dempe ned) fortsatt virkning. I fjor var det en markant økning i antall asylsøkere til Tyskland, fra 476.000 til 745.000. Det er en økning på 56 prosent. Det gir at Tyskland har mottatt over 1,2 millioner registrerte asylsøkere de siste to årene. Noe av økningen i 2016 kan henge sammen med rot og etterslep i registreringen, da det tyske mottakssystemet brøt sammen. Til denne historien hører også med at selv om Tyskland mottok flest asylsøkere i antall, så lå de i 2015 «bare» på syvende plass i forhold til innbyggertallet. Her ledet Ungarn an, med hele 17.699 per million innbygger i Ungarn mot 5.441 per million innbygger i Tyskland. Norge lå på en fjerdeplass med nesten 6.000 per million innbygger.
For Norge sin del kan mye tyde på at vi slipper lettere unna det høye migrasjonspresset ved å være et destinasjonsland langt i nord, samtidig med at vi ikke kan se bort fra at hvilke signaler som sendes kan ha stor effekt. Nedgangen i antallet asylsøkere for Norge sin del fra 2015 til 2016 var på 89 prosent, fra 31.110 til 3.485, ifølge Eurostats tall (dette gjelder asylsøkere registrert for første gang og avrundede tall). Dermed hadde Norge høyest nedgang i antall asylsøkere av samtlige EU-land, fulgt av Finland og Ungarn (begge med 83 prosent) og Sverige (82 prosent). Men som vi ser av tabellen er det stor variasjon i antall registrerte asylsøkere blant de ulike landene. Av de 32 landene var det nedgang i antall asylsøkere for 17 land, mens 15 land hadde en økning fra 2015 til 2016.
Antall registrerte asylsøkere 2015 og 2016, samt prosentvis endring. Kilde: Eurostat
Status innvandring 2016 for Norge
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for nettoinnvandring (inn- og utvandring) for 2016 viste at den samlede nettoinnvandringen til Norge falt til 26.000 i 2016. Til sammenligning lå den i toppårene 2011 og 2012 på om lag 47.000. Samtidig var nettoinnvandringen i 2016 fra ikke-vestlige land rekordhøy med 25.300 (inkluderer statsløse). Dette er den klart høyeste ikke-vestlige nettoinnvandringen som noensinne er registrert til Norge. Den forrige rekorden er fra 2011 med 19.300 ikke-vestlige.
Forklaringen er de høye asylankomstene høsten 2015. Mange av disse fikk først opphold i 2016, samt de av dem som har fått familiegjenforening.
Norge har altså aldri før tatt i mot flere ikke-vestlige innvandrere enn i fjor, og det vil få ettervirkninger i flere år framover.
På samme tid var det et stup i nettoinnvandringen fra vestlige land (inkluderer EØS, nordiske land, fra 11.000 i 2015 til kun 785 i 2016. I toppåret 2011 var nettoinnvandringen fra vestlige land på hele 32.400.
Dette gir at hele 97 prosent av innvandringen til Norge i 2016 kom fra ikke-vestlige land.
Migrantsituasjonen er uforutsigbar, men det går mot sommer, hvilket er høysesong for migranter som tar sjøveien til Europa. Sannsynligheten taler for at trafikken over Middelhavet vil øke voldsomt, ettersom en økning allerede er registrert: ved slutten av mars hadde 22.000 asylsøkere ankommet Italia, mens det per 19. april var steget til hele 37.000 (UNHCR). Til sammenligning kom rundt 18.500 i perioden januar-mars i fjor. Italienske medier og hjelpeorganisasjoner frykter at opptil 250.000 asylsøkere vil ankomme Italia i år. Østerrike har nå bedt om at Middelhavsruten stenges.
Så er spørsmålet hva Tyrkias president Erdogan kan finne på.